Mykoplasma

Mykoplasma - (gr. mykes – sopp; plasma - formet), Mycoplasma er en slekt med bakterier i klasse Mollikuter (Mollicutes,  l. mollis – myk; cutis – hud), rekke firmukuter (Firmicutes).  Myko henspiller på at noen mykoplasma har sopplignende vekst. Mycoplasma er små, størrelse lengde 1-2 µm (mikrometer) og bredde 0.1-0.3 µm. parasitterende og ofte patogene bakterier , og er omgitt av en kraftig og sterk cellemembran istedet for cellevegg. Mykoplasma har et lite genom men som kan rekombinereMycoplasma pneumoniae gir mykoplasmalungebetennelse. Mycoplasma genitalium gir sykdom i urinveiene hos menneske, urinrørskatarr (uretritt) og smitter via seksuelt samkvem. Mykoplasma har utviklet resistens mot antibiotika. Siden mykoplasma ikke har cellevegg virker ikke antibiotika som blokkerer celleveggsyntese og Mycoplasma er derved i utgangspunktet resistent mot  beta-lactam antibiotika e.g. penicillin, men macrolider (e.g. azithromycin.

Mycoplasma er pleomorfe prokaryoter som mangler cellevegg som ligner protoplaster, men de er relativt resistente mot osmotisk lysis ved at de tar opp osmotiske aktive stoffer fra vertsorganismen og tilpasser seg det osmotiske trykket hvor de lever.  Membranen kan inneholder steroler, lipoglykaner og karotenoider. Mycoplasma er katalase-negativem. det vil si at de mangler enzymet katalase som omsetter hydrogenperoksid (H2O2) til oksygen og vann.. Mykloplasma er små og av de minste selvreplikerende organismer man kjenner til, mangler cellevegg, har , lite genom og lavt innhold av nukleinsyrene G+C (guanin+cytosin).

Mykoplasmasykdommer hos mennesker

Mycoplasma genitalium gir urinveisinfeksjoner, hvor de lever i celler i urinveier og kjønnskaner og kan overføres seksuelt.  Gir symptomer som ligner på Chlamydia trhachomatis. Størrelse på genomet er 580 kilobasepar (kbp). Myoplasma har et lite genom, og det har ved J Craig Venter Institute blitt laget et syntetisk genom av Mycoplasma genitalium.  

Mycoplasma pneumoniae,  genom 816 kilobasepar (kbp),  er en parasitt i epitelet i luftveiene hos menneske og gir mykoplasmalungebetennelse.

Mykoplasma hos drøvtyggere

Mycoplasma mycoides  med underartene ssp. capri og ssp. mycoides, Mycoplasma agalactia, Mycobacterium capricolum, Mycoplasma gallisepticum, Mycoplasma synoviae, Mycoplasma meleagridis, Mycoplasma gallinarum,  M Mycoplasma iners, og Mycoplasma putrefaciens og lever som parasitt hos drøvtyggere og husdyr, blant annet kontagiøs agalactica hos geieter og har genom ca. 1.08 Mbp, og det har blitt laget et syntetisk genom av denne.

Mykoplasmasykdommer på planter

Fytoplasma er mykoplasmalignende bakterier som lever som obligate parasitter i silvevet (floem) på planter, og blir spredd ellom planter via sugende insekter. 

  Spiroplasma har blitt isolert fra insekter som suger plantesaft og i ledningsvevet i planter. Gir forskjellige plantesykdommer som "citrus stubborn disease" og "corn stunt disease".

Litteratur

Wikpedia

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:37 - Sist endret 5. juni 2024 10:08