For eksempel koevolusjon mellom blomsterplanter og pollinatorer insekter, fugler og flaggermus.
To eller flere arter som gjensidig påvirker hverandres evolusjon og egenskaper selekteres ved naturlig utvalg. Charles Darwin var i On the origin of Species (Om Artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg) (1859) og Fertilization in orhichids (Befruktning av orkideer (1862) inne på tanken evolusjonær interaksjon mellom blomsterplanter og insekter. Koevolusjon mellom entomofile blomsterplanter og bier, veps og maur (Hymenoptera), sommerfugler, møll og nattsvermere (Lepidoptera), biller (Coleoptera) og fluer (Diptera) var viktig for artsmangfold og evolusjon av blomasterplantene blant annet i den geologiske tidsperioden Kritt. Det samme gjaldt evolusjon av kolibrier (Trochilidae) og ornitofile blomsterplanter. Denne kovolusjonen påvirker utvikling av nektarproduserende celler, pigmenter i blomsten, duftmarkører, saftmerker, og blomstenes morfologi blant annet hvor lang sugetunge insektet trenger for å kunne pollinere blomsten ved å rekke fram til nektar i bunnen av en lang spore eller kronrør. Innen orkidefamilien er det eksempler på ekstrem kovevolusjon mellom plante og insekt. Andre eksempler er pollinering av fiken (Ficus) og Arum-liljer. Biologisk nitrogenfiksering mellom erteplanter og bakterier (rhizobier) hvor symbiosen gir plantene nitrogen i bytte mot fotosynteseprodukter som bakteriene trenger. Krongalle og algeendosymbionter er et annet eksempel på kovevolusjon
Den amerikanske evolusjonsøkologen Daniel H Janzen viste at det var koevolusjon mellom acacietrær (Acacia cornigera) og maur (Pseudomyrmex ferruguinea), hvor maurene bor i torner på treet og gir beskyttelse i bytte mot beltiske protein- og fettrike knopper i enden av småbladene (oppkalt etter Thomas Belt).
Den amerikanske biologen Paul R Ehrlich og botanikern Peter H Raven foreslo at det var en koevolusjon mellom blomsterplanter og sommerfugler som medfører økt artsdannelse og biodiversitet innen disse gruppene. Ehrlich deltok også i befolkningsdebatten med boka The population bomb (1968).
Koevolusjon mellom dyr (fugl, primater og andre pattedyr), som er fruktspisere (frugivore) og utvikling av frukt med frø som spres med de som spiser frukten og kan frakte frø over større avstander. Frukt med farge, lukt og smak (sukker) som tiltrekkes av frugivore dyr blir selektert. Frukten er grønn, sur og inneholder stivelse, bitterstoffer, garvestoffer, som beskytter mot å bli spist før frøene er modne. Bestandene av mange store fruktspisende aper og andre primater forsvinner i stor skala grunnet habitatødeleggelser i Malaysia, Indonesia, Madagaskar, Brasil og andre tropiske regnskogsområder og vil redusere frøspreningen.
Koevolusjon omfatter mutalisme og symbiose mellom arter. Predator-byttedyr evolusjon og parasitt-vert koevolusjon kan forklares med rustningskappløpet i van Valens Rød dronning hypotese. Parvis koevolusjon skjer mellom to arter, for eksempel med et pollinerende insektart og en orkidé,
Gjøk (Cuculidae) som reirparasitter koevolverer med vertsfulgen, både i atferd og eggmønster. For to arter som koevolverer betyr det utryddelse hvis den andre arten forsvinner.
Koevolusjon mellom herbivore og planter hvor plantene utvikler giftstoffer eller torner som beskyttelse mot det herbivore dyret.
Darwins orkidé og koevolusjon
Darwins orkidé (Angraecum sesquipedale er en orkidéepifytt som vokser på Madagaskar. Latin sesquipedale (sesqui - 1 ½ ; pes- fot) henspiller på sporlengde 1.5 fot for å vise at sporen er lang, egentlig er den bare 20-35 cm, men langt allikevel for en sugesnabel på en tussmørkesvermer. Darwins orkidé har et ekstremt langt kronrør (spore) og Darwin mente at det måtte finnes en sommerfugl eller nattsvermer lang nok sugesnabel til å nå ned til nektaren i bunnen av sporen. Alfred Russel Wallace støttet Darwins hypotese om at det måtte finnes en slik art, og foreslo tussmørkesvermeren Xanthopan morganii. Bankmannen og den zoologiinteresserte Walter Rothschild (1868-1937) og den tyskbritiske entomologen Karl Jordan (1861-1959) kunne mye om insekter (Lepidoptera, Coleoptera, Siphonoptera), blant annet tussmørkesvermere (familien Sphingidae) og kunne vise at det var den som var pollinatoren. Den fikk underartsnavnet ssp. praedicta, fordi den oppfylte Darwins prediksjon ad tungelengden hos pollinatoren. Walter Rothschild åpnet i 1892 et eget naturhistorisk museum The Walter Rothshild Zoological museum I Tring (Hertfordshire), England, som har en meget stor samling. Under krakket i 1932 måtte han selge store deler av fuglesamlingen.