Polare lavtrykk rommer enorme krefter og inneholder mange hemmeligheter. Måledataene som ble samlet inn under Andøya-kampanjen har gitt forskerne mulighet til å få større innblikk i prosessene som styrer og påvirker uværet.
Polare lavtrykk versus tropiske sykloner
Det finnes flere likhetstrekk mellom polare lavtrykk og tropiske sykloner. Blant annet er de omtrent like store, de er karakterisert ved kraftige bygeskyer, og de har ofte et tydelig øye i midten.
Les mer om polare lavtrykk og tropiske sykloner
Samtidig viser data fra målekampanjen at selve vekstmekanismene for polare lavtrykk har mindre til felles med tropiske sykloner enn tidligere trodd, for eksempel når det gjelder overføring av varmeenergi fra hav til atmosfære. Dette har forskerne funnet ut ved å analysere måledataene fra kampanjen, samt ved å kjøre modeller der de har fjernet en eller flere av vekstmekanismene, og analysert hvilken effekt det har. Denne kunnskapen er viktig for å forstå selve dynamikken i ekstremværet. I neste omgang kan denne kunnskapen brukes til å forbedre værvarslingsmodellene.
Selvforsterkende effekt
Polare lavtrykk i Norskehavet forsterkes til tider ved at den kraftige vinden fører til oppvirvling av varmere vann nedenfra.
I nordlige havområder er det øverste vannlaget kaldere enn de øvrige vannmassene på vinteren. Det øverste vannlaget ligger som et beskyttende lag, slik at varmeenergien i de underliggende vannmassene ikke blir frigitt til atmosfæren.
Men under et polart lavtrykk oppstår enormt kraftige vinder som pisker opp havet. Det øverste beskyttende laget ”fjernes” ved at det mikses ned i de øvrige vannmassene, og dermed frigjøres varmeenergien fra havet. Dermed oppstår altså en selvforsterkende effekt.
Klimaendringer endrer forekomsten av polare lavtrykk
I et framtidig varmere klima vil polare lavtrykk forekomme lenger nord enn i dag på grunn av redusert havisutbredelse.
Isen fungerer som et lokk for varmeenergien i havet. Når ”lokket” smelter frigjøres denne varmeenergien, som er potensielt drivstoff for et polart lavtrykk. Kombinert med kald luft fra nord oppstår muligheten for at polare lavtrykk kan utvikle seg.
Steder som tidligere ikke har vært utsatt for polare lavtrykk, som for eksempel Svalbard, Sibir og Canada, kan bli mer utsatt for dette når isen i Arktis trekker seg tilbake.
Les mer om polare lavtrykk og klimautvikling
Fjell gir ekstremvinder
Flygningene hjalp også forskerne å avsløre detaljerte finskala-vindstrukturer generert av fjell og fjorder på Svalbard.
Når den kalde, tunge polarluften støter på fjell, tvinges den til å gå rundt. Dermed oppstår kraftige, turbulente vindstrenger, for eksempel ut fjordene på vestkysten av Svalbard i østavind. Målinger fra kampanjen viser at middelvinden i disse områdene kan komme opp i 22 meter i sekundet, som tilsvarer storm styrke, under ellers moderate vindforhold.
Det spesielle er at ekstremvindene oppstår veldig lokalt og på uforutsette plasser, for eksempel i lé-formasjoner av fjell. På grunn av lokale variasjoner er de dessuten vanskelige å varsle. Derfor er dette viktig bakgrunnskunnskap for fartøy som oppholder seg i disse farvannene.