I glykokalyks er er polysakkarider kovalent bundet til membranproteiner og membranlipider e.g. fosfolipider, glykolipider, og hos dyr også til kolesterol og sfingolipider. På alle biologiske semipermeable cellermembraner (plasmamembraner) er det på utsiden et glykokalyks. Sukker som inngår i glykokalyks er glukose, fukose, mannose, glukosamin, galaktosamin og sialinsyre. For eksempel i form av levaner (glukose (fruktose-β-2,6-fruktose)n og dekstraner (fruktose (glukose-α-1,6-glukose)n.
Hos bakterier gir glykokalyks beskyttelse mot uttørking, gir feste til overflater i en biofilm e.g. tenner, og kan gi beskyttelse mot fagocytose. Tykkelsen på glykokalyks hos bakterier varierer og påvirker Gramfarging.
I glykokalyks i dyreceller kan det være forskjellige proteiner: kadheriner, integriner, immunoglobuliner og selektiner (en type lektiner). Glykokalyks på overflaten av røde blodceller (erytrocytter) bestemmer blodtyper og rhesusfaktor.