Cellenes verden
Alt liv er bygget opp av celler. Plantecellen viser stor variasjon i formen fra kuleformet til mer eller mindre langstrakt. De kan også være uregelmessig forgreinet. Størrelsen varierer vanligvis fra 10 - 100 mm. Enhver plantecelle med kjerne kan under visse betingelser gi opphav til en ny plante, den er totipotent. Celler som ikke er totipotente er de som har mistet cellekjernen f.eks silrørscelementer i floemet . Utviklingen av en plantecelle avhenger av hvilken plassering og posisjon den har.
Plantene må som andre organismer kunne:
- Lage kjemisk energi og reduksjonskraft ved elektrontransport.
- Ta opp næringsstoffer for å opprettholde livet.
- Reprodusere seg.
- Overleve under forskjellige miljøbetingelser.
- Beskytte seg mot skadelige organismer.
Cellen er bygningsblokken i alt levende liv. Selv om cellen varierer mye i form og indre struktur er det bare to hovedtyper av celler og liv. Liv finnes ikke i noen mindre enhet enn cellen.
- 1) Den prokaryote celle som gir opphav til de ekte bakteriene (Bacteria tidligere kalt Eubacteria) og archaebakteriene (Archaea tildligere kalt Archaebacteria) og
- 2) den eukaryote celle utgjør byggesteinen til resten av den levende verden (Eucarya).
Prokaryotene mangler en tydelig cellekjerne, mitokondrier og kloroplaster. Hos prokaryotene skjer funksjonene som disse organellene utfører hos eukaryotene i cellenes i membranstrukturer. Bakterier og blågrønnbakterier har en cellevegg av peptidoglukan og atskiller seg derved fra plantecellen med vegg av cellulose. Sopphyfene har vegg laget av kitin. Archaebakteriene som lever under ekstreme miljøbetingelser mangler peptidoglukan i veggen, men har i stedet hydrofobe greinete lipider laget av isopren bundet sammen med eterbinding, altså ikke esterbinding som ellers er vanlig hos prokaryoter og eukaryoter. Archaea har imidlertid noen likhetstrekk med Eucarya.
Eukaryote celler finnes i planter, dyr, alger, sopp, gjær og andre encellede sopp. Slimsopp, protozooer og encellede alger som hører hjemme i gruppen Protista (også protoctista) er også bygget opp av eukaryote celler. Eukaryote celler har utviklet seg fra prokaryote forfedre for ca. 1.5 milliarder år siden.
Prokaryotene og eukarotene atskiller seg i celledeling og reproduksjon. Prokaryotene er haploide. Eukaryotene kan være haploide, diploide eller polyploide. Prokaryotene mangler cellevev og viser stor variasjon i metabolisme. Prokaryotene har DNA i en gonofor som ikke er omgitt av en membran og DNA er ikke dekket av histoner. Det finnes ingen makroorganismer blant prokaryotene.
Planteriket (Plantae) omfatter fotosyntetiserende organismer på landjorda, samt rødalger og grønnalger. Mosene mangler vanligvis ekte røtter og blad, ledningsvev. Hos mosene er den seksuelle fasen er avhengig av vann og de er derfor lave av vekst. Mosene kan betraktes som en liten sidegrein til utviklingen av landplantene (bregner og frøplanter).