Vivipare planter
Frø kan spire i en frukt som fremdeles sitter på planten og gi ekte fruktifikativ vivipari som hos mangrove f.eks. Rhizophora. Vivipari kan også skje ved vegetative skudd, yngelknopper, yngelknoller eller yngelløk som dannes i blomsterregionen og etter hvert faller av og slår rot, kalt uekte vegetativ vivipari. Dette siste er vanlig hos fjellplanter, og finnes hos f.eks. harerug (Bistorta vivipara), og de vivipare grasene fjellbunke (Deschampsia alpina), fjellrapp (Poa alpina) og geitsvingel (Festuca vivipara).
Vivipari øker med økende breddegrad og høyde over havet og ved kald og kort vekstsesong. Noen arter er obligat vivipare, mens noen viser miljøtilpasset vivipari. Det kreves ofte vinter etterfulgt av lange dager. Hos løk kan det finnes yngleløk istedet for blomster.
Plantehormonet abscisinsyre (ABA) er vanligvis i høye konsentrasjoner i frøet under frøutviklingen, og konsentrasjonen av ABA og andre spiringshemmende stoffer synker under frøhvile. Når frø spirer inne i en frukt skyldes dette lave konsentrasjoner av ABA eller lite fungerende ABA-reseptorer. Dette fenomenet kan observeres i citrusfrukt, paprika og epler.
Vivipare dyr
Hos vivipare dyr skjer befruktning og utvikling av embryo inne i et eget organ i hunndyret og som sørger for ernæringen til vekst av embryo, for deretter å la ungen bli født levende, for eksempel hos placentale pattedyr. Vivipare dyr finnes i alle gruppene av virveldyr, unntatt fuglene. Hos både fisk, amfibier og krypdyr (reptiler). Hos de mest primitive kommer næringen av embryo fra en plommesekk. Man antar at vivipari har utviklet seg ovipari. Vivipare arter har seksuell reproduksjon med indre befruktning.