Bly

Bly (l. plumbun) med kjemisk symbol Pb er et grunnstoff med atomnummer 82, gruppe 14 (karbonguppen), periode 6 i p-blokken periodesystemetog danner et mykt metall som kan formes og bøyes, har lavt smeltepunkt og er kjemisk bestandig. Bly er meget giftig for alle organismer.

Hos pattedyr gir det anemi og skader på nyrer og hjerne. Bly virker nevrotoksisk og akkumulerer i beinvev og cellevev.

 Tidligere ble bly (tetraetylbly) brukt som antibankemiddel i bensin (blybensin). Rester av bly fra blybensin kan finnes i jorden i urbane strøk og som kan ha betydning for urbant jordbruk hvis jorden er blykontaminert. Bly blir mye brukt i bilbatterier og i blyammunisjon. Bly fra blyhagl og blykuler fra skytebaner og jakt kan lekke ut i bekker, vann og vassdrag og ned i grunnvannet. Blyhagl brukt i jakt i våtmarksområder ble forbudt siden andefugl kan spise blyhagl. Blyhagl som ikke dreper et dyr kan komme videre i næringskjeden hvis dyret overlever og seinere blir spist av en kjøtteter. Når blyammunisjon (ekspanderende blykuler) er brukt i jakt på hjortedyr må man unngå å bruke kjøtt rundt skuddsårstedet og sårkanalen. Bly ble tidligere anvendt i maling (blymønje og blyhvitt). Grunnen til at krystallglass føles tungt er at det inneholder bly. Matvarer, spesielt dem med lav pH, bør ikke lagres i krystallglass. Bly tilsatt loddetinn brukt i skjøting vannrør kan gi bly drikkevannskraner. Bly i blysøkker festet på fiskesnøre og bly brukt i sluker til stangfiske. Bly har blitt brukt i glasuren på keramikk. Trykkekunsten var i starten basert på bokstaver fra en blylegering oppbevart i settekasser. Siden tynne blyplater kan bøyes uten å sprekke er de blitt brukt i takbelegg rundt piper og luftekanaler som går gjennom taket.

Bly (l. plumbum) ble tidligere brukt som tannfyllingsmateriale i plomber, i kombinasjon med bly og tinn, seinere erstattet av kobberamalgamer og sølvamalgamer med kvikksølv.

Blysåpe blandet med terpentin og blysalter av de mettede fettsyrekarboksylatene stearinsyre (C18), palmitinsyre (C16) og azelainsyre (C9)  brukt i gamle oljemalerier blant annet  i Anatomitimen til dr. Nicolaes Tulp malt av Rembrandt van Rijn

Bly er meget giftig

Gifitigheten til bly skyldes blant annet at bly binder seg til sulfhydrylgrupper (-SH-grupper) på proteiner og danner blysulfid. Bly ligner således på gifitig kvikksølv og kadmium som kan danne sulfider, Bly hemmer blant annet enzymet som omdanner delta-aminolevulinsyre i biosyntesen av porfyrinringen i hem. Bly hemmer også ferrochelatase som plasserer og chelaterer  ferrojern (Fe2+) i porfyrinringen. Bly i blodet kan passere blod-hjernebarriæren og interferere med kalsium (Ca2+) og gi nevrotoksisitet.    

Bly og kjemi

En ny snittflate er blank hvor overflaten blir raskt oksidert og danner en blågrå hinne som motstår korrosjon Bly finnes vanligvis i oksidasjonstrinn 2 ((Pb(II), Pb2+). Pb(IV)-forbindelser er sjeldne. Bly har metallglinsende krystaller kubisk symmetri og krystallstruktur, Elektronkonfigurasjon for bly: [Xe]4f145d106s26p2. Bly har smeltepunkt 327.4oC og er mykt med hardhet 1.5 i Mohs hardhetsskala. Elektrisk resistanse bly 20oC 192 nanoohm meter (nΩ m), sammenlignet med kobber 15. 43 nΩ m, gull 20.51 nΩ m, aluminium 24.15 nΩ m

Bly er superleder ved lavere enn 7.1 K. Bly har høy tetthet (11.34 g cm-3) og gjør at blyplater blir anvendt som beskyttelse mot radioaktiv stråling. Sammenlignet med tettheten til  wolfron og gull (19.3 g cm-3),  jern (7.87 g cm-3), zink (7.14 g cm-3), kobber (8.93 g cm-3) og osmium (22.59 g cm-3). På grunn av høy tetthet blir osmium og bly brukt i plastsnittpreparater i transmisjonselektronmikroskopi (TEM).

Bly(II)oksid (PbO) blir dannet ved oksidasjon av bly.  Oksidasjon av finfordelt blyoksid ved 500oC gir Blymønje Pb(II,III) (Pb3O4)med gulrød farge. Blyhydroksidkarbonat (Pb3(OH)2(CO3)2 ) gir fargepigmentet blyhvitt som er mye brukt siden det gir en ekstrem hvit farge,  selv om det er giftig og kan danne brunfarget blysulfid. Bly(II)acetat kalt blysukker har en søt smak og man må passe på at barn ikke slikker på slikt. Generelt er barn spesielt utsatt for blyforgiftning.

Bly finnes i de fire stabile isotopene 204Pb, 206Pb i uran-238 serien, 207Pb (fra uran-235 serien) og 208Pb (fra torium 232-serien). Uran-bly-serien blir brukt i radiologisk datering.

Blysalter: blykarbonat (PbCO3), blysulfat (PbSO4), blyklorid (PbCl2) og blyfluorid (PbF2).

Metallisk bly er resistent mot svoelsyre (H2SO4) og fosforsyre (H3PO4), men ikke saltsyre (HCl)  og salpetersyre (HNO3). Eddiksyre løser bly i en oksygenatmosfære.

Blysulfid (PbS) er halvleder og blir brukt som blysulfiddektektor i spektrometri for nær infrarød stråling.

Bly utvinnes fra blymineralet blyglans eller blyerts (blysulfid, PbS) også kalt galenitt eller fra blykarbonat (cerusitt, PbCO3). Blyglans kan også inneholde zinksulfid (zinkblende), ZnS) og sølvglans (sølvsulfid, Ag2S). Bly kan også finnes som salter.

Franklin-ekspedisjonen og bly fra hermetikkbokser

Franklin-ekspedisjonen under ledelse av John Franklin seilte inn i Lancastersundet i 1845 ned skipene HMS Terror og HMS Erebus i den østre delen av Nordvestpassasjen med mål å seile helt igjennom. Eksedisjonsskipene frøs fast i isen ved King William Island i Canadisk Arktis hvor de ble liggende fast til 1848. Flere skip ble sendt ut etter leting, men mannskapet gitt motsatt retning av der leteaksjonene var. Vvia Black River forsøkte deler av mannskapet å få hjelp fra Hudson Bay Company. Ingen overlevde. Seinere ble det funnet høye konsentrasjoner av bly i bein og hår i kroppsrester og mente at de ble forgiftet av bly fra hermetikk. Skjørbuk kan ha vært en medvirkende årsak.

I Svenskhuset på Kapp Thordsen på Svalbard måtte folk overvintre 1872 hvor alle17 døde, også muligens fra blyforgiftning fra hermetikk.

Hermetikkbokser i blikk ble laget av tynne plater av jern dyppet i flytende tinn for å hindre rust og i skjøtingen av metallplatene i blikkboksen ble det brukt bly.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 5. nov. 2022 14:59 - Sist endret 5. feb. 2024 10:36