Innsamlete planter blir spredd ut på en plan plate og omgitt med absorberende papir som tar opp fuktighet i en plantepresse. Alt må beskyttes mot skadeinsekter. Frø kan bli bevart i papirposer i en fryseboks og inngå i frøbank (frøsamling) i en biobank. En biobank inneholder innsamlet biologisk materiale fra planter, sopp, dyr eller mennesker. Nedfrysing i flytende nitrogen (-195oC) kan bevare genressurser i biobanken (kryobevaring). Større stivere plantedeler som kongler og store palmeblad blir oppbevart i bokser. Blomster, frukt og røtter kan bli oppbevart på glass med formaldehyd (giftig, kreftfremkallende) eller sprit, eller bli tørket med frysetørring.
Herbarier blir brukt i vitenskapelig sammenheng til studier i taksonomi, plantegeografi, blomstringstidspunkt (fenologi) og bevaringsbiologi. Det er for eksempel mulig ut fra sammenligning av gammelt til nytt herbariemateriale å studere endring av antall spalteåpninger per arealenhet på bladene korrelert med økende CO2-konsentrasjon i atmosfæren.
Tidligere skulle norske skoleelever lage et herbarium som en del av biologiundervisningen. Universiteter, museer og botaniske hager oppbevarer og vedlikeholder herbarier. Oversikt over samlingene finnes i elektroniske databaser. Herbariearkene kan bli digitalisert med kamera/skanner og inngå i et virtuelt herbarium. Mulighet til å hente DNA fra bevart plantemateriele tørket planteprøver danner grunnlag for sekvensering og molekylær systematikk. Store herbariesamlinger finnes i museer tilknyttet botaniske hager.: Muséum National d’Histoire Naturelle (Paris, Frankrike), Royal Botanical Garden (Kew, England), og New York Botanical Garden (USA),
"Prosten skulle naturligvis avbildes mens han arbeidet med sitt herbarium, og i hånden holdt han ikke et gevær, ikke en penn... Men noe lite, noe tilsynelatende ubetydelig, og likevel viktigere enn alt annet. Det var en nyoppdaget Carex, en av villmarkens mest uanselige vekster som han hadde fått oppkalt etter seg selv, Carex laestadii."
Miakel Neiemi: Koke bjørn. Forlaget Okotober, 2019, s. 53-54. "Prosten" er Lars Levi Laestadius (1800-1861).