Planter med enkjønnete blomster kan deles i to hovedgrupper.
Monoike arter har hann- og hunnblomster på samme plante, mens dioike arter har hann- og hunn på forskjellige individer, som hos dyrene. Hos de koseksuelle artene har hvert individ begge kjønn, enten som hermafroditter hvor hann og hunn er i samme blomst, eller som monoike.
Det kan finnes intermediater som andromonoike og gynomonoike planter, dvs. hannsterile planter mangler hannblomster og hunnsterile planter mangler hunnblomster. På tidlig utviklingsstadium kan man ikke skille mellom hann- og hunnblomster. Det kan være fra ett til sju loci som er med å bestemme kjønnet på blomsten avhengig av art. Kjønnsystemet hos planter er oftest et XY-hann og XX-hunn. Eksempel hvit jonsokkblom (Silene latifolia), rød jonsokkblom (Silene dioica) er særbu (dioik), og i slekten syre (Rumex) og spinat (Spinacia).
Rød jonsokkblom (Silene dioica).
Et annet system er X til autosomforhold som er funnet i engsyre. Engsyre er hunn hvis forholdet mellom X-kromosomer og autosomer er 1.0 eller høyere dvs. AA, XX. Hvis forholdet er 0.5 eller lavere blir det hannblomster AA, XYY. Forholdet mellom 0.5 til 1 gir hermafroditter AAA, XXYY (triploider). Hos alle planter med kjente kjønnskromosomer er kromosomet for hann større enn de andre kromosomene og inneholder mye ikke-funksjonelt DNA. Dette understøtter en teori at straks kromosomparring ikke skjer, blir kromosomet et opphopningssted for ikke-funksjonelt DNA, siden ikke-funksjonelt DNA vanligvis fjernes ved rekombinasjon i reduksjonsdelingen (meiose). Kjønnsforskjellene skyldes uttrykket av MADS-boksgener. Kunstig tilførsel av plantehormonet gibberellin til hunnplanter hos agurk gir hannblomster, men gibberellin til hannblomster hos mais gir hunnblomster.