Gjennom evolusjonen av plantene har det diploide stadiet blitt stadig mer dominerende i størrelse, og befruktningen har blitt mindre og mindre avhengig av vann. Planter forekommer vanligst i terrestre økosystemer, men finnes også i ferskvann og saltvann. Se plante.
Plantene varierer i størrelse fra mikroskopisk encellete til de største organismene på Jorden, og de kan fange opp og lagre solenergi (unntatt parasittplanter som mangler klorofyll). Det er plantene som sørger for næring til omtrent alt liv på Jorden. Menneskene er helt avhengig av plantene i land-, skog- og hagebruk og av naturlig vegetasjon. Plantene er primærprodusenter og gir oss mat, klær, husly, møbler, medisiner, krydder, papir og musikkinstrumenter. Blomster og vegetasjon gir oss estetisk nytelse og velværefølelse. Tømmer, bambus, store blad og siv gir byggematerialer. Plantene gir naturfibre som bomull, lin, jute, hamp og ramie. Kulturplantene, spesielt kornslagene og erteplanter, karbohydratplanter som poteter, bananer og kassava, samt frukt og bær er mat for milliarder av mennesker, dyr og husdyr. I tillegg til karbohydratene, vesentlig i form av stivelse, gir plantene oss protein med essensielle aminosyrer (bl.a. methionin og lysin), fett med essensielle umettede fettsyrer, vitaminer og antioksidanter (vitamin C, E og flavonoider), sukker, karotenoider, uorganiske makro- og mikronæringsstoffer (mineralnæring), samt organiske syrer. Cellulose kan omdannes til papir, “kunstige” tøyfiber, og dispergeringsmidler. Pektin, stivelse og glukomannaner brukes til fortykningsmidler i næringsmiddelindustri. Plantene inneholder tusenvis av sekundærmetabolitter. Mange av disse stoffene danner grunnlaget for nytelsesmidler, krydder og medisiner: kaffe, te, tobakk, sjokolade, pepper (piperin, capsaisin), muskat, ingefær, sennep (glukosinolater), kanel, og nellik. I listen over medisiner og legemidler fra planteriket finnes morfin, kokain, kinin, og digitalis, og antikreftmidler som taxol og vinblastin. Lignin kan gi kunstig vanilje (vanillin). Planter fra tidligere geologiske tidsperioder danner basis for fossilt drivstoff, som mennesket bruker i massivt omfang med påfølgende miljøproblemer. Økt kunnskap om menneskets ernæring har satt søkelyset på kostfiber som kommer fra plantenes cellevegger, eller stoffer som gir næring til tykktarmsbakterier og mikrobiomet (oligosakkarider, fruktaner). Enkelte stoffer får spesiell omtale i mediene. F.eks. resveratrol, et stilben som finnes i skallet på røde druer og derav i rødvin; og fytoøstrogener f.eks. lignaner som secoisolariciresinol og matairesinol, samt quercetin (et flavonol i frukt og blad). Imidlertid er mange av de ville plantene svært giftige. Folks interesse for helsebringende remedier av type "lurium X" har gitt oppkomst av mange useriøse kommersielle aktører som forsøker å sko seg på folks uvitenhet og helseangst. I Aftenposten (28.12.2005 og 5.1.2006) kunne man lese om inntak av kinesisk urtemedisin som inneholder planten Aristolochia og aristolochinsyre som gir nyreskader som ender i nyretransplantasjon.
Dyr kan forflytte seg eller endre atferd som resultat av miljøpåvirkninger. Plantene må ha et videre reportuar til å kunne respondere fysiologisk. Når dyr er ferdigutviklet stopper cellene å differensiere seg, mens plantene forsetter å være totipotente. Hos dyr lages reproduksjonsorganene tidlige i utviklingen, hos plantene seinere.
Gjennom biologisk evolusjon med stor grad av polyploidi, rekombinasjon, variasjon og naturlig utvalg, har plantene utviklet seg til det de er i dag, en utvikling uten noe bestemt mål og hensikt, annet enn adapsjon og reproduksjon. Polyploidi vil si at det finnes fleire kopier av hele genomet. Man har spekulert over om alle planter har en polyploid opprinnelse.
Plantene er blitt tilpasset å tåle forskjellige varierende klimatiske forhold og potensielt sykdomsframkallende organismer. Genetisk like monokulturer med nytteplanter er sterkt utsatt for skadelige insekter, sopp og virus. Rhynia var en plante som eksisterte for 400 millioner år siden. Psilotum, dikotomt forgreinet uten blad og røtter, er en av de mest primitive nålevende plantene.
Økosystemene er termodynamisk åpne systemer som det strømmer stoff og energi igjennom. Solenergien brukes til biomasseproduksjon, transportprosesser og varme- og kokekilde (ved). Ifølge Prigogine organiserer de biologiske systemene seg slik at entropiproduksjonen blir minimal. Genetiske forandringer som sørger for bedre bevaring av entropi kommer økosystemet til gode. Kokurransen mellom fotoautotrofe organismer følges av muligheten til å lage biomasse. Et tre fanger opp mer solenergi, har større assimilasjonsflate og dypere rotsystem enn en urtaktig plante. Verdens skoger og vegetasjonen spiller en fundamental rolle i Jordens globale kretsløp av vann og karbon, sammen med alger og planteplankton i vann.