Populærvitenskapelige foredrag
Yves Meyer og de små bølgene. Abelkomiteen sier i sin begrunnelse for tildelingen av Abelprisen for 2017: "Wavelet-analyse er en metode for å dele opp funksjoner i biter som er lokalisert både i frekvens og i rom. Yves Meyer var den visjonære lederen for den moderne utviklingen av denne teorien, i skjæringspunktet mellom matematikk, informasjons-teknologi og numeriske beregninger og imuleringer." For dette arbeidet er Yves Meyer tildelt den 15. Abelprisen i rekken. I dette foredraget skal vi se litt på bakgrunnen for tildelingen. Realfagsbiblioteket, 16. mai 2017. (pdf)
Funksjoner - i et litt annet lys. Det er ikke helt uvanlig å beskrive funksjoner som en maskin der vi putter inn et tall, sveiver på en sveiv, og får ut et nytt tall. Selv om den framstår som relativt konkret, så er denne beskrivelsen faktisk svært abstrakt. For hvilken nytte har vi av en funksjon vi kun vet eksisterer, men ikke kan regne ut noen verdier for? I dette foredraget skal vi gå tilbake til funksjonsbegrepets tidlige barndom, og prøve å trekke noen direkte linjer til dagens virkelighet. Gyldendal, 25. april 2017. (pdf)
Fermats lille, Fermats rettvinklede, fermats store. Pierre de Fermat er regnet for å være en av historiens mest betydningsfulle matematikere, selv om han nesten ikke har skrevet noen matematiske arbeider. I stedet finnes arven etter han i form av notater, brev og liknende. Vi skal se på tre av hans teoremer, to er velkjente for et stort publikum, ett er mer ukjent, men likevel svært interessant. Faglig-pedagogisk dag, UiO, 3. november 2016. (pdf)
Fermats siste teorem. Selv om Andrew Wiles får Abelprisen 2016 for beviset av Taniyama-Shimura-Weil-formodningen, nå omdøpt til modularitetsteoremet, vil prisen for alltid bli forbundet med Fermats siste teorem. I dette foredraget skal vi se nærmere på tidligere forsøk på å bevise teoremt, fra Fermat selv på 1600-tallet til Kummer 200 år senere. Realfagsbiblioteket, 19. mai 2016. (pdf)
Konstruksjon av rette linjer. Overraskende nok er det veldig vanskelig å konstruere en rett linje. Først midt på 1800-tallet lykkedes man i å finne en måte å gjøre det på. Vi skal se på hvordan franskmannen Peaucellier gjorde dette. Realfagsbiblioteket, 3. mars 2016. (pdf)
Two beautiful minds. Tittelen henspeiler selvfølgelig på filmen om John F. Nasj jr. I år får han Abelprisen sammen med Luis Nirenberg, og i dette foredraget tar vi en kikk på matematikken bak pristildelingen. Realfagsbiblioteket, 15. mai 2015. (pdf)
Orden og kaos. Abelprisen for 2014 er tildelt Yakov G. Sinai. I dette foredraget skal vi gjøre oss noen betraktninger rundt sider ved hans matematikk, med spesielt fokus på kaotiske strukturer ved dynamiske systemer. Litteraturhuset, Oslo, 8. april 2014. (pdf)
Emmy Noether. Vi trekker fram i lyset en av matematikk- og fysikkhistoriens mest betydningsfulle personer. Faglig-pedagogisk dag, UiO, 31. oktober 2013. (pdf).
Hvailken kunnskap må en framtidig matematikklærer ha? Et innspill på matematikklærer-konferansen i Halden, høsten 2013. Halden, 18. september 2013. (pdf).
Abelprisen 2013. Dette foredraget ble holdt som en innledning til Abel-forelesningene 2013. Det dreier seg om samspillet mellom algebra og geometri. Foredrag i Realfagsbiblioteket, 22. mai 2013. (pdf).
Abelprisen 2013. Abelprisen for 2013 er tildelt Pierre Deligne. I dette foredraget tar vi for oss et par av de resultatene han har fått prisen for. Foredrag i Realfagsbiblioteket, 14. mai 2013. (pdf).
Vinkler. Vinkelsummen i en trekant er som kjent π. Dette er den indre vinkelsummen, men vi kan også definere en ytre vinkelsum. For en trekant er den ytre vinkelsummen 2π, og det er den også for en firkant, en femkant, osv. Dette i motsetning til den indre vinkelsummen for de samme mangekantene, den øker med antall hjørner. Vinkelbegrepet, både indre og ytre, kan generaliseres til høyere dimensjoner. I dette foredraget skal vi se på hvordan det kan gjøres og også se på hvilke sammenhenger som finnes mellom dem. Spesielt skal vi være på utkikk etter generaliseringer av vinkelsum- resultatene for de plane mangekantene. Faglig-pedagogisk dag, UiO, 1. november 2012. (pdf).
Aritmetiske progresjoner - hva er det og hva skal til for at de finnes. UiO, 16. mai 2012. (pdf).
Den korteste veien mellom to punkter. Vi betrakter det som en sannhet at den korteste veien mellom to punkter er den rette linje. Men hva mener vi egentlig med den korteste veien? Og hva er en rett linje? Faglig-pedagogisk dag, UiO, 27. oktober 2011. (pdf)
Eksotiske sfærer i sju dimensjoner. John Milnor får 24. mai tildelt Abelprisen for 2011, bl.a. for sitt arbeid med "Eksotiske sfærer i syv dimensjoner". Er dette i det hele tatt forståelig for noen? Vi gjør et forsøk på å gjøre det forståelig ved å trekke de matematiske og historiske linjene fra Abel og hans tid fram til Milnor. UiO, 19. mai 2011. (pdf).
Trenger man digitale verktøy for å lære matematikk? Det er mange mulige forklaringer på hvorfor begynnerstudentene på universiteter og høgskoler har dårligere basisferdigheter i matematikk nå enn tidligere. Vi ser på denne problemstillingen fra en fagmatematikers ståsted. Gyldendal, 4. november 2010. (pdf)
Amalie Emmy Noether. ”The most important woman in mathematical history, since the higher education of women began.” (Albert Einstein), KoMin, 30. oktober 2010. (pdf)
Matematiske harmonier og disharmonier. Teknisk museum, 26. mai 2010. (pdf)
Vinkeltredeling. Faglig-pedagogisk dag, 8. januar 2010. (pdf)
Gromovs matematikk. MI Alumni, 19, mai 2009, (pdf).
Geometrisk gruppeteori. Felleskollokvium, UiO, 8. mai 2009. (pdf)
Gauss-Bonnet-teoremet. NTNU, 17. april 2009. (pdf)
Abels deling av lemniscaten. KoMin, 8. november 2008. (pdf)
Spillteori. Bjørnholt skole, 14. februar 2008. (pdf)
Primtall. Nordstrand skole, 13. februar 2008. (pdf)
5 år med Abelprisvinnere - Hva fikk de prisen for? Faglig-pedagogisk dag, 3. januar 2008. (pdf)
Naturens former og formler. Natur-historisk museum, 18. november 2007. (pdf)
Cauchys sats og Abels bevis for uløsbarheten av 5. gradslikningen. Faglig-pedagogisk dag, 3. januar 2006. (pdf)