Til stede: Petter Nielsen (IFI), Erlend F. Wold (MI), Rigmor Solberg (FAI), Torsten Bringmann (FI), Brita Stedje (NHM), Reidunn Aalen (IBV), Josef Noll (ITS), Øystein Håvard Færder (kandidatrepresentant, ITA), Ingunn Kathrine Wehus (ITA), Valerie Maupin (GEO), Bjørn Jamtveit (forskningsdekan), Jean Raphael Martinez (MN), Natalia Utkina (MN), Stian Engen (MN)
Forfall: Frøydis Sved Skottvoll (kandidatrepresentant, KI), Stian Svelle (KI), Hanne Sølna (seksjonssjef studieseksjonen)
Referat fra forrige møte (torsdag 10.12.2020)
Saker fra Fakultetet
1. Runde rundt bordet
Presentasjon av ny forskningsdekan og ph.d.-programrådet.
2. Fremdriftsrapportering
Instituttene har i de siste årene hatt muligheten til å tilpasse lokalt årlig fremdriftsrapportering og 3.semestersrapportering slik at rapportering skulle være meningsfull, både for kandidaten og instituttet. Vi ønsker oss en runde der hvert institutt presenterer sine fremdriftsrapporteringsrutiner med vekt på oppfølging av ph.d.-kandidater som melder om problemer eller konflikter. Vi ønsker å ha spesielt fokus på rutiner rundt 3. semesterrapportering fordi det er et tidspunkt der eventuelle konflikter allerede er til stede, og fordi det fremdeles er mulig å løse dem eller å rette opp forholdet rundt prosjektet.
Vi har utarbeidet et nettskjema for å samle svarene slik at vi kan dele best praksis på tvers av instituttene om arlig fremdriftsrapportering og 3. (5. og 7.)semesterrapportering: https://nettskjema.no/a/185567
Fra en egenrapportering i forkant av møtet og en påfølgende runde rundt bordet belyste at det er ulike rutiner rundt gjennomføring, og eventuell oppfølging, av fremdriftsrapporteringene ved grunnenhetene. Noen opplever det som vanskelig å vite hva ph.d.-utvalgsledere bør/kan/skal gjøre i konfliktsituasjoner og det ønskelig med et støtteverk for fremgangsmåte og kontaktpunkter for komité og ph.d.-utvalget ved bekymringsmeldinger og konflikter.
Grunnenhetene har ansvaret for lokale rutiner for fremdriftsrapportering men fakultetet utarbeider et forslag til nettside for støtte i fremdriftsrapporteringen og oppfølging. Fakultetet ser også på ordlyden og fremstillingen av fremdriftsrapporteringene på nettsidene. Hensikten med rapporteringen må kommuniseres godt for å sikre at det virkelig bildet av fremdrift og arbeidsmiljø kommer frem i samtalene og ikke males bedre enn det egentlig er.
3. Engelskkravet
UiO har innskjerpet engelskkravene for mastergradsopptak. I vårt forrige møte ble det meldt inn et ønske om å ha liknende innskjerping på ph.d.-nivå. Innskjerpingen krever ikke en høyre poengsum, men innfører en minimumskomponentpoengsum for de modulene i testene (lesing, lytting, muntlig og skriving):
TOEFL - (iBT)
■ Minimum poengsum på 90 med minst 19 i lesing, 20 i lytting, 20 i muntlig og 24 i skriving.
IELTS academic
■ Minimum total båndpoeng på 6,5 med minst 6,5 i hver komponent.
PTE Academic
■ Minimum totalpoeng på 62 med minst 58 i hver komponent (lytting, lesing, muntlig og skriving).
Vi foreslår også å utvide fritakslisten for søkere med ett års fullført universitetsstudier i Singapore.
Ph.d.-programrådet støtter forslaget om innskjerping av engelskkrav for opptak til ph.d.-programmet tilsvarende kravene for opptak til masterprogrammene ved UiO. Dette trer i kraft f.o.m. høsten 2021. Singapore er lagt til i fritakslisten.
4. Midlertidig studierett
Ifølge § 1-3 (8) i Forskriften om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat fastsatt av Kunnskapsdepartementet, er opptak til doktorgradsprogram "et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Endelig plan for doktorgradsutdanning skal være godkjent og avtalefestet seinest tre måneder etter tiltredelse... Dersom opptaksavtale ikke foreligger innen den tidsfrist som framgår av arbeidsavtalen, kan det gi grunnlag for arbeidsgiver å vurdere å heve arbeidsavtalen."
Vi opplever at mange søker om opptak til programmet for sent, og vi kommer til å praktisere strengere §5.2.2 'Studierett' i Utfyllende regler som sier at «Stipendiater får automatisk midlertidig studierett i seks tre måneder fra tiltredelsesdato. Midlertidig studierett bortfaller etter tre måneder dersom fakultetet ikke har mottatt søknad om opptak til ph.d.-programmet.»
Det er kun MN som praktiserer midlertidig studierett og ordningen med 6 måneder er ikke i henhold til KDs forskrifter. Det var enighet i programrådet at 6 måneder er for lang tid men 3 måneder er for kort. Det ble poengtert at å submittere en søknad om opptak med en tilfredsstillende god prosjektbeskrivelse allerede 3 måneder etter tiltredelsesdato er for ambisiøst. For streng etterfølgelse av dette punktet vil kunne resultere i prosjektbeskrivelser av dårligere kvalitet som vil betyr merarbeid for ph.d.-utvalgene og allikevel forsinkelser av søknaden. Fakultetet vil gradvis praktisere forskriften strengere ved å ikke gi forlengelser av MSR om søknaden ikke er submittert til instituttene, med mål i første omgang om å få ned søknadstiden til 4 måneder.
5. Forskerutdanningsmelding (FORM)
Ph.d.-gruppen presenterer FORM og oppfordrer programrådet til å komme med skriftlige kommentarer i forkant av møtet, slik at siste innspill kan diskuteres på møtet og tas med i rapporten. FORM skal sendes til fakultetsstyret innen 8. mars.
Forskerutdanningsmelding (FORM)
Støttet i sin nåværende form.
6. Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) for ph.d.-programmet.
Forskningsdekanen og studiedekanen har hatt en siste iterasjon om LUB-ene basert på skriftlige tilbakemeldinger fra ph.d.-programrådet og innspill gitt i ph.d.-programrådsmøter i 2019 og i 2020. LUB-ene er nå ferdige, men det er mulig å revidere disse beskrivelsene dersom det skulle være behov for det.
Kandidatenes forventede læringsutbytte:
Kunnskapsmål
En kandidat med doktorgrad fra MN:
- er i kunnskapsfronten innen sitt fagområde og kan bidra til videre utvikling av faget
- er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og metoder (K1)
- kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter (K2)
- kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet (K3)
Ferdighetsmål
En kandidat med doktorgrad fra MN:
- kan drive og gjennomføre forskningsarbeid
- kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid (F1)
- kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt nivå (F2)
- kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på̊ fagområdet (F3)
Generelle kompetansemål
En kandidat med doktorgrad fra MN:
- kan identifisere begrensninger og muligheter ved egen forskning: faglig, etisk og samfunnsmessig
- kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet (G1)
- kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon for å møte samfunnsmessige og globale utfordringer samt å tilføre samfunnet verdi (G5)
- kan formidle og kommunisere egen og andres forskning til ulike målgrupper
- kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora (G3+G4)
- kan bidra til komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter (G2)
- kan foreta strategisk karriereplanlegging
- kan kartlegge, utvikle og formidle egne faglige og generiske ferdigheter og kompetanse
- innehar en generell bevissthet om karriereveier innen akademia, samfunns- og næringsliv
LUBen for ph.d.-programmet er nå godkjent av forsknings- og studiedekanen i sin nåværende form. Det har vært spesielt fokus på at innholdet er realistisk og ikke overambisiøst for at dokumentet ikke skal miste sin betydning. LUBen er et levende dokument som kan, og bør, tilpasses av ph.d.-programmet fremover siden LUBene nå skal brukes mer målrettet og strategisk i utviklingen av ph.d.-programmet.
Det ble poengtert at bachelor- og masterstudenter testes i LUBene for sine program. Hvordan kan ph.d.-kandidatene testes i innholdet i LUBen? Mulig å integrere dette i et fremtidig prosjekt som ser på formålet og formatet av prøveforelesningen?
Saker fra ph.d.-representanter
Ingen saker.
Saker fra ph.d.-utvalgsledere
1. Hva er "innenfor" i forhold til pensum i forskerkurs og spesialpensum? - og hvordan det evalueres? Kan det være lokale regler? (FAI)
Inntil 10 studiepoeng kan tas som nasjonale eller internasjonale forskerkurs eller spesialpensa i form av litteratur eller metodiske studier som er relevante for forskningsoppgaven.
Emner som tas i form av spesialpensa skal beskrives på eget skjema (odt) (doc) hvor innhold, nivå og omfang angis tilsvarende andre emnepresentasjoner på fakultetets nettsider. Eksamensformen må angis. Pensumbeskrivelsen må være godkjent av grunnenheten før eksamen avlegges."
Noe av problematikken med spesialpensum kan være at pensum allerede inngår i prosjektbeskrivelsen, for mange artikler er for gamle, habiliteten til veiledere som både utformer og eksaminerer egne kandidater i pensum m.m.
Det jobbes nå med å avskaffe kloningsordning av emner ved MN, noe som kan bidra til at behovet for spesialpensum kan bli noe mindre da kandidatene kan ta flere masteremner som del av opplæringsdelen sin. Det er viktig å beholde fleksibiliteten i opplæringsdelen som spesialpensum utgjør og her må grunnenhetene utarbeide sine egne rutiner og krav. Om ph.d.-utvalget opplever uenighet fra fagmiljøer om beslutninger angående innholdet i spesialpensum til søkere, kan det henvises til fakultet da ledelsen ved grunnenhetene har egen råderett til å utforme egne spesifikasjon for spesialpensum.
Eventuelt
Ingen saker.