Oksygenproduserende fotosyntese

Oksygenisk fotosyntese er fotosyntese hos blågrønnbakterier, proklorofytter, alger og fytoplankton (grønnalger, rødalger, brunalger, diatomeer) og grønne planter hvor lysenergi brukt brukt til å spalte (oksidere) vann slik at det dannes molekylært oksygen (O2). I tillegg blir det produsert elektroner og protoner i vannspaltingen som blir brukt til å redusere karbondioksid (CO2) og lage komplekse organiske molekyler. Det er en utbredt misforståelse at oksygen i atmosfæren og oksygen løst i vann kommer fra karbondioksid (CO2), det er feil, oksygen, gassen som vi puster inn og er forutsetningen for omtrent alt liv på Jorden har sin opprinnelse fra vann og oksygenisk fotosyntese. 

Oksygenisk fotosyntese krever at det er to fotosystemer (fotosystem 2 og fotosystem 1) som virker i serie. Oksygenisk fotosyntese hos autotrofe organismer lager organiske molekyler gir starten på næringskjeder i organismene i alle Jordens økosystemer.

De første organismene som hadde oksygenproduserende fotosyntese oppstod på Jorden ved for ca. 2.3 til 2.5 milliarder år,  Stromatolitter og båndformete jernleier hvor toverdig (divalent) ferrojern (Fe2+, Fe(II)) ble oksidert av oksygen til tungtløselig treverdig (trivalent) ferrijern (Fe3+, Fe(III)) har vist at kanskje oksygenproduserende blågrønnbakterier fantes allerede for 3.4 milliarder år siden, fra symbiose mellom to grupper anoksiske og anoksygeniske fotosyntetiserende prokaryoter (bakterier) som brukte hydrogen (H2), hydrogensulfid (H2S) eller ferrojern som elektrondonor. Oksygenproduserende fotosyntese laget en revolusjon i evolusjonen av livet på Jorden fordi cellerespirasjon med oksygen som elektronakseptor frigir store mengder metabolsk energi sammenlignet med andre elektronakseptorer. 

Tilbake til hovedside

Publisert 19. okt. 2020 11:53 - Sist endret 20. okt. 2020 10:03