Cyster er et stresstolerant hvilestadium og finnes hos ekte bakterier, aktinobakterier og protozooer (Protozoa) som gir overlevelse under ugunstige miljøbetingelser. Noen sykdomsfremkallende bakterier som Yersinia enterocolitica, Listeria monocytogenes, Salmonella enterica, Campylobacter jenuni og Escherichia coli. kan overleve inne i cyster i andre organismer e.g. amøber eller trofozoitter hos protozooer og zooflagellater . Men de har også mulighet til å omgi seg selv med cysteformet materiale. Cyster har tykk flerlaget vegg bestående av lipider, glykoproteiner og karbohydrater. Noen cyster tåler uttørking og bevarer leveldyktighet etter titalls år.
Patogene parasitter og protozooer som Giardia, Cryptosporidium og Entamoeba histolytica har et cystestadium i livssyklus. Hos protozooer inneholder sporeveggen ofte kitin
Nematoder som potetcystenematode har også cyster som en del av livssyklus.
Krepsdyr i gruppen Branchiopoda som saltkreps (Artemia) har hvilecyster (diapausecyster) og det samme kan finnes hos hjuldyr.
Væskefylte cyster hos mennesker
Cyster er også en betegnelse sekkformete blærer fylt med væske med forskjellig innehold eller luft, og som kan dannes mange steder i kroppen i tilknytning til indre organer eller huden. Størrelsen kan variere fra mikroskopiske til store makroskopiske. Vanligvis er de ufarlige, men hvis de blir store kan funksjonen til indre organer påvirkes.