Møte i studieutvalget 20. mars 2015

Runde rundt bordet med tilbakemeldinger på seminaret 16. mars:

• Mye nyttig informasjon, spesielt for de som ikke deltar på studieutvalgets møter.
• Savnet mer tid til å utforme felles MN kvaliteter
• Litt frustrerende seminar, fikk inntrykk av at holdningen på fakultetet er at det er forskning som gjelder, og at albuene kom frem. Vi må tenke forbi dette, vi må tenke store tanker!
• Et ønske om en diskusjon rundt dette med læringsmål/læringsutbytte og hvem de bør rettes til, en A eller E student?
• Det er forvirring rundt dette med studieretninger/fagområder, på både bachelor- og masternivå.
• Kommunikasjonsseksjonen synes de hadde fått mye utbytte av deltakelsen på seminaret og registrerte med glede at det var fokus på elever i rekrutteringssammenheng.
• Interessant å se de forskjellige arbeidsmetodene/prosessene.
• Bra at det ble ytret at en må tenke på hva som motiverer studentene og gi dem perspektiv.
• Ønsket at seminaret kunne dratt diskusjonen lengre, for å samle felles føringer
• Diskusjon rundt Ex.Phils rolle i MN utdanningene kom frem. Konkrete innspill til diskusjonen:
  • Emnet må spisses mer mot MNs fagområder,
  • Studentene tar det bare fordi de må,
  • Vanskelig å få det inn i studieplanen for første studieår pga mange andre basisemner som også må prioriteres.
  • Ex.Phil må enten forkastes eller forbedres. Solveig sa at Ex.Phil ikke kan forkastes, så forbedringer er det eneste alternativet. Vi må engasjere oss i utformingen av emnet.
  • Godt tidspunkt og harmonisere emnet med InterAct prosessen.
• Vi må tenke andre undervisningsformer og kaste inn flere ideer parallelt for å utvide horisonten med hensyn til utarbeidelse av læringsutbytte. Kan potensielt presse frem nye muligheter for måten vi tenker og gjør ting på.
• Dokumentet med visjonene til instituttene er usammenhengende og abstrakt, forskning gis for mye plass. Spennende å tenke utradisjonelt men vi må være realistiske med hensyn til ressurser. De som leverer serviceemner har de ressursene de har, og store emner fungerer bare fordi de har studentvolum.
• Positiv opplevelse med god samarbeidsånd. Samarbeidet mellom instituttene må forbedres, f.eks. gjennom fellesemner (fysiologi og statistikk).
• Diskusjon om tid: Kvalitativ vs kvantitativ tid i undervisningssammenheng. Forskjell på emner og tidsbehov.

Knut mente at en svært krevende delen av InterAct-prosessen nå er unnagjort.  I videre arbeid fremover, kan instituttene gjøre seg god nytte av arbeidet til andre institutter. Det viktigste ved seminaret var å få høre hva andre institutter har kommet frem til. Utarbeidelsen av instituttenes visjoner  spriker veldig fra institutt til institutt. Tilbakemelding og nytt utkast vil bli utformet, samt en felles mal for videre prosessarbeid. I tillegg må vi huske på å holde trykket oppe, til tross for utvidet tidshorisont.

Solveig oppsummerte og mente at vi kom så langt som forventet og at den felles forståelsen har økt. Arbeidet videre og fremtidige versjoner av dokumentet med visjoner (som er ufiltrert) som utgangspunkt, vil fortsette å gå gjennom Studieutvalget. Vi må arbeide med å ta ut MNs kjernekvaliteter for å kunne gå videre. Det er økt engasjement rundet Ex.Phil: Vi må blande oss inn i det vi blir servert av innhold.

Vi må også fokusere og dreie mer mot studentaktiv undervisning og gjøre mer bruk av obligatorisk oppmøte. Denne typen undervisning vil kreve gode undervisningsformer. Studentaktiv undervisning vil øke studentdiskusjoner og kommunikasjon. Det kom følgende innspill:

• Obligatorisk oppmøte kan potensielt få negative konsekvenser for delstudier/nettstudier.
• En bør være oppmerksom på at det er forskjell på emner og hvilken type undervisning som er mest nyttig.
• Vi er ikke en skole, men et universitetet.
• Kan fort bli administrativt utfordrende.

Solveig kommenterte at  kan ivaretas gjennom læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå, og at studentaktiv undervisning som følge ikke trenger å gjelde samtlige emner i programmet. Studentene sa at de ønsker at dette tema tas opp grundig i en annen sammenheng.

2 - Bruk av karakterskalaen bestått/ikke bestått på 9000 emner.

Øystein Bergkvam (eksamensansvarlig), informerte om de to karakterskalaene som er i bruk per i dag; A-F og Bestått/Ikke bestått skalaene. Det ble presisert at karakterskalaene ikke har sammenheng med hverandre. Bestått på mastergraden tilsvarer ikke karakteren B, Bestått skalaen skal knyttes opp mot læringsutbyttet. Innspill:

• Ønsker en prosentvis grense for hvor Bestått/Ikke bestått går.
• Instituttene må ha en felles forståelse for hvor en legger lista.
• Det eksisterer ingen retningslinjer for hvor grensen går ved Bestått/Ikke bestått fra sentralt hold. Dette er uheldig.
• en må først bli enige om en begrepsavklaring før en videre diskusjon i dette emnet.
• Prosentvistankegangen må unngås, en bør heller vurdere en kvalitativ skala.
• Bekymret for at vi bruker mange forskjellige skalaer og hvordan vi bruker dem.
• Vurderingsskalaen må uansett sees i sammenheng med vurderingsformen i hvert enkelt emne.
• Vi kan gjerne tenke prosentvis internt, men utad må vi kommunisere en kvalitetsbegrunnelse.
• Kvalitative og kvantitative fagområder kan kreve forskjellige løsninger.

Øystein minnet om at MN selv har bestemt å bruke Bestått/Ikke bestått skalaen på Ph.d. nivå, og at det er fagavdelingene som må vite hva kvalifiserer til Bestått, ikke fakultetet.

Karakterskala