Naturvern

Vern og beskyttelse av natur og de siste restene av leveområder for Jordens viltlevende organismer. Stoppe forbruket og destruksjon av vårt eget livsgrunnlag.  Hindre ytterligere habitatødeleggelser og forstyrrelser.   

Natur- og miljøvern

Europarådet tok initiativ til et europeisk Naturvernår i 1970, i Norge med motto Menneske i naturen, hvor botanikeren professor Olav Gjærevoll var en viktig drivkraft og naturverntilhenger i Arbeiderpartiet. Fra Lov om naturvern av 19. juni 1970: Naturen er en nasjonalverdi som må vernes. Flere stilte spørsmål om den omseggripende vannkraftutbyggingen, og stadig flere elver og fosser i rør, men det var motstridende interesser. Kommuner og lokalbefolkning som så for seg aktivitet, inntekter og arbeidsplasser versus natur- og miljøvernere, filosofer, fjellklatrere, og fotturister. Den aksjonsorienterte  Samarbeidsgruppen for natur- og miljøvern ble opprettet i 1969, og tok ansvaret for Mardølaaksjonen, kampen om Mardalsfossen,  med sivil ulydighet sommeren 1970, hvor filosofen Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng endte som frontfigurer. 

Altaaksjonen fulgte ca. 10 år seinere . Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, «La elva leve», ble møtt med at av etterkrigstidens største politioppbud med utstyrshjelp fra Forsvaret.  Bandvogner fra Forsvaret ble overmalt, og overført til Sivilforsvaret. Noen mente at man også kunne ta i bruk militære mannskaper i kampen mot dem som ønsket å verne vassdraget.  Demonstrantene og «lenkegjengen» i Stilla ble fjernet 14. januar 1981, fengslet eller  bøtelagt. Demningen og kraftverket ble bygget.

I 1972 ble Gjærevoll Norges første miljøvernminister i det nyopprettede Miljøverndepartementet. Sekretariatet for røykskaderådet og Statens vann- og avløpskontor amalgamerte i Statens forurensningstilsyn (SFT). Utslipp av svoveloksider (SOx) (SNSF-prosjektet) og nitrogenoksider (NOx) er grenseoverskridende, gir forsuring og overgjødsling (eutrofisering).

I  1976 var det et eget Våtmarksår for å ivareta våtmarksområder. Mjøsa var sterkt forurenset fra industri, landbruk, kloakk, og husholdninger blant annet fosfat fra vaskemidler, og Mjøsaksjonen (1973-1982) hadde som formål å redusere utslippene og restaurere Mjøsa.

Forurensningsloven fra 1. oktober 1983 er et lovverk med forbud om forurensende utslipp, administrert av Miljøverndepartementet, i samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Erik Damman opprettet Fremtiden i våre hender i 1973. 

Atmosfære, hav, vann og elver som søppelplass

Værre tider; værre syner gennom fremtidsnatten lyner ! Brittens kvalme stenkulsky sænker sort sig over landet, smudser alt det friske grønne, kvæler alle spirer skønne, stryger lavt, med giftstof blandet, stjæler sol og dag fra egnen, drysser ned som askeregnen over oldtids dømte by. Henrik Ibsen. ”Brand” (1866). Gyldendal Norsk Forlag 1929, s. 187..

Den store smogdagen i London 1952. Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1946) til PH Müller for oppdagelse av DDT. Rachel Carsons bok The silent spring (1962) ga starten på miljøvernbevegelsen.

Stockholmskonferansen 1972 hadde motto: Bare en jord. FNs Verdensbefolkningsåret 1974, og  Verdens matvarekonferanse i Roma samme år. FNs Vannkonferanse i Argentina 1977. FNs konferanse om Miljø og utvikling, Rio de Janeiro 1992. Konvensjonen om biologisk mangfold 1993. Klimakonvensjonen 1994. EUs naturbeskyttelsesdirektiver med Fuglebeskyttelsesdirektivet (1979) og Habitatdirektivet (1992) har til formål å bevare sjeldne, truete eller karakteristiske arter, leveområder og naturtyper. Alle sikkord om en mulig global økokrise, men også landenes ønske å stoppe prosessen mot katastrofe.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. apr. 2022 11:54 - Sist endret 27. jan. 2023 16:25