Musikkbildet kan virke som et semiotisk (gr. semeiotikos - tegnkommunikasjon) kallesignal som viser at man selv er tilstede, og kan sende meldinger til andre. Lyd virker som «jungeltelegraf» i tropisk regnskog hvor den tette vegetasjonen begrenser nytten av syn. Gibboner som lever i tropisk regnskog har sangorgan fra et omdannet strupehode, noen har i tillegg en strupesekk. Hos mennesker kan velklingende melodier feste seg spesielt raskt i hukommelsen. De sitter så godt hektet at heller ikke demens kan fjerne dem. Eufoni (gr. eu – ekte, god; phone – lyd) er vellyd og forskjellig fra kakofoni (gr. kakophonos – ille lyd). Musikk og sang kan bli brukt til å uttrykke følelser, eller som hukommelse for overføring av kulturell informasjon (folkeviser, ballader). Å lytte krever mer årvåkenhet av sanseapparatet enn å høre. Musikk kan skape samhold mellom generasjoner i form av sang som en del av den kollektive hukommelsen. Musikk kan gi velværefølelse, trøst og letter kontakt mellom mennesker. Synge i kor, nasjonalsanger, bordsanger, gebursdagssanger, arbeidersanger, barnesanger samt tribunesanger for samhold og samhørighet. Lokk for å kalle sammen buskap ved setring, kulokk for krøtter, geitelokk for geiter. Huldra hadde huldrelokk. Lokk for å kalle på dyr: katt «pssss..», høner «tippa, tippa…», sau «sippa, sippa. Melodiøs hauking mellom gjetere eller joik. Melodier er ofte mer melodiøse, mens en låt kan ha et litt mer varierende tonegang. Lyd, låte, tone, klang om låt Folkemusikk, jazz, rock, blues, soul, popmusikk, klassisk musikk, orgelmusikk, kor og gospel.
Melodier koblet til assosiasjoner om hendelser. Mor-barn sang og godnattsanger som beroliger og fjerner frykt. Mor-barn pludring er den første type musikk hvor tonehøyden heves noen trinn. Per Sivle: «Den fyrste song eg høyre fekk var mor si song ved vogga». Alle kan nynne eller synge en melodi. Sang og musikk dekker et menneskelig behov, styrker sosiale bånd, eller kan bli brukt til rutinepreget kroppsarbeid. Dans til rytmer, ritualer, kommunikasjon, underholdning som sosialt lim og binding. Musikk har tone, klang, harmoni og rytme. Musikk kan vekke følelser.
Evolusjon av rytmikk, sang og musikk
Musikk, sang, rytmer og dans inngår som en viktig del av menneskets evolusjon, Kunst, verktøy og musikk kan dateres minst 40000 år tilbake. Språk og tale utviklet seg for 50000-100000 år siden, hulemalerier 30000-40000 år siden. Man antar at både Homo erectus, Homo heidelbergensis og Homo neanderthalensis hadde mental kapasitet til å fremføre sang. Kom sang og språk samtidig, og er musikk en del av vårt sosiale rotsystem ?
Sang var sannsynligvis den første form for musikk og krever kognitive egenskaper og muskelarbeid i hals, tunge og munn for å fremføre den på samme måte som språk. Språk har også en indre melodi. Sanger og melodier blir overført ved læring og herming (mimesis).
Darwin mente musikalske uttrykk er en universell uttrykksform hos mennesker, en underliggende atferd for å lage lyder og rytmer (rytmikk) som via naturlig seleksjon har blitt koblet til reproduksjon.
Musikk som et fundament i lydopplevelse fra morens hjerterytme og hjerteslag som ble registrert av hjernen i fosteret i livmoren. Tilleggslyder kan komme fra peristaltikk og morens fordøyelsessystem som gir lydvariasjoner i tillegg den litt stakkato hjerterytmen. I hvilken grad slike lydopplevelser i fosterlivet har musikkglede og rytmisk sans seinere i livet er ukjent.
Rytmer kan ofte minne om hjerterytmer, et mønster i rytme med opphav fra en livmor og morens hjerterytme. Seinere egne hjerteslag.
Rytmen kan ha kommet før melodien. Klapping i hender eller knipsing med fingre som rytmegenerator. Første type musikkinstrumenter eller Idiofonisk (gr. idios – egen, phone – lyd) verktøy kan ha vært bein, flintverktøy, stein eller trepinner som man slo på eller mot hverandre. De gir tromme-, rakle- og ranglelyd med resonans og virker som lydverktøy. Slå på en stram senestreng eller tarmen fra et felt vilt kunne gi lyd. Musikalske uttrykk koblet til tale og pust med plystretoner, forsterket lyd ved å blåse gjennom rør av hule stengler, plantedeler eller lårbein (femur). Funksjonen til sang og musikk og kan ha endret seg over tid. Evolusjon av stemmeapparat og stemmeorganer i strupehodet, stemmebånd, kontroll av pusten. Sangapparatet hos fugl utformet som syrinx, spesielt perfeksjonert hos hannfugl om våren. Svømmeblære koblet til en sonisk muskel som lager tromme- eller knurrelyd hos fisk, 40-1000 Hz avhengig av art. Svømmeblæra har i tillegg funksjon ved oppdrift i vannmassene og luft kommer inn i blæra på forskjellig vis, bl.a. via gasskjertler og rete mirabile i blæreveggen. Stridulering (stridulasjon, l. stridulus - skingre) er en skarp skingrende lyd med høy tonehøyde lyd som fremkommer ved å gni harde skjelettdeler eller tenner mot hverandre. Striduleringsorganer hos gresshopper eller sikader gir gresshoppesang. Noen fisk kan lage hydrodynamisk lyd ved raske skifter i hastighet eller retning. Amfibier lager kvekkesang ved å blåse opp halshuden og lage lyder med et strupehode som inneholder et par stemmebånd.
Lyd og akustisk informasjon og kommunikasjon blir tatt opp av et sensorisk hørselsystem som skiller ut spesielle lydfrekvenser fra det totale lydtrykket. Middagsselskap-problemet viser vanskeligheter med å oppfatte snakking i et støyende miljø når alle skravler i munnen på hverandre. I parringstiden lager rivaliserende hannfrosker eller hannsikader lage et intenst et kor. Kunsten blir da å skille ut informasjonsbærende lyd fra bakgrunnsstøy, og kan skje ved repeterte lydsekvenser og lydbilder, også i form av sang.
Musikk en integrert del til sosialt samkvem og melodisk velvære. Mange sanger omhandler kjærlighet, forelskelse eller et reproduktivt innhold. Seksuell seleksjon kan favorisere den som kan synge eller spille, og viser fram fram kvalitetsgener. Musikk som påfuglhale. Man kan anta at det skjer seksuell seleksjon av hannfugl med spesielt avansert, virtuos (l. virtus – glimrende, ferdighet) og krevende sang. Forelskelse økt innhold av oxytocin, dopamin og serotonin. Kjærlighetssorg økt mengde cortisol.
Naturens lyder og musikk
Hva er musikk? Lyd som frembringer følelser er en definisjon. Hva er hensikten med musikk ? Hva som er musikk i noens ører, er det ikke i andres. Stillhet er en del av musikk. Lyd av natur. Kan vindsus i trærne, bløt vegetal lyd, rasling i ospeblader, bølger mot strand, eller regndråper som drypper kalles musikk ? Hva med myggsang, sikade- og gresshoppesang, eller summende fluer eller bier ? Generell jevn lyd omtales som støy, for eksempel trafikkstøy. Hvordan skiller man tale fra sang ? Hvordan startet musikken ? Lager en kurrende due musikk ? Rytmiske ul fra en ulveflokk på en islagt sjø i vintermørket. En ugles hukring i nattemørket. Storlommens skrik fra et tjern i villmarka. Trompetlyd fra traner i dans på myrene på våren. Storspovens vemodige toner før den lander på myra. Heiloens mollsang på fjellet. Orrfuglenes buldring og sjoing på vårmyrene. Hakkespettenes tromming. Måltrostens repeterende sang og rødstrupas vevre toner i grålysningen en vårmorgen. Trillende lerkesang over engene. Kvitrende svaler. Vipa på pløgsla om våren. Gulspurven som teller til syv i kulturlandskapet. Lyden av natur endrer seg. Mange lyder forsvinner grunnet menneskets ødeleggelse av habitater for andre levende vesener.
Resitativ (it. recitare- foredrag) er en type sang som har likhetstrekk med tale. I språket er det tonelagsmelodier, tonem, i norsk tonelag 1 og tonelag2. Sprechgasang på tysk betyr snakkesang og Sprechstimme er snakkestemme, som tilsammen er en måte å synge på som er en mellomting mellom tale og sang. Introdusert den østerrikske komponisten Arnold Schönberg kjent for sin atonale musikk og tolvtoneskala. Også brukt av Alban Berg. Rap og rapmusikk er en rytmisk talemusikk med repetisjoner som en del av en Hip-hop-kultur. I en katolsk kirkemesse leses og synges den latinske teksten med skiftende toner, tilsvarende liturgien i en høymesse med skifte i tekstsang mellom prest og menighet. Gregoriansk korsang med modal skala (kirketoner). Opera er musikkteater. Kantate (l. cantare – synge) en musikkomposisjon bestående av sang med instrumentakkompagnert, opprinnelig med ett (cembalo/klaver) eller noen få (cello, fiolin, fløyte, harpe) instrumenter vanligvis brukt i kirkelig sammenheng.
Mange av barnesangene har tilknytning til dyr.
Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro da hørte jeg en gjøk som sa ko-ko
Bæ, bæ lille lam, har du noe ull, ja, ja, kjære barn, jeg har kroppen full
Bjørnen sover i sitt lune hi, den er ikke farlig bare man går varlig.
Med krøllete hale og nesevis, bingen springer en gris.
Kua mi jeg takker deg, deilig melk du gir til meg.
Mikkel rev satt og skrev på ei lita tavle, tavla sprakk, mikkel skvatt oppi pappas flosshatt.
Fløy en liten blåfugl gjennom vindu.
Fola, fola, Blakken ! Nå er Blakken god og trett. Blakken skal bli god og mett. Å fola, fola Blakken. Fola, fola Blakken inngikk i Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen (1892)
Fysiologi og musikk
Dopamin er en sentral komponent i belønningssystemer i hjernen, et molekyl som har deltatt i millioner av år i utvikling av dyreriket og har en viktig funksjon i muskler og nervessystem. Dopaminnevroner blir aktivert av oppstemthet. Mengden oksytocin øker ved musikk. Strukturen til musikk blir tolket i en del av språkdelen i Brodmanns område 47 (Korbinian Brodmann 1868-1918) en del av i frontal cortex . Hjernen blir utviklet forskjellig hos musikere og ikke-musikere, Det er en kobling mellom toner og muskelsystemer, fingerbevegelser for spilling av piano, blåseinstrumenter, gitar eller fiolin, hvor hørsel og motorbevegelser blir koblet.
Størrelsen av Heschls gyrus (transvers temporal gyrus) er en del av hørselcorteks og har økt aktivitet hos musikere. Musikk er lydbølger som svinger med forskjellig frekvens og via trommehinne og ørebein treffer hårcellene basilarmembranen i cochlea i indre øret. Forskjellige frekvenser gir vibrasjoner i forskjellige områder og aksjonspotensialer med nevrotransmittor ned hørselnerven.
Toner og skala
Pytagoreerne var opptatt av tallforhold og harmoni. De mente at planetene flyttet seg i sfærer med radius som ga harmoniske toner. Pythagoras viste sammenheng mellom lengden på en svingende streng og tonehøyden. Med halvert lengde på strengen øker tonehøyden med en oktav. Oktav, den åttende tonehøyden har forholdstall 2/1. Diatonisk skala (gr. diatonikos – gjennom toner, sjutoneskala, heptatonisk skala) har fem heltoner og to halvtoner. Toneavstanden fra C til C er en oktav (l. octava - åtte). Oktav er toneintervallet mellom to toner hvor frekvensen øker til det dobbelte mellom dem, for eksempel fra frekvens 150 Hz til 200 Hz. Tonehøyde måles i Hertz (1 s-1).
C-durskala med sju toner, «hvitnoteskalaen»:
C (1/1) D (9/8) E (5/4) F (4/3) G 3/2) A (5/3) H (15/8) C(2/1) hvor C er grunntonen, norsk H = engelsk B. Ters intervall fra første til tredje tone, forholdstall 5/4. Kvart er intervall fra første til fjerde og tone, forholdstall kvart 4/3 Kvint intervall fra første til femte tone, forholdstall kvint 3/2.
På et piano er det tre hvite, to svarte, fire hvite og tre svarte tangenter, i alt 12 i en oktav. Kromatisk skala inneholder 12 halvtoner.
Melodi fra rytme, tonalitet, tonehøyde, grunntone og toneintervall. Klang bestående av flere toner og flerstemt, treklang, firklang som til sammen gir harmoni og vellyd, bel canto (vakker sang).
Den kromatiske sirkel i musikk (♪) inneholder de tolv tonetrinnene i en kromatisk sirkel. For å flytte seg fra tangenten C på et piano til neste tangent E må man forflytte seg fire semitoner eller fire klokketrinn på sirkelen.
Kvintsirkelen er tonehøyden (pitch) i en kromatisk skala plassert som kvinter, en ytre sirkel i dur og en indre sirkel i moll. Krysstonearter (#): De svarte tangentene C#, D#, F#, G#, A#. Tone H tilsvarer engelsk B. C-dur klokken 12, for hver time forover med klokka øker det met ett kryss #, G-dur (#), D-dur (##), A-dur (###), E-dur(####), H-dur (#####).
a-moll (klokken 12, og for hver time mot klokka øker det med en ♭), d-moll (♭), g-moll (♭♭), c-moll(♭♭♭), f-moll(♭♭♭♭), h-moll(♭♭♭♭♭).
Dur kvintsirkel med start C klokken 12 og med klokka: C G D A E H F#/G♭ D♭ A♭ E♭ H F
Moll-kvintsirekel med start aklkken 12 og mot klokka: a d g c f h e♭/d# g# c# f# h e
Det er også en kromatisk sirkel for farger.
Slendro er en skala med fem trinn brukt i Indonesia på perkusjonsintstrumenter og rytmesystemer (gamelanmusikk) kombinert med skalen pelog i sju trinn.
Andre skalaer er Dorisk skala, Eolisk skala, Frygisk skala, Jonisk skala, Lokrisk skala, Lydisk skala, Miksolydisk skala.
Musikkinstrumenter
Fra gresk mytologi Apollo med lyr, beslektet med kitara. Satyren Pan med panfløyte som ble forelsket i nymfen Syrinx. Ifølge norrøn mytologi var Gjallarhorn hornet til guden Heimdall. En skinnkledt tromme, membranofon, lager bare lyd hvis skinnet er strammet. Lur laget av never, treverk, i bronsealder som bronselur. Alpehorn i kommunikasjon mellom gjetere som passet på husdyr. til jakt. Jakthorn brukt for å gi informasjon innen et jaktlag. Revelje (fr. réveiller – vekke) på signalhorn eller trompet i militæret eller tappenstrek (ty. Zapfenstreich – sette tappen i tønna) til kvelds. Strenginstrumenter, blåseinstrumenter, slag og rytmeinstrumenter.
I en hule i sydvestre Tyskland er det funnet 43000 år gamle beinfløyter, de eldste kjente musikkinstrumenter. Dette var en periode med en sofistikert velutviklet kulturell oppblomstring, og kan ha gitt Homo sapiens en evolusjonsmessig fordel fremfor andre menneskearter. Funnsteder er Geißenklösterle, en hule med ornamenter, mytiske avbildninger, ca. 35000 år gamle fløyter.
Divje babe fløyten fra Slovenia ble laget fra lårbeinet hulebjørn. Andre fløyter var laget vingebeinet til en gribb og underarmsbeinet (ulna) knoppsvane, samt uthulet elfenben fra ullhåret mammut. Ca. 5 - 20 lange fløyter med to til flere fingerhull. Perkusjonsinstrumenter i form av et 24000 år gammel ornamentert skulderblad fra mammut og slagverktøy fra reinsdyrgevir funnet Mezin i Ukraina, Donau var en viktig ferdselsåre for de første menneskene i Europa. Funnsteder for fløyter Hole Fels (Tyskland), La Güelga (Spania), Isturitz (Frankrike), samt Jiahu (Kina) med ca. 9000 år gamle fløyter med mange fingerhull. Marsoulashulen (Frankrike) med 18000 år gamle marin rovsnegl (Charonia lampas) med spiralsnoddskall utformet som musikkinstrument.
Blåsing på neverlur. Norsk brevkort fra begynnelsen av 1900-tallet
Klokker
Kirkeklokker med historie tilbake til 800-tallet i Skandinavia blir brukt til å kalle inn til gudstjeneste og bønn, men ble også brukt som budbringer ved brann og krig.
Kirkeklokker blir støpte i bronse fra en legering med kobber og tinn. Klokkeklangen er påvirket av diameter, tykkelsen på bronsegodset, vinkelen på klokka. I de fleste kirker er ringing med klokkene mekanisk automatiser. Kirkeklokker har en grunntone med flere overtoner og har alltid en ters i moll (mollakkord)- Klokkene ringer når de svinger fram og tilbake på staget og kolben slår mot klokkekanten. Ved kiming slår kolen gjentatte ganger mot den nedre del av klokkekanten. Klemting er slag med jevne mellomrom brukt annet til begravelser. I et klokketårn kan det være flere klokker stemt med forskjellig klang og som gir en rik og varierende ringing. Klokkespill er basert på mange klokker stemt i skala spilt via et klaviatur, for eksempel Rådhuset i Oslo. Klokker kan inngå som et instrument i musikkverk.
Endre typer klokker er skipsklokker, gårdsklokker, skoleklokke som ringer inn til time, samt kubjeller og sauebjeller.
Fra 1700-tallet var det mange som var gårdsarbeidere og husmenn i landbruket. Gårdsklokker eller stabbursklokker ble brukt for å kalle inn til måltider: dugurd, middag og eftasvæl. Klokkespill.
Natur og kultur
Ljome – gjenlyd, fjern rungende lyd
Gjalle - produsere kraftig lyd
Runge - sterk og kraftig klang
Ekko – refleksjon av lydbølger fra overflater av fast stoff eller væske slik at de høres på nytt. Refleksjon av lydbølger følger lover tilsvarende refleksjon av lysbølger.
Den finske komponisten Einojuhani Rautavaara (1928-2016 Cantus Arcticus (Op 61,1972), «Konsert for fugler og orkester»)
Stakkato (l. staccato) – gjentatte korte lyder eller strofer i sang, musikk eller tale (stakkåndet).
Aa, om jeg kunde synge
som trost og nattergal.
Og som en lerke gynge
I luftens høie sal.
Nordahl Rolfsen, Læsebok for folkeskolen. Musikk: Franz Scubert
Fra skolegården i gamle dager da klokka ringe inn til tim:
Da klokka klang
Da klokka klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang.
Men glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett.
Vi sto som perler på en snor, og ingen av oss sa et ord.
Og ingen lo, men stille sto vi sammen, to og to.
Margrete Munthe
Litteratur
Jon-Roar Bjørkvold: Det musiske menneske. Freidig Forlag 1989.
Wikipedia