Oppbygningen av frøemnet med den hunnlige gametofytten og hvordan befruktningen skjer gir inndeling i to fylogenetiske grupper planter: de dekkfrøete angiospermene (Angiospermae) og de nakenfrøete gymnospermene (Gymnospermae). Livssyklus hos planter skifter mellom haploid og diploid fase. En haploid fase gametofyttfase som lager gameter og en diploid sporofytt med skudd- og rotsystem og som lager sporer.
Den hannlige gametofytten hos angiospermene er minsket i størrelse sammenlignet med gymnospermene. Hos angiospermene skjer pollineringen med to spermceller raskt etter at et pollenkorn har landet på arret og det vokser ut en pollenslange gjennom transmisjonsvevet og videre gjennom mikropylen. De dekkfrøete har dobbel befruktning hvor eggcellen og sentralcellen (med en eller to polkjerner) blir befruktet av hver sin spermcelle fra pollenslangen. Hos gymnospermene (de nakenfrøete) kan befruktningen skje opptil et år etter pollineringen. Kort tid mellom pollinering og befruktning hos angiospermene gjør at frøene blir produsert raskere enn hos gymnospermene.
Nakenfrøete
Hos gymnospermene består den hunnlige gametofytten av mange celler plassert ved basis av kongleskjell Den hunnlige gametofytten lager fra ett til fem arkegonier hver med en eggcelle. Den flercellete endospermen er haploid og gir avhengig av art opphav til polyembroni, men bare ett utvikles fullstendig Den hunnlige gametofytten gir næring til embryo etter befruktningen. Hos gymnospermene er endospermen haploid. Hos Ephedra i Gnetales blir det laget tvillingzygoter, en tokjernet eggcelle kan lage to embryoer.
Kongleskjell fra gran (Picea abies) hvor frøemnet ligger åpent på kongleskjellet. Mikropylen er vist lengst til høyre.
Detalj fra frøemne som ligger på et kongleskjell fra gran. Lengst til høyre åpningen ved mikropylen.
Detalj fra frøemnet hos gran som ligger åpent på kongleskjellet.
Dekkfrøete
Blomsten er det reproduktive organet hos blomsterplantene. Rask artsdannelse hos angiospermene gjorde at de kunne innta flere økologiske nisjer.
Den hannlige gametofytten er pollenkornet utvikler seg inne i pollenknapper, mens den hunnlige gametofytten (embryosekken) utvikler seg inne i et frøemne som gir opphav til et frø etter dobbel befruktning.
Hos angiospermene er den hunnlige gametofytten innleiret i et frøemne (ovul) i en fruktknute (ovarium) som utvikler seg til en frukt. Antall frøemner i en fruktknute varier med art. Embryo og endosperm er dannet i to atskilte prosesser i en dobbel befruktning. Straks frøemnet hos dekkfrøete i en lukket fruktknute er befruktet kan vevet i fruktknuten utvikle seg til en frukt. Ploidiantallet i endospermen varierer artsavhengig av hvor mange polkjerner det er i sentralcellen. To polkjerner gir triploid endosperm. En polkjerne danner diploid endosperm. Antall synergider og antipoder i embryosekken avhenger av art. Avhengig av art kan endospermen mangle slik som hos arter i Podostemonaceae hvor embryo utvikler seg uten endosperm. Endospermen kan være kortlevet som i orkidéfamilien (Orchidaceae). Endoserpmen er varig i det ferdigutviklete frøet hos kornslagene. Hos erter og bønner blir næringen i endospermenr sugd opp av frøbladene i embryo og lagret i disse.
Frøemnet kan plasseres (placentasjon) på placenta på forskjellige måter i fruktknuten: 1) Parietal (veggstående, l. paries - vegg); 2) aksial (sentral vinkelstående, l. axis - akse); 3) fri sentral og 4) basal.
Bilde 1. Frøemner i fruktknuten hos valmue (Papaver sp.).
Bilde 2. Frøemner i fruktknuten hos valmue (Papaver sp.). Frøemneprimordier blir dannet på en stilkformet funikulus (frøstreng).
Bilde 3. Frøemne i fruktknuten hos valmue (Papaver sp.).
Frøemne med embryosekk i fruktknuten hos Lilium. Embryosekken inneholder synergider, polkjerner, sentralcelle og eggcelle. Cellekjernene er rødfarget. Kunstig farget mikroskopisnitt.
Hos angiospermene befinner frøemner (ovuler) seg i fruktknuten (ovariet). Etteller flere fruktblad danner gynøsiet, den hunnlige delen av blomsten. Frøemne utvikler seg fra en placenta i fruktknuten. Det placentale cellevevet har forskjellig plassering i fruktknuten (fritt sentralt, parietalt, basalt, marginalt, aksialt). Ved basis har frøemneprimordiene en stilkformet funikulus. I den distale enden ved mikropylen blir det laget nucellus-vev og i sentralområdet en chalaza som danner integumenter. Megsporemorcellen som ligger i nucellus er en stor celle med stor cellekjerne og tett cytoplasma. Funikulus bøyer seg og får frøemne til å bøye seg slik at mikropylen kommer nærmest mulig det transmitterende vevet i griffelen som pollenslangen vokser igjennom. Fusjonerte fruktblad har på kanten av hver av dem en langsgående fusjonssone, replum som forener de to fruktbladene i en skulpe med atskilt septum hos korsblomstfamilien (Brassicaceae). Frøemne blir til frø og fruktknuten til frukt.
Mikropylen kan ha forskjellig plassering. Ortotrop (gr. orthos - rett; trope - vende) hvor mikropylen vender rett opp. Hemitrop (gr. hemi- halv; trope - vende) vendt halvt rundt. Anatrop (gr. anatrope - snudd, invertert, omvendt) med mikropyle og hilum plassert nær hverandre med chalaza i motsatt ende. Kampylotrop (gr. kampylos - krum, kurvet) hvor frøemnet er krummet hvor mikropylen peker ned mot placenta. Amfitrop (gr. ampni - begge) invertert frøemne