Planten er bygget av repeterte fytomere som inneholder nodium, et hult internodium med blad på motsatte sider. Nederst og nærmest stengelen har bladet en bladskjede som omslutter stengelen, samt liguler og aurikler. Bladene har paralell nervatur med manuelformete spalteåpninger, og graset vokser fra interkalære meristemer. Blomsten (floret), småaks, består av fra ytterst øvre ytteragne (glumae) og nedre ytteragne, nedre inneragne (lemma, kan ha snerp) og øvre inneragne, to svamplegemer (lodiculae) som åpner blomsten, fruktblad med to fjærformete arr og oftest 3 pollenblad med lange pollentråder (filamenter). Flere småaks kan være samlet i en- eller tosidig aks eller dusk (kjevle), stilkete småaks i topp, Vindpollinering. Frukt med ett frø (skallfrukt, karyopse).
Fjellbunke, geitsvingel og fjellrapp er vivipare gras som vokser i fjellet.
Grasfamilien er enfrøbladete planter, ca. 10000 arter fordelt på omtrent 700 slekter, Opprinnelsen til gras starter for ca. 50-60 millioner år siden, ved begynnelsen av Tertiær, bestemt ut fra funn av graspollen. Dette var etter masseutryddelse av dinosaurene ved slutten av Kritt. Det betyr at dinosaurene spiste ikke gras.
Gras er ofte tørketolerante og vokser i åpne tørre habitater, tempererte grassletter i kaldere klima og tropiske grassletter nærmere ekvator slik som savanner i Afrika og cerrado i Sør-Amerika. Tempererte grassletter med mest C3-gras er prærien i Nord-Amerika og stepper i Asia og pampas i Sør-Amerika. C4-gras er vanligst på tropiske, grasslettene (savanner) i Afrika. C4-fotosyntese har utviklet flere ganger gjennom evolusjonshistorien de siste 5-25 millioner år. Plassering av vekstpunktet (interkalære meristemer) ved basis blir det ikke ødelagt av beiting. Gras kan derved også ha lavere innhold av toksiner sammenlignet med tofrøbladete planter. Beitene dyr, flermagete partåete klauvdyr og enmagete upartåete hovdyr gir møkk som virker som gjødsel for ny vekst. Mennesket var et savannedyr og jaktet på og bidro til utryddelse av mammut (Mammuthus) som levde på steppene i Europa, Asia og Kanada, sammen med villhester (Equus ferus), reinsdyr (Rangifer tarandus), kjempebison (Bison latifrons) , ullhåret neshorn (Coelodonta antiquitatis) , og saigaantilope (Saiga tatarica).
Artene i grasfamilien har karakteristisk blomst og blomsterstand med vindpollinering. Blomstene er organisert i småaks som til sammen danner en blomsterstand (aks, topp eller dusk). Et småaks kan inneholde fra en til flere blomster med tilhørende brakter avhengig av art. Nederst på blomsterstilken i småakset er to skjellaktige stive støtteblad kalt ytteragner (glumae). Nederst nedre ytteragne etterfulgt av øvre ytteragne. Spissen av ytteragna kan ende i en broddDet kan være flere ytteragner, men de kan også mangle. Videre oppover blomsteraksen i småakset er det en eller flere blomsterenheter (florets), 1 til 4 sittende tosidig (to rekker) uten stilk. Hver blomst har et hinneformet forblad øvre inneragne (palea) med to ledningsstrenger «nerver» som danner en kjøl (to sammenvokste blad). De to ledningsstrengene kan ende i hver sin brodd. En stiv inneragne (lemma) med en ledningsstreng, ofte mer et snerp fra oversiden av agna eller fra spissen i enden av midtnerven. Innenfor er andrøsiet med 1-3 pollenblad med langt tynt filament og pollenknapp, og gynøsiet med fruktknute og to fjærformete arr. Ved basis av fruktknuten er det to svulmelegemer (loduculae), muligens modifiserte begerblad, som presser opp blomsten ved pollinering og befruktning.
Hos grasene er det bare ett rom i fruktknuten og ett frøemne. Når frøemnet utvikler seg smelter det ytre integumentet sammen den indre fruktknuteveggen og danner en karyopse.
Noen slekter:
Takrør (Phragmites); blåtopp (Molinia), timotei (Phleum); gulaks (Anthoxanthum); reverumpe (Alopecurus); kvein (Agrostis), rørkvein (Calamagrostis); bunke (Deschampsia); smyle (Avenella); hundegras(Dactylis); rapp (Poa); saltgras (Pucinella); raigras (Lolium); marehalm (Ammophila); svingel (Festuca); lodnegras (Holcus); rypebunke (Vahlodea); søtgras (Glyceria); hengeaks (Melica); finnskjegg (Nardus); lodnefaks (Bromus); skogfaks (Bromopsis); kveke (Elytrigia); hundekveke (Elymus); strandrug (Leymus); myskegras (Milium); knegras (Danthonia); dunhavre (Avenula); strandrør (Phalaris); marigras (Hierochloe); hjertegras (Briza); kamgras (Cynosurus); havre (Avena); rug (Secale), hvete (Triticum); bygg (Hordeum); busthirse (Setaria); hirse (Panicum); durra (Sorghum); mais (Zea)
PACMAD klad
PACMAD klad er en av to hovedlinjer i Poaceae og omfatter underfamiliene med mange C4-planter:
Panicoideae (C3 og C4) > 3500 arter bl.a. sukkerrør, mais og sorghum
Arundinoideae (C3) >40 arter Phragmites australis (høyt gras i vann bl.a sudd) og Arundo donax
Chloridoideae (C3 og C4) > 1600 arter med teff (Eragrostis tef) og millet (Eleusine coracana)
Micrairoideae (C3 og C4) >190 arter
Aristidoideae (C3 og C4) > 300 arter
Danthonioideae (C3) >300 arter på den sydlige halvkule
BOP klad
BOP klad er den andre store hovedlinjen i Poaceae er søstergruppe til PACMAD-klad og omfatter underfamiliene med bare C3-planter
Bambusoideae med bambus
Oryzoideae syn. Erhartoideae >120 arter med ris (Oryza)
Pooideae >4000 arter med hvete, bygg, rug, havre og mange grasarter