I Trypillya-kulturen fra 5800 år fvt. i nærheten av Kyiv i Ukrainia oppdaget av den ukrainske arkeologen Vikentiy V Khvoyka (1850-1914) ble det dyrket hvete, hirse, og rug. Den transkaukasiske region rik på hvetevarieteter, dyrket i det fruktbare jordsmonnet i svartjordsbeltet (chernozem) i Ukraina, en jordtype med høyt innhold av humus. . Hvete er blitt brukt til mat fra 15000 år fvt. Den greske historieskriveren Herodot forteller i fjerde bok i Historien om dyrking av hvete i Skytia. Theophrastus angir navn på hvete etter hvor den ble dyrket: Egypt, Assyria, Libya. Linné i Species Plantarum (1753) opererer med syv varieteter av hvete. Hvete er brød, mat, arbeid, landbruk, samt våpen i politiske konflikter.
Hvetekorn (Triticum aestivum) uten skall (fastvokst inneragne). Sittende småaks. Inner- og ytteragne like. Kornet har en dyp fure. Selvpollinering. Man antar at det finnes 25 forskjellige sorter hvete diploide, tetraploide og heksaploide Durrumhvete (Triticum durum) er tetraploid med 28 kromosomer og brødhvete (Triticum eastivum) er heksaploid med 2n_42 kromosomer. Hvite eller røde korn. Bløte sorter inneholder mindre protein
Endospermen utgjør ca. 76% av hvetekornet bestående av små og store stivelseskorn innleiret i et proteinmatriks. Mengden og organisering av stivelse og protein påvirker graden av hardhet i kornet (hard, vitrøs, eller myk), hvor fargen varierer fra hvit til rødfarget (antocyaniner).
Planteembryo består av skutellum (frøblad) som skiller ut enzymer som nedbryter endospermen under frøspiring. Ved spiring av hvetekornet vokser det først fram en primærrot og et subkrone internodium. Kroninternodiet gir opphav en krone nær jordoverflaten med til fire til seks lateralskudd (tiller) for hver hveteplante som resulterer i busking. Hver tiller har sekundærrøtter (kronrøtter, trevlerøtter). Disse har knipperøttene som kan gå opptil 1-2 meter dypt avhengig av jordtype og vann og næring. Vekststadiene kan bskrives i Zadoks skala.
Et hvetestrå består fire til seks internodier atskilt av nodier som danner blad og bladskjede. Kornstrået kan være hult eller fylt med marg. Bladskjeder bidrar til styrke strået og beskytte. Veksten er teleskopaktig slik at alle bladene er utviklet før akset viser seg. Akset har en sentral hovedakse (rachis) med korte internodier hvor hvert nodium gir opphav til en grasblomst, småaks bestående av to ytteragner som omgir tre til fire blomsterenheter (florets). Hvert floret består av to ytre integumenter (lemma og palea) som omgir de reproduktive strukturene. Fjærformete arr via griffel festet til fruktknuten. Hver blomsterenhet (floret, l. floret - blomst) inneholder tre pollenblad med pollensekker festet til hvert sitt pollenfilament. Arr og pollen modnes samtidig og gir selvpollinering. Hvete er selvpollinerende, men noen få prosent kan ha utkryssing. Pollen spirer på arret, vokser ut med en pollenslange med to hannlige gameter som via dobbelt befruktning. En gamet smelter sammen med eggcellen i eggapparatet og gir opphav til embryo. Den andre gameten fusjonerer med de to polkjernene i sentralcellen og danner triploid endosperm. Agnene på durrumhvete og noen brødhvetesorter vokser ut fra spissen av lemma, og i mindre grad fra toppen av ytteragne.
Hvetesortene grupper avhengig av kromosomtall. Einkornhvete (ettkornhvete) (T. monococcum) er diploid med 7 par kromosomer. Til gruppen med 14 kromosomer hører: Emmerhvete (tokornhvete) (T. dicoccum); durumhvete (T. durum) er en hardhvete (tetraploid (2n=28); persisk hvete (T. persicum), poulard/rivet hvete (T. turgidum); og polsk hvete (T. polonicum). Til gruppen heksaploid hvete med 21 kromosomer hører vanlig hvete T. aestivum; spelt (T. spelta); shothvete eller Indisk hvete (T. sphaerococcum); machahvete (T. macha); og vavilovhvete (T. vavilovi). Spelt, et kornslag klarer seg med mindre nitrogen, men er vanskeligere å treske, er et attraktivt kornslag for organikere. Kamut er en egyptisk hvete som ligner på durumhvete og går under flere navn bl.a. Triticum turanicum.
Umoden hveteårker (Triticum aestivum). Cellene i akset har kloroplaster som kan utføre fotosyntese. Det øverste bladet, flaggbladet, har en viktig funksjon i fylling av kornet med fotosynteseprodukter. Småaks med 3-5 blomster som gir 2-5 korn i småakset. Ytteragne bred med kjøl. Høstrug har snerp, vårhvete oftest uten snerp.
Hveteåker (Triticum aestivum).
Bruk og historie
Et av de eldste kornslaget man kjenner til. Tetraploid durrumhvete brukes mye til semuljemel og pastaprodukter som macaroni og spaghetti. Vanlig hvete til brødbaking. Einkornhvete har med to A-genomer AA. Tetraploid hvte har utviklet seg fra vill emmerhvete (T. dicoccum) som inneholder to A-genomer fra einkornhvete og to B-genomer fra graset Aegilops speltoides syn. T. tauschii. Heksaploid hvete har oppstått ved kryssing av tetraploid hvete med vill diploid Aegilops squarrosa med to D genomer. Heksploid hvete får genomet AABBDD. Hvete kan tåle lav temperatur, men trenger lang vekstsesong. Hvete har tradisjonelt vært delt i to hovedtyper hard (triticum) med mer flintaktig vitrøs karakter og bløt (siligo) er mer melen. Harde varieteter inneholder mer protein >12.5 % protein og mye gluten, men det er litt uklart i hva forskjellen består i. Bløt hvete inneholder lite protein (<10%). Hvete inneholder mye gluten som gjør deigen klebrig og elastisk. Det elastiske nettverket klarer å holde på karbokdioksid fra gjæringen og gjør bakeverket luft og lett. Gliadin gir bløthet. Tysk Weissbier lages hvete og bygg. Høsthvete sås om høsten. Hvete krysset med rug har gitt Triticale. Hvete var tidligere mye utsatt for angrep av rustsopp (Puccinia graminis) som vertsveksler med berberis.
Hvetekorn anatomi
Farget mikroskopisnitt fra et hvetekorn (Triticum aestivum) som øverst til venstre viser embryo (hvetekimen (groe), rosafarget) med øverst koleoptilen som dekker det første bladet og nederst koleorhiza som dekker det rotapikale meristemet og beskytter henholdsvis skudd- og rotanlegg. I overgangen til opplagsnæringen er det et oppsugingslag, skutellum. Opplagsnæringen er lagret i endosperm (frøhvite) består av døde celler med cellevegger som omgir stivelseskorn. Hvetekim som man kjøper i butikken er embryoer (kim) fra hvete som er fjernet fra frøhviten. Frøhviten gir vanlig hvetemel. Hvetekim sammen med aleuronlaget (hvetekli) inneholder proteiner, vitaminer,fett, mineraler og kostfiber, mens frøhviten inneholder mest stivelse og andre karbohydrater (betaglukaner i celleveggene i frøhviten). Hvetekli er de ytterste lagene (skallet) på hvetekornet mestående av frøvegg, fruktvegg og aleuronlag.
Farget mikroskopisnitt av et hvetekorn (Triticum aestivum). Detalj som viser til venstre den øvre del av embryo (hvetekimen) med koleoptile. Øverst rester fra fruktvegg og frøskall som er sammenvokst (tynn rose strek). Under den et lag med aleuronlagceller (levende celler). Til høyre er frøhvite med opplagsnæring.
Farget mikroskopisnitt av hvetekorn (Triticum aestivum). Inn mot frøhviten (endosperm) med stivelseskorn er det et lag med litt langstrakte celler som er et oppsugingslag (skutellum) som deltar i oppsuging og frakt av opplagsnæringen i endospermen til den unge frøplanten (kimplanten) når kornet spirer. Skutellum tilsvarer det andre frøbladet hos de tofrøbladete.
Farge mikroskopisnitt av et hvetekorn (Triticum aestivum). I en karyopse er fruktveggen og frøveggen mer eller mindre sammenvokst og utviklet, vist øverst. Deretter følger det ytre levende cellelaget rundt kornet, kalt aleuronlaget, ligger som et cellealg utenfor frøhviten (endospermen), vist nederst på bildet. Hos hvete er aleuronlaget bare ett cellelag tykt. Hos bygg består aleuronlaget av to til tre cellelag.
Triticale
Triticale er en hybrid og kryssing mellom tetraploid hvete og diploid rug som etter kromosomdobling gir heksaploid Triticale (Triticosecale).
Natur og kultur
Skille klinten fra hveten
«Skille klinten fra hveten» (Matt. 13,25). Klint (Agrostemma githago ) er et ugras med blå blomster og kan lett skilles fra hvete. Forskjellig fra svimling (Lolium temulentum) som er et giftig gras som ligner på hvete som har samme utbredelse som de første hvetesortene, blir også kalt falsk hvete. Har det skjedd en misforståelse i bibeloversettelsen og at det er svimling det henvises til og i hvert fall ikke ugras som brukes i siste bibeloversettelsen. Svimling er giftig og giftvirkningen skyldes en sopp som vokser som endofytt i planten.
Flere andre ordspråk og metaforer har lignende betydning.
Skille mellom lort og kanel, skille noe attraktivt, fint og skattet fra noe dårlig. Ekte kanel, også kalt Sri Lanka- (Ceylon-) kanel kommer fra kaneltreet (Cinnamomum verum, syn. Cinnamomum zeylanicum) som er en evigrønt tre I laurbærfamilien (Lauraceae). Forskjellig fra assiakanel (Cinnamomum cassia) kalt kinakanal inneholder mye koumarin.
Skille snørr fra barter.
Litteratur
Wikipedia