Kjønnshormoner
Østrogenet estradiol blir laget fra testosteron katalysert av an aromatase. Progesteron forbereder livmoren til å ta imot et befruktet egg. Det gule legeme (corpeus lutem) danner progesteron. Androgener, østrogener og progesteron lages i gonadene hos begge kjønn, også i binyrebarken men mengdeforholdet mellom dem varierer hos de to kjønnene. Forlappen i hypofysen lager gonadotropiner (follikkelstimulerende hormon og luteiniserende hormon), og som regulerer mengden androgener og østrogener.Aktiviteten til gonadene er regulert av de tropiske homoner luteiniserende hormon (LH) og folikkelstimulerende hormon (FSH), kalt gonadotropiner. Produksjonen av gonadotropiner i hypofyseforlappen styres av gonadotropinfrigivende hormon (GnRH) laget i hypothalamus. Før puberteten lager hypotalamus lave konsentrasjon med GnRH, men øker under puberteten. Hos hunner gir stigning i LH og FSH sekundære kjønnskarakterer som større bryster, bredere hofter, subkutant fett, pubeshår og menstruasjonssyklus. Hos hanner gir LH økt mengde testosteron i testiklene med sekundære kjønnskarakterer som skjeggvekst, pubeshår, dypere stemme, økt vekst av bein og skjelettmuskelatur. FSH stimulerer produksjonen av sperm. Det viktigeste andogenet er testosteron som utskilles av interstitielle celler (Leydigceller) som ligger mellom sædkanalene. I fosterstadiet bestemmer androgener om det skal bli gutt eller jente. Høy konsentrasjon av androgener i puberteten fremmer de sekundære hannlige kjønnskarakterer. Kastrasjon med fjerning av testiklene påvirker kjønnskarakterer og kjønnsdrift.
Østradiol er det viktigste av østrogenene, og dannes i follikelceller på eggstokkene (ovariene). Østrogener fremmer dannelsen av sekundære hunnlige kjønnskarakterer. Planter kan lage stoffer som gir østrogeneffekt (fytoøstrogener). Østrogener anvendes medisinsk for å redusere plager med overgangsalderen (menopausen) hos kvinner, men har vist seg å bringe med seg uheldige bieffekter.
Hos gravide hunner og drektige hopper finnes store mengder hormoner i urinen.
Gonadotrope hormoner
Luteiniserende hormon (LH) er et glykoprotein som deltar i menstrasjonssyklus hos hunner og stimulerer eggløsning og dannelse av corpus luteum. Deltar i spermatogenese og får testiklene til å produsere testosteron som gir hannlige kjønnskarakterer.
Follikelstimulerende hormon (FSH) er et tropisk hormon (gonadotropin) i menstrasjonssyklus som gir vekst av eggfollikler, og får testiklene til å utvikle sperm. Hvis det lages flere fostere samtidig, kan et foster bli påvirket av hormoner fra søsken. F.eks. kan hunnkalv sammen med hannkalvtvilling bli steril. Rotter og mus legger flere egg i en tohornet livmor (uterus bicornatus), og fostere blir liggende på rekke i hver arm.
dProlaktin er et peptidhormon fra fremre hypofyse som stimulerer melkesekresjon hos pattedyr, og gir vekst av melkekjertlene. Gir følelse av seksuell tilfredsstillelse. Prolaktin har kjemisk strukturlikhet med veksthormon. Det finnes prolaktinfrigivende og hemmende hormoner. Prolaktin har fått forskjellige funksjoner under evolusjonen. Hos fugl påvirker prolaktin reproduksjon og metabolisme av fett. Prolaktin regulerer osmotisk balanse hos ferskvannsfisk, og deltar i tilbakevending til fødeelven hos katadrome fisk. Hos amfibier deltar prolaktin når de vender tilbake til parringsområder, stimulerer eggkanaler og eggele. Hod noen deltar prolaktin i utvikling av seksuelle karakterer. Prolaktin gir økt vekst av larvene hos amfibier og forsinker metamorfosen.
Deler av teksten hentet fra Endokrinologi
Littertur
Wikipedia