Masseutryddelse

Masseutryddelser er en rask og massiv nedgang i biodiversitet på Jorden, som ikke skyldes naturlig endring i raten for artsdannelse og evolusjonær ekstinksjon. Man regner med at det har vært fem store massutryddelser og den sjette som pågår nå. Etter en masseutryddelse blir det ledige nisjer og habitater som kan gi økt evolusjonær artsdannelse og adaptiv radiasjon. Det er mange hypoteser om årsaken til masseutryddelser hvor flere kan ha samvirket.

Massive vulkanutbrudd med mye lava (basalt), hvor aske og aerosoler blokkerer for fotosyntesen og gir stopp i næringskjedene. Vulkanutslipp av svoveldioksid (SO2) som gir forsuring av vann og forgiftning at atmosfæren. Vulkansk utslipp av CO2 med vedvarende global oppvarming (drivhuseffekt), stigning av havnivå, global vegetasjonsbrann og anoksis. Megatsunami fra j jordskjelv.  Tining av metan-klatrater med økt metankonsentrasjon og oppvarming av atmosfæren. Giftvirkning fra hydrogensulfid (H2S) fra anaerobe sedimenter.  Istid og global avkjøling. Platetektonikk. Asteroider. Endring av jordakse og solinnstråling.

1. Perm-Trias massutryddelsen blir også kalt sein Perm-masseutryddelsen i overgangen mellom Perm og Trias  ca. 251 millioner år siden i overgangen mellom Paleozoikum og Mesozoikum . Perm-Trias utryddelsen er den hvor 70% av terrestre virveldyr døde. Den skyldes sannsynligvis et massivt utslipp av CO2  og aske fra vulkanutbrudd i Sibir i Russland som ga havforsuring og global oppvarming.  

2. Ordovicium-Silur masseutryddelsen (445-444 millioner år siden) er den nest største.

3. Sein Devon-Karbon masseutryddelsen (372-359 millioner år siden) i overgangen Devon-Karbon som skjedde i to hendelse. Kellwasser 372 millioner år siden (Frasnian-Fammennian) med død av koraller trilobitter, brachiopoder og kjeveløse fisk. Hangenberg-utryddelsen i overgangen Devon-Karbon 359 millioner år siden ga utryddelse av panserhaier (placodermer) og ammonitter.

4. Perm-Trias-masseutryddelsen 352 millioner år siden er den største av masseutryddelsene opptil 90% av alle arter, 80% av marine arter. Trilobittene døde ut. Den store massedøden.

Trias-Jura masseutryddelsen 201 millioner år siden med ekstinksjon av archosaurer, de fleste terapsider og store amfibier.

5. Kritt-Tertiær paleogen masseutryddelsen  66 millioner år siden. Massedød av plesiosaurier, mosasaurer og ammonitter . Fugler og pattedyr som etterkommere etter synapsider fikk økt utbredelse med adaptiv radiasjon. Forårsaket av meteorittnedslag på Yucatanhalvøya.

6. Den sjette masseutryddelsen Holocen som resultat av menneskelig aktivitet og utbredelse. Til forskjell fra de andre fem store masseutryddelsene som skjedde gjennom millioner av år gjennom geologiske tidsperioder så  foregår den sjette menneskeskapte  massutryddelsen i løpet av noen hundreår.

Den menneskeinduserte masseutryddelsen gjøres med bevisst kunnskap, viten og vilje, og vi river vekk gulvet i vårt eget livsgrunnlag. Vi vet hva vi gjør, allikevel drevet av korttenkt ønske om arbeidsplasser, profitt, mer energi, «verdiskapning», «velstandsutvikling» og «gode og behagelige liv». Krav om mer energi ender med å øke hastigheten på naturødeleggelse og masseutryddelse. Av dyr er det er kun plass til mennesket og våre husdyr. Svært få i den industrialiserte verden er villig til å endre livsstil. Det er ufattelig naivt og dumt å tro at bare vi har elbiler, elbåter, elgravemaskiner, elfly eller tilsvarende drevet av hydrogen så ordner det seg. Det skal bli spennende og se om FNs naturavtale fra Montreal desember 2022 klarer å stoppe eventuelt bremse den massive naturdestruksjonen.

Hva skjedde ? 

Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) ble vedtatt på FNs naturtoppmøte (COP15) 19.desember 2022. Nå venter man spent på i hvilken grad den etterleves, spesielt i Norge hvor vi er lite interessert i bevare natur og naturmangfold. Økonomi og arbeidsplasser trumfer alt.  For eksempel når ny E6 planlegges lagt gjennom Naturreservatet Lågendeltaet så flytter vi Naturreservatet.   Man er også spent på om det skal startes mineralutvinning på Lokeslottet. I hvilken grad skal fiskeoppdrett langs kysten, hyttebygging i strandsonen, bunntråling, båthavner med fritidsbåter med giftig bunnstoff samt avrenning fra landbruk, hudsholdninger  og kloakk destruere livet i strandsone og sjøbunn. Rovdrift på natur, overbeskatning og uhemmet ressursuthenting med kortsiktig tidshorisont har resultert i en naturkrise, naturtap og medfølgende klimakrise. 

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 9. jan. 2023 12:03 - Sist endret 4. nov. 2023 12:21