Fosterutviklingen starter med noen få basiske former i de første celledelingene av zygoten og følger deretter forskjellige utviklingsveier i et greinet mønster til de forskjellige dyregruppene. Über Entwickelungsgeschichte der Thiere (1828, Om utviklingen hos dyr). Charles Darwin var også en av dem som mente voksne former av et dyr ikke viser seg i tidligere utviklingsstadier av embryo.
von baers fire lover innen embryologi
Første lov: En generell karakter i en dyregruppe viser seg tidligere i embryoutviklingen enn en mer spesialisert og avansert karakter, motsatt av hva preformasjonistene mente.
Andre lov sier at embryo utvikler seg fra en enhetlig og ikke-kompleks struktur og får økende kompleksitet hos de mer avanserte dyregruppene. For eksempel virvelsøylen forekommer tidlig i embryoutviklingen hos virveldyrene, mens fiskeskjell på fisk og pels på pattedyr utvikler seg på et seinere stadium i prosessen
Tredje lov: Dyr fra forskjellige dyregrupper starter utviklingsmessig forholdsvis likt, men blir mer og mer ulike etter hvert gjennom ontogenesen. I tidlig stadium har embryo fra fisk, skilpadde, kylling og menneske forholdsvis likt utseende, men etter hvert som de vokser i størrelse øker forskjellene. Embryo diverger fra en eller noen få delte karakterer i embryo.
Fjerde lov: Utviklingsstadier i mere komplekse dyr vil aldri tilsvare det voksne (adulte) stadiet hos mindre komplekse dyr. De har bare likhetstrekk i embryo hos mindre komplekse dyr.
Epigenister versus reformasjonister (rekapitulering)
Epigenistene med epigenese, slik som von Baer, mente at ontogenesen starter fra en liten og lite differensiert cellemasse som utvikler seg til mer komplekse organismer. Forskjellig fra reformasjonistene som derimot mente hvor formen allerede eksisterte der fra starten av utviklingen og gjennomgår rekapitulering gjennom en hierarkisk aristotelisk kronologisk scala naturae. For eksempel at det fantes et lite ferdigutviklet menneske, homunculus, allerede i spermcellen. Rekapituleringsteorien ble fremsatt av den tyske anatom Johann Friedrich Meckel (1781-1833). Den ble også kalt Meckel-Serres lov , fordi den franske legen og embryologen Antoine Étienne Reynaud Augustin Serres hadde kommet uavhengig fram til samme teori i 1821. Rekapitulere vil si å gjengi, gjennomgå og sammenfatte hovedpunktene. von Baer mente derimot at rekapituleringsteorien var for lineær og at man i stedet får økende kompleksitet gjennom embryoutviklingen hos de forskjellige dyregruppene fisk, amfibier, reptiler, fugl og pattedyr. von Baer, grunnleggeren av fagområdet embryologi ga støtte til en epigenese.
Haeckels biogenetiske lov
Ernst Haeckel (1834-1919) ved universitetet i Jena var en som støttet Darwin, og foreslo i 1866 en biogenetisk lov om at utviklingsstadiene i embryo er en rekapitulering av fylogenien. Haekcel mente at embryo gjennomgår kronologiske stadier av evolusjonshistorien i fosterutviklingen. Haeckel teori var lineær og hadde likhetstrekk med Meckel-Serres rekapituleringsteori. Gjellebuene finnes hos embryo hos alle tetrapodene. Haeckel viste overtydelige og idealiserte illustrasjoner som antydet at gjellebuene og hale hos menneske tilsvarte gjellebuene og hale hos fisk. Haeckel utelot viktige detaljer på illustrasjonene trakk fram likhetene og utelot forskjellene som navlestreng hos pattedyr Haeckels teori beskrev ontogeni og en utviklingsprosess som passerer fisk salamander skilpadde, kylling, gris, kalv kanin til menneske gjennom flere fylotypiske stadier, formulert som «ontgenese rekapitulerer fylogenese». Haeckels teori og illutrasjoner ble kritisert allerede da de ble fremsatt. Blant annet av den sveitsiske anatomen Wilhelm His Sr. (1831–1904), oppfinneren av mikrotomen og som gjorde grunnleggende studier av nervesystemet hos kylling. Seinere var den amerikanske evolusjonsbiologen og paleontologen Stephen Jay Gould (1941-2002) i hans bok Ontogeny and Phylogeny fra 1977 en av kritikerne av Haeckel.