Gynøsiet (fruktblad) - den hunnlige delen av blomsten
Den hunnlige delen av blomsten er et fruktblad bestående nederst en fortykket fruktknute (ovarium), og øverst et arr (stigma/pollenfanger), atskilt av et mellomstykke av varierende størrelse kalt griffel (stylus). Fruktbladene kan være frie eller sammenvokste, og antall arr gjenspeiler antall fruktblad. Fruktknuten kan inneholde ett eller flere rom med frøemner. Embryosekken er den hunnlige gametofytten og den ligger i et frøemne. Den hunnlige gametofytten blir laget i makrosporegenese (megasporogenese) og makrosporegametogenese Frøemne utvikles fra epidermisceller og holdes i et hulrom i fruktknuten festet til den indre overflaten med en kort stilk kalt funikulus (frøstreng/navlestreng). Frøemnet er festet til en del av fruktknuteveggen kalt placenta. (frøstol). Placenta med frøemner kan ha forskjellig plassering i fruktknuten f.eks. veggstilt (parietal), sentralt vinkelstående, fritt sentralt eller basalt. Utviklingen styres av transkripsjonsfaktorer. Når frøemnet vokser blir en celle til megasporemorcelle som gjennomgår meiose. Dette gir fire haploide celler, men bare en av disse overlever. De andre desintetgrerer ved programmert kontrollert celledød (likhetstrekk apoptose) og den overlevende cellen gjennomgår tre mitotiske delinger og danner embryosekken - den hunnlige gametofytten.
Et frøemne hvor funikulus og aksen på frøemne står på en rett linje kalles ortotropt. Står frøemnets akse vinkelrett på funikulus kalles det kampylotropt og er vinkelen mer enn 90 grader slik at frøemnet er bøyd nedover kalles det anatropt.