Hos hval er nesen flytt til på toppen av hodet med blåsehull. Elefanter og taper er nesen utformet som en følsom snabel som blir brukt i spising av plantemateriale. Bladneser eller hesteskoneser har bladformet vedheng på nesen. hos hesteskoneseflaggermus en hestskoformet nese og sjernemoldvarp (Condylura cristata) har enstjernenese.
Pattedyr haren stor nesehule med på hver side av neseskilleveggen. Med utspring fra overkjeven er det en nesemusling (maxilloturbinale) som på hver side av neseskilleveggen deler seg i to deler med foldete spiraler støttet opp av brusk. Fremst ligger den andre nesemuslingen (nastoturbinale)
Nesemulingen (xaxilloturbinat) har mange hulrom som bidrar til oppvarming av innpustluften hos dyr i kalde strøk. Nesebein består av bein og brusk
Luktreseptorene hos hund og ulv er plassert på etmoturbinater (gr. etmos – sil) i nesehulrommet som lager spesiell anatomi for luftstrøm et område av neseslimhinnen på bein- og bruskstrukturer kalt turbinater
Turbinater (l. turbo – virvel) er en type svampaktige greinete bein i nesa hos fugler og pattedyr, også kalt concha nasales fl.t. conchae. Det er tre stykker: Øverst superior concha (concha nasalis dorsalis), midtre concha og nederst inferior nasal conchae (concha nasalis ventralis), som lager spalter som lufta kan passere, videre til indre neseobor og nasopharynx hals og åndedrett. Concha inneholder slimvev, bein eller brusk kalt turbinater finnes hos pattedyr og fugl. Disse renser og varmer opp lufta ved innpust og fjerner vanndamp ved utpust.
Nese hos hval
Hval, delfiner og niser har utviklet blåsehull (spirakel). Blåsehullet er homologt med neseborene hos pattedyr. Under utviklingen av hvalen skjer det, gradvis forflytning av nesebor til toppen av hodet som gjør lettere å puste i vannoverflaten. Et kraftig utpust, hvalblåst, og luft suges inn pga. lavere trykk på innsiden en i luften utenfor. Bardehvalene to blåsehull i form av en V, mens tannhvalene har bare ett blåsehull. Med to atskilte blåsehull eller nesebor har bardehval har stereosans til å lokalisere lukt fra matkilder eller land, en egenskap tannhvalene har mistet.
Luftsekker like på innsiden av blåsehullet blir brukt i lydkommunikasjon over store avstander i havet og i ekkolokalisasjon. Luftsekker fylt med luft som slippes utluft som fra ballong lager lyd. Bardehval (Mysticeti) og tannhval (Odonticeti) har utviklet nesen på toppen av hodet på to forskjellige måter, like på utsiden, men forskjellig på innsiden Nesehullets plassering i forhold til den harde ganen er likt andre pattedyr i tidlig stadium av utviklingen. Tidlig stadium hos hval har stort hode med øyne, munn og nesehull i front av ansiktet. Nesehulrommet flytter seg under utviklingen, munnen forflytter seg vekk fra nesen
Nese hos fugler
I nesen hos fugler og pattedyr er det et breinete turbinater laget av bruk og bein. Nesen hos fugler består bare av to nesebor. Hos stormfugler (Procellariiformes) som albatrosser og petreller havhest med rørformete utvekster på neseborene på nebbet som deltar i saltutskillelse.
Nese hos krypdyr
Krypdyr har nese med to nesebor. Slanger har fire nesebor på hver side av hodet , men bruker tunga som luktorgan.Nesen hos pattedyr har utviklet seg fra kjeven hos krypdyr.
Nese hos fisk
Nesehulene hos fisk har ingen funksjon i gassutveksling og fungerer bare som luktorgan og er en del av luktkolbene. Primitive fisk under evolusjonen hadde fire neseborene på utsiden av hodet brukt i sirkulasjon av vann i luktregistrering to av dem for vann inn og to for vann ut. Hos modernefisk har to av neseborene vannforflyttet seg inn i munnen og forbinder nesen med svelget (nasopharynx).
Rundmunner (Cyclostomata) er kjeveløse fisk og har bare ett nesehull
Hammerhai med stor avstand mellom neseborene gjør det lettere å identifisere luktkilden.
Luktkolber
Rhinencephalon (gr. rhis – lukt; enkephalos – hjerne) er en del av forhjernen og utgjør en del av hemisfærene med forskjellig utvikling hos amfibier, fisk og krypdyr og inneholder luktkolbene som en del av neocortex som deltar i sensorisk persepsjon. Rhinencephalon er lite utviklet hos menneske.
«Dett i desa»
Kylometazolin (xylometazolin) er er et imdiazol-derivat som etterligner hormonet adrenalin og binder seg til alfa1 og alfa 2adrenerge reseptorer og virker som en en alfa-1A adrenoreseptor agonist, og ikke brukes mer enn 7 dager ad gangen for å unngå at neseslimhinner blir ødelagt. Kylometazolinvirker ved å stimulere adrenerge reseptorer i bindevevet lamina propria i blodkarene gir sammentrekning av de store årene som sveller opp ved betennelse fra infeksjon i nesen. Neseepitelet får blekere farge.
Litteratur
Wikipeddia