Barrierer som virus må passere fot å komme inn i og ut av celler
De fleste celler som kan inneholde virus har en cellevegg som liger som et beskyttende lag utenfor plasmamembranen beskytter celleinnholdet og fungerer som strukturelle enheter og motstår osmotisk trykk inne i cellene. Celleveggen virker som et filter for hvilke molekyler som kan komme inn og ut av cellene og finnes hos bakterier, planter, alge,, sopp og protozooer. Hvordan celleveggen er bygget opp og hvilke molekyler den er bygget opp av blir brukt som et av kriteriene for kategorisering av organismegrupper, for eksempel Gram-positive eller Gram-negative bakterier, eller vegger med cellulose, hemicellulose, pektin og lignin hos planter.
En fast cellevegg som fungerer som en barriere for virus som skal inn i og ut av celler, og som viruset har utviklet mekanismer for å kunne passere.
Dyreceller mangler cellevegg, men er omgitt av fleksible lag med lipider omkring en plasmamembran med strukturelle barrierer for virus både for komme inn i celler og ut av celler. I dyreceller kan virus bli tatt opp blant annet via endocytose etter å ha festet seg til reseptorer eller adhesiner på utsiden av dyrecellene.
Virus med virusmembran får mesteparten av virusmembranen fra vertscellene som de deretter kan modifisere ved å sette inn egne virusproteiner kodet av virusgenomet.
Virusmembranaen har sin opprinnelse fra plasmamembranen, men kan også inneholder deler av vesikkelmembraner i endoplasmatisk retikulum og Golgi-apparatet.
Viruset må kunne trenge igjennom celleveggbarrieren og tilhørende strukturer.
Virs med virusmembran foretrekker å infektere celler uten cellevegg, mens virus uten virusmembran infekterer celler med cellevegg. Virusmembranen kan ha utviklet seg via konvergent evolusjon, For å komme inn i dyreceller bruker virus fleksibiliteten som ligger i det ekstracellulære matriks, cellemembranene, vesikkeltransport og cellens signalssystemer via reseptorproteiner.
Strategier virus kan benytte for å komme inn i celler etter å ha festet seg til reseptorer på cellene er endocytose, mikropinocytose, clathrinstyrt opptak, via små invagineringer av plamsamembranen (caveolea, l. cavea – utgravd hule), ved å rafte eller henge seg på lipidee eller proteiner, via pileus (l. piletus – hette) som trekkes inn i cellen. Når et virus har kommet inn i en organisme kan det spre seg internt slik som plantevirus som spres systemisk ved å passere plasmodesmata.
For å komme ut av celler kan det skje ved knoppskyting fra plasmamembran hvor viruset blir dekket av en plasmamembranen som blir til virusmembranen En annen strategi er å oppløse hele cellen ved lysis. En annen metode er å bytte det endosomale sorteringskomplekset for tranport (ESCRT) cellens eget interne transportsystem med vesikler.
Litteratur
Wikipedia