Kardinalitet

Kardinalitet er et begrep formulert av tyske matematikeren Georg Cantor (1845-1918) i tilknytning til mengdelære brukt til  å sammenligne størrelsen endelig mengder. De to mengdene med naturlige tal{1, 2, 3} og {4,5,6} er ikke like men har samme kardinalitet lik 3 med em en én-til- én korrespondanse hvor det for hvert element i den ene mengden tilsvarer ett og bare ett element i den andre mengden 1→4, 2 → 5, 3 → 6.

é For korrespondansefunksjonen f:_X → Y vil de to mengdene X og Y ha samme kardinalitet hvis og bare hvis det er bijektivitet mellom dem og de er egenmektige. {Det vil si en entydig avbildning det for mengdenene X og Y, Mengdene {1,2,3,4} og {A,B,C,D} har samme kardinalitet lik 4.

Aleftallene

Det minste av kardinaltallene er alef null \(`\displaystyle \aleph_0\), bokstaven alef fra det hebraiske alfabetet. Det nest høyeste kardinaltallet er \(\displaystyle \aleph_2\)osv.

Forstavelsen kardinal

Kardinal (l. cardinalis – hoved, viktigst; l. cardo - hengsel) er en forstavele også i:

Kardinaldyder ifølge platon var visdom (sapientia), måtehold (temperantia), rettferdighet Iustitia) og, mot (fortitudo), Jr. Homo sapiens – det vise mennesket.

Ble i middelalderen utvidet til å omfatte de syv kardinaldyder: ydmykhet, barmhjertighet, velvilje, tålmodighet, kyskhet, måtehold, og innsatsvilje.

 De syv dødssyndende (kardinalsynder) var: hovmod, griskhet, misunnelse, vrede, begjær, fråtseri og latskap.

Kardinaler i den katolske kirke er embetsmenn som danner kardinalkollegiet, et paveråd utnevnt av paven og en av kardinalene blir vanligvis valgt til ny pave. Kardinalene har røde kapper

kardinaler er fugler i familien (Cardinalidae)  i orden spurvefugler (Passeriformes)  Rødkardinal (Cardinalis cardinalis) er en art som lever i Nord-Amerika og har dyp rød farge på fjærene.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 10. juni 2024 13:54 - Sist endret 10. juni 2024 13:54