Xanthofyll

Xanthofyll (gr. xanthos - gul; phyllon - blad) - Xantofyll. Gulfargete pigmenter som absorberer blått lys,  og er en type karotenoid som inneholder oksygen. Gir farge på blomster og frukt hos planter, eggeplommer og fjær hos fugler. Xantofyller inngår i VAZ-syklus i fotosyntesen, som fjerner overskudd av eksitasjonsenergi i form av varme (ikke-fotokjemisk quenching), og beskytter mot oksidativt stress. Ikke-fotokjemisk quenching er en av mekanismene som beskytter mot fotoinhibering. Det finnes mer enn 600  forskjellige xantofyller.

De vanligste xantofyllene i plastider i planter er lutein, violaxanthin, neoxanthin, zeaxanthin, og antheraxanthin. Det er stor variasjon i xantofyllene siden oksygen (O) kan foreligge om hydroksy- (-OH), keto- (-C=O) metoksy- (-CH3) eller epoksygruppe (-O), som kan gi gule-, oransje- eller røde farger, på samme måte som slike sidegrupper kan gi fargeendringer i antocyaniner. I VAZ-syklus blir epoksygrupper i violaxanthin, anteroxanthin fjernet ved hjelp av askorbinsyre (vitamin C), og enzymet violaxanthin de-epoksidase. Gjendanning av zeaxanthin med epoksygrupper er katalysert av zeaxanthin epoksidase. Under lysstress blir violaxanthin omdannet til zeaxanthin. 

Neoxanthin er et mellomprodukt i biosyntesen av plantehormonet abscisinsyre.

Lutein og zeaxanthin er xantofyll i øyet hos pattedyr som deltar i beskyttelsesreaksjoner mot mye lys og oksidasjon, jfr. den gule flekk i netthinnen (retina). Astaxanthin er et xantofyll i mikroalger, og som gir rødfarge på musklene i laksefisk og "rød snø". Beta-kryptoxanthin  er det eneste xantofyllet som inneholder en beta-ionin-ring, og kan bli omdannet til vitamin A hos mennesker.

Hos diatomeer virker diatoxanthin og dinoxanthin hos dinoflagellater i lysbeskyttelsen.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:57 - Sist endret 18. jan. 2020 14:39