Til stede: Petter Nielsen (IFI), Erlend F. Wold (MI), Rigmor Solberg (FAI), Torsten Bringmann (FI), Brita Stedje (NHM), Reidunn Aalen (IBV), Josef Noll (ITS - from 14:10), Øystein Håvard Færder (kandidatrepresentant, ITA), Stian Svelle (KI), Ingunn Kathrine Wehus (ITA), Valerie Maupin (GEO), Bjørn Jamtveit (forskningsdekan), Hanne Sølna (seksjonssjef studieseksjonen), Jean Raphael Martinez (MN), Natalia Utkina (MN), Stian Engen (MN)
Forfall: Frøydis Sved Skottvoll (kandidatrepresentant, KI),
Referat fra forrige møte (mandag 01.03.2021)
Saker fra Fakultetet
1. Ph.d.-kandidatundersøkelsen 2021
Vi har sendt invitasjon til 801 ph.d.-kandidater, og svarfrist til undersøkelsen var 19. april. 353 ph.d.-kandidater har besvart undersøkelesen. Vi går gjennom undersøkelsen og hovedfunnene i felleskap.
Preliminære funn ble gjennomgått. En grundigere gjennomgang vil bli foretatt når svarene er analysert.
2. Retningslinjer for opptak av svakfinansierte kandidater:
På instituttledermøtet 25. mars 2021 og påfølgende dekanatmøtet tok fakultetet opp problemstillinger knyttet til opptak av ph.d.-kandidater med svakfinansiering fra utlandet: lavt inntektsnivå, fravær av driftsmidler og overheadmidler, manglende arbeidsgiver og fravær av velferdsordninger. Fakultetet har besluttet at den angjeldende grunnenheten skal sørge for at kandidaten skal ha minst NOK 20 000 per måned fra sin hjemmeinstitusjon under opphold i Norge. Unntaksvis kan grunnenheten dekke bokostnader for vedkommende.
På møtet vil vi ta opp flere viktige momenter rundt opptak av svakfinansierte kandidater (informasjon på fakultetets nettsider, forhåndsvurdering av utdanning, ISMO-støtte, oppfølging av kandidatene under ph.d.-studier m.m.)
Retningslinjene ble godt mottatt og rådet er positivt til at det nå er etablert klare rammer. Videre var det ønskelig med en tydelig saksgang for disse prosessene for å sikre avklaring av finansiering før kandidatene er ankommer Norge.
Saker fra ph.d.-representanter
Ingen saker fra ph.d.-representantene.
Saker fra ph.d.-utvalgsledere
1. Tidspunkt for prøveforelesning (fra Brita, NHM)
Med prøveforelesning og disputas på samme dag blir prøveforelesningen ofte nærmest en formalitet. I noen sjeldne tilfeller blir prøveforelesninger som ikke burde vært godkjent sluppet gjennom fordi et sitter langt inne for komiteen å underkjenne forelesningen og dermed avlyse disputasen. Med en frikobling av de to kunne en sikre kvaliteten på prøveforelesningen. Ved bruk av Zoom lar dette seg gjøre, men det er kanskje andre ulemper med en slik løsning? Hva kan fakultetet bestemme selv her?
ITS: Vi har bedt kandidaten til å levere en video to dager i forveien, som da blir bedømt av kommitteen dagen før disputas. Det blir en litt "ensformet" presentasjon
Kjemisk instiutt: Vi ønsker også å diskutere dette, særlig i lys av brev fra Ute Krengel (KI):
/om/organisasjon/utvalg/phd-programrad/moter/2021/application-to-phd-utvalg-and-faculty.pdf
UiOs forskrift om ph.d.-graden
UiOs veiledning om bedømmelses av norsk doktorgrader
- Det er ingen formelle krav om når prøveforelesningen skal avholdes utover at det må foreligge en godkjent prøveforelesning før disputasen kan avholdes.
- Fint å kunne ha prøveforelesningen opptil 2 uker før disputas for at opponentene ikke opplever press på at prøveforelesningen må godkjennes fordi at det er planlagt disputas, med tilhørende middag og inviterte gjester, samme dag.
- Det ble foreslått at temaene for prøveforelesningen burde kvalitetssikres av ph.d.-utvalget for å påse at det er ulikt nok fra avhandlingen.
- Den reelle rollen til prøveforelesningen ble diskutert. På bachelor- og masternivå er formålet med avsluttende eksamen å teste studentene i det de får opplæring i. Alle ph.d.-kandidater får ikke opplæring i undervisning.
2. Kvalitet i PhD utdannelse
Ved ITS har vi en intern diskusjon om kvaliteten i PhD utdannelsen. Noen aspekter er: vurdering av konferanser/journals, f. eks. IEEE Magazine vs IEEE Transactions, veiledning til PhD supervisor, oppbygning av thesis. - Vi fikk en del tilbakemeldinger fra PhD kandidater at de ønsker også gjerne litt mer informasjon.
Har noen institutter laget "guidelines for excellent PhD research"?
Det finnes ingen formelle krav til antall publikasjoner som skal inngå i en doktorgradsavhandling.
Det ble ytret ønske om retningslinjer for en fremragende avhandling/ph.d.-prosjekt.
3. Tverrfaglige kandidater (fra Torsten, FI)
Vi hadde en intern diskusjon om hvordan man best kan behandle kandidater som blir ansatt med eksterne midler, men egentlig/mer naturlig ville høre mer hemme i et annet institutt (eller fakultet) -- og som vi ofte bare 'oppdager' med opptakssøknad. Skulle gjerne drøfte hvordan andre institutt håndterer dette (og altså ikke minst balansen mellom finansering og faglig integritet). Er det f eks mulig å splitt ansettelsen og opptak?
Det vil bli flere tverrfaglige prosjekter og det bør utredes hvordan dette kan ordnes fremover.
4. Kandidatrepresentant (fra Valerie, GEO)
Hvilke oppgaver og roller skal kandidatrepresentantene i ph.d.-utvalgene ha? Er det det samme på alle instituttene?
ITS: PhD kandidater er fullverdige medlemmer, men et unntak: Bedømmelse av innlevert doktorgradsavhandling.
Ved IFI inngår ph.d.-kandidatene som fullverdige medlemmer i ph.d.-utvalget. Det samme ved ITS men kandidatene er unnlatt å delta i bedømmelse av innleverte doktorgradsavhandlinger. Ved FAI er ph.d.-utvalget med på alle midtveisevalueringer og ph.d.-representanten tjener som sekretær. Ph.d.-representantene ilegges flere oppgaver som inngår i pliktarbeidet.
5. Korona og stipendiater (fra Stian, Kjemi)
Mange stipendater opplever at koronaforsinkelser blir større og mer ødeleggende enn det som opprinnelig ble vurdert i den første runden med forlengelser. Dette har skapt endel frustrasjon blant stipendiater ved KI, og det ville være interresant å høre om situasjonen ved de andre instiuttene. I intervju i forskerforum skapes et inntrykk av at man vurderer en ny runde med forlengelser. Dette er en sak jeg kunne tenke meg mer informasjon om og diskusjon av:
Prosjektene ble avbrutt, men stipendiatene har ikke fått forlengelse (forskerforum.no)
Dette avgjøres i instituttledermøtet.
6. Praksis for bestått disputas (fra Ingunn, Astro)
Dette punktet er relatert til sak 1 om tidspunkt for prøveforelesning, der det blir nevnt et press for at prøveforelesning blir godkjent. Jeg lurer på om det eksisterer et tilsvarende press for at disputasen skal beståes? På ITA har jeg inntrykk av at det gjenom årene har utvikla seg en kultur for at med mindre det blir avdekka alvorlige ting som fusk, så er disputasen nærmest en formalitet, mens den virkelige silinga foregår når komiteen avgjør om kandidaten får lov til å disputere (denne silinga kan selvfølgelig også være utsatt for press siden komiteen inkluderer en lokal administrator). Er dette praksis generelt på MN, eller foreligger det en reell, evt betydelig, risiko for å ikke bestå en disputas? Er det ønskelig med en praksis der f eks ~10% av kandidatene stryker?
Risiko for å stryke ved disputas er med hensikt redusert ved å la opponentene kommentere på avhandlingen og at kandidaten får avmålt tid til å gjøre utbedringer før disputas blir aktuelt. Formålet med disputas er å ha en samtale hvor kandidaten får vist forståelse og refleksjonsevne rundt temaet.
7. Bruk av ph.d.-kandidater i innstillingskomiteer for ph.d.-stillinger (Petter, IFI)
Hva er praksis for dette på MN? På IFI pleier vi ikke å bruke ph.d.-ene til dette. I rutiner fra MN fra 2019 (Rutiner for innstillingskomiteer ved ansettelser i stipendiatstillinger) står det som krav om til komitemedlemmer: "... må inneha tilsvarende stilling (ph.d.) eller høyere vitenskapelig stilling". Hva betyr det?
Dette er ikke et krav men en mulighet å la ph.d.-kandidater inngå i innstillingskomiteer.
Eventuelt
Ingen eventueltsaker.