Plastider
Kloroplaster, kromoplaster og leukoplaster
Planteceller skilles fra dyrecellen ved å ha plastider, vakuoler, og cellevegg. Plastidene er små organeller i cellen omgitt av en dobbel membran (to enkeltmembraner). Plastidene antas å ha utviklet seg fra endosymbionter, det vil si prokaryoter som ble opptatt i primitive forløpere til eukaryote celler. Det er forskjellige typer plastider. Kloroplaster (grøntkorn) i fotosyntetiserende vev. Kromoplaster (fargekorn) som gir gule og røde farger på blomster og frukt. Hvite leukoplaster (hvitkorn) med stivelse eller fett som opplagsnæring. Leukoplaster som omdanner sukker til stivelse kalles amyloplaster. Hver amyloplast inneholder en til flere stivelseskorn. Stivelsen er lagdelt rundt et senter kalt hilum (flertall hila). Lagdelingen forårsakes sannsynligvis av døgnvariasjonen av fotosyntesen. Stivelseskornene har en artsavhengig karakteristisk form. Amyloplaster er spesielt vanlig i lagringsorganer som røtter og endosperm i frø. Hos bygg, rug og hvete er stivelseskornene kule- eller linseformede. Stivelseskornene hos potet er ovale. Havre og ris har sammensatte stivelseskorn. Mel består overveiende av stivelseskorn. Kloroplasten tegnes i bøker som en statisk figur. Imidlertid er kloroplasten dynamisk. Den kan ha utvekster (protuberanser) som forbinder den med andre kloroplaster og den kan vha. cytoskjelettet bevege seg rundt i cellen avhengig av lysforholdene.
Leukoplaster som inneholder fett kalles oleosomer (elaioplaster, spherosomer, oljelegemer). Mange frø lagrer planteoljer som triacylglyceroler i oljelegemer (0.5-1 mm i diameter) omgitt av en halv membran med bare ett lag med fosfolipider. Oljelegemenes membran inneholder også spesielle proteiner kalt oleosiner.
Gul blomsterfarge hos soleier, fløyelsblomst, og løvetann skyldes kromoplaster som inneholder karotenoider. Ved modning av tomater omdannes grønne kloroplaster til røde kromoplaster. Rødfargen skyldes karotenoidet lycopen. Rød farge på blomster og frukt kan imidlertid også skyldes anthocyaniner løst i vakuolen. I poteter som utsettes for lys blir hvite leukoplaster med stivelse omdannet til grønne kloroplaster. Ved modning av appelsiner og bananer blir grønne kloroplaster til gule kromoplaster.
Kromoplastene mangler klorofyll. De kan variere sterkt i form og størrelse. Fargestoffene kan være diffust fordelt eller være i gryn med krystallinsk form. Kromoplaster gir farge på nyper, rognebær og tomat. Gulrot har kromoplaster som inneholder mye b-karoten.
I kloroplastene er det to membransystemer. En ytre membransystem av to membraner og et indre system av flate og brede membraner kalt thylakoidmembraner. Enkelte steder er thylakoidmembranene samlet i stabler kalt granum (flertall: grana). Noen av stoffene som deltar i elektrontransporten kan akkumulerer i dråper kalt plastoglobuli (entall plastoglobulus). Det flytende materiale som omgir thylakoidmembranene kalles stroma. En vanlig plantecelle inneholder fra 20-50 kloroplaster. Dette kan gi opptil 500.000 kloroplaster per mm2 av et blad. Kloroplastene er omtrent 5 mm lange og 2-3 mm tykke. Stroma i kloroplasten inneholder 145 kbp sirkulært DNA uten histoner, i tillegg til 70S ribosomer, 4-5 stivelseskorn, plastoglobuli og proteiner bl.a. ribulosebisfosfat karboksylase. Det kan være flere kopier av sirkulært DNA i en kloroplast og de er samlet i spesielle områder av stroma kalt nukleoider. Cellene i røttene inneholder også plastider. Plastidene kan reprodusere seg selv og de utvikler seg fra små fargeløse proplastider. Hvis de overjordiske delene av planten står mørkt omdannes proplastidene til etioplaster med membranene ordnet i krystallinske strukturer (prolammelare legemer). Etioplaster omformes til kloroplaster når planten kommer fram i lyset.
Proplastidene overføres til neste generasjon med kjønnscellene. De deler seg og vokser samtidig med cellen. Delingen opphører når proplastidene er gått over til fullstendige plastider. Proplastidene er på størrelse med mitokondriene. Proplastidene inneholder DNA og ribosomer. Selv om både mitokondrier og kloroplaster inneholder DNA kodes og lages de fleste proteinene i disse organellene fra kjernen.