Entomopatogene sopp
Entomopatogene sopp derimot infekterer /infisererer) ved direkte kontakt mellom soppsporer og eksoskjelettet på artropoden. Soppsporene kan være tørre eller våte (slimete) Tørre soppsporer kan festet seg elektrostatisk til eksoskjelettet og bruke lipoproteiner som gjør at de fester seg til den hydrofobe insektoverflaten. Deretter dannes et appressorium som trenger seg gjennom overflaten på insektet når sporen spirer. Appressoriet skiller ut enzymer (kitinaser, lipaser og proteaser) som bryter ned eksoskjelettet. Slimete og våte soppsporer bruker det ekstracellulære matriks til å feste seg til insektet. Inne i verten dannes det mycel eller en gjærlignende fase som sprer seg i hemocoel og til slutt dreper insektet som også kan bli mummifisert.
Entomophaga maimaiga på møll, flugemugg (Entomophthora muscae) på fluer, Neozygites fresenii på bladlus , Neozygites floridana på midd og Pandora neoaphidis på bladlus.
Entomopatogene bakterier
Entomopatogener kan finne i sporeproduserende slekter som Bacillus e.g. Bacillus thuringiensis, og slektene Paenibacillus og Clostridium eller ikke-sporeproduserende bakterier (Pseudomonas, Serratia, Yersinia, Photorhabdus og Xenorhabdu).
Entomopatogene mikrosporidier
Paranosema locustae syn. Nosema locustae infiserer gresshopper og sirisser.
Entomopatogene nematoder
Nematoder (Nematoda) i slekten Heterorhabditis i orden Rhabditidae er obligate parasitter i insekter. Heterorhabdiditis inneholder bakterien Photorhabdus som symbiont. Heterorhabdiditis har et aseksuelt partogenesestadium etterfulgt av et seksuelt amfimiktisk stadium.
Nematoder i slekten Steinernema er entomopatogene og inneholder bakterien Xenorhabdus som symbiont. Nematoder kommer inn i insekter ved å bli spist eller kommer innvia anus eller spirakler. Bakteriene vokser i hemocoel hvor de skiller ut eksoenzymer og toksiner. Bakteriene lager også antibiotika som hindrer vekst av andre bakterier i jordsmonnet.
Entomopatogene virus
Baculovirus som omfatter nukleopolyhedrovirus og granulovirus.