I frømodningen taper embryo og opplagsnæringen vann, tørker ut (vanninnhold < 20%), og frøhvile vil si at frø ikke vil spire grunnet indre eller ytre årsaker, noe som hindrer spiring under ugunstige vekstforhold.
Rett etter frødannelse er frøet spiretregt, og vil ikke spire før det har vært igjennom prosesser som bryter frøhvilen. For å kunne spire må frøet bli rehydrert. Eksogen sekundær hvile skyldes ytre årsaker som kan hemme spiring, som ugunstig temperatur, lys-, vann- og oksygentilgang. Endogen (indre, ekte) hvile (primær hvile) skyldes spiringshemmende stoffer i frø eller i cellevev omkring frøet, hardt frøskall, ikke ferdigutviklet og umodent embryo, høy konsentrasjon av plantehormet abscisinsyre (ABA) i frøet i forhold til plantehormonet gibberellin. Under embryoutvikling stiger konsentrasjonen av abscisinsyre (ABA). Når frøhvilen brytes synker konsentrasjonen av ABA, mens konsentrasjonen av gibberellinsyre øker. Effekten av gibberellin er påvirket av enzymer som GA2-oksidase og degradering av repressoren DELLA. Det kan også være interaksjoner med plantehormonene etylen og brassinosteroider. Frø kan være i hvile gjennom flere år, avhengig av art, og være en del av frøbanken i jorda som kan spire hvis forholdene er gunstige. Hos noen frø kan frøhvilen fjernes ved å ligge kaldt 0 til 10oC) og fuktig i opptil tre måneder (stratifisering). Hvilen kan også avhengig av art brytes ved tørking av frøet i en ettermodning. Effekten av hardt frøskall med sklereider, impregnert med voks, suberin hindrer gassutveksling, vannopptak, reduserer evnen til kimrota å trenge gjennom frøskallet. Hardt frøskall-hvile kan fjernes mekanisk degradering ved å passere en mage hos fugl eller dyr, via mekanisk forvitring i jord , kjemisk eller kunstig skarifisering og fjerning av frøskallet. Noen frø er avhengig av brann (karrikiner) for å kunne spire. Nitrogenmonoksid (NO) kan også bryte frøhvile. Fotoblastiske frø trenger lys for å spire, og lyskrevende små frø med lite opplagsnæring trenger rødt lys for frøspiring, registrert via fytokrom. Vivipari, spiring av frø mens de fremdeles befinner seg på planten kan skyldes lavt innhold av ABA, eller responsen via ABA-reseptorer, e.g. mangrove, noen grasarter i fjellet, men kan også observeres i frukt som eple, appelsin, paprika. For kornslagene er det svært ugunstig med avlingstap hvis frøet spirer mens det fremdeles befinner seg i akset på den intakte planten
Endogen frøhvile (eng. dormancy) som skyldes indre faktorer i frøet kan ha flere årsaker:
1) Det kan skyldes at embryo ikke er ferdig utviklet, og at frøet må igjennom en ettermodning.
2) At frøskallet er hardt og ugjennomtrengelig for vann og oksygen før mikroorganismer og klima har tæret på frøskallet over en lengre tid.
3) Spiringshemmende kjemiske stoffer i frøet som må brytes ned før frøet er spireklart.
4) Hormonkonsentrasjoner spesielt gibberellin og abscisinsyre. En periode hvor frøet ligger kaldt og fuktig i en prosess kalt stratifisering vil kunne gi bedre spiring.
Abscisinsyre (ABA) ser ut til å være nødvendig for å etablere frøhvilen og gibberellin trengs for å bryte hvilen og indusere spiring. Forholdet mellom plantehormonene gibberellin og absciscinsyre ser ut til å endre seg i perioden hvor den endogene frøhvilen avvikles. Eksogen frøhvile (eng. quiescens) hindrer frøet å spire fordi de ytre spiringsbetingelsene ikke er tilstede.
Kappeindusert frøhvile skyldes cellevev som ligger omkring eller i tilknytning til embryo: Perikarp, frøskall, endosperm, eller perisperm, eller andre organer i tilknytning til blomsten.
Knopphvile
Knopper kan ha en hviletilstand kalt knopphvile.