Sosiobiologi

Edward O Wilson (1929-2021)  med kunnskaper fra sosiale insekter, The Insect Societies (1971), fulgte opp med boka On human nature (1978), som vant en Pulizerpris i 1979.

Sosiokulturell evolusjon

En sosiokulturell evolusjon hvor sosial og kulturell egnethet og overføring av kulturelle  og sosiale ferdigheter til neste generasjon erstatter biologisk egnethet i Darwin-Wallaces evolusjonsteori, hvor antall avkom ikke lenger er viktig. Sosiokulturell evolusjon har mer likhetstrekk med evolusjon forklart av Lamarcks evolusjonsteori (Jean-Baptiste Larmach (1744-1829)) med nedarving av tillærte og tilegnede egenskaper. Mennesket har en 300000 års utviklingshistorie, og den kulturelle oppvåkningen startet blant annet med hulemalerier i jeger-samlfersamfunn for ca. 35000 år siden. Kulturen omfatter naturkunnskap, riter, historieforellinger, sang, musikk, kunst, arkitektur og religion med skrift, alfabetet og noter som gener i den sosiokulturelle evolusjon.

Hvor mye av menneskets natur og atferd kan forklares ved Darwinisme ?

Innen sosiobiologi brukes evolusjonsbiologi til å forklare sosial atferd og interaksjon mellom mennesker. Sosiobiologen har vært kontroversiell pga. mange etiske aspekter, og er beskyldt for biologisme. Den ene ytterlighet mener at det meste av menneskelig atferd bl.a.  partnervalg, kurtise, utroskap, sjalusi, aggresjon, skepsis til fremmede, samarbeid, list, knep og materialisme har en biologisk forklaring, mens andre mener at dette er kulturbetinget. Mennesket har en meget fleksibel atferd, og gjennom kultur kan atferden endres i løpet av meget kort tid. Mye av den menneskelige atferd kan finnes igjen i en biologisk fortid hos vår forfedre og formødre for titusener av år tilbake.  Sosiobiologien har blitt misbrukt, og Wilson har blitt kritisert for legitimere og biologisere rasisme, imperialisme, kolonialisme, krig, opprettholdelse av sosial urettferdighet, undertrykkelse av kvinner og minoriteter, samt sexisme. Det fører neppe noe positivt med seg å finne en genetisk årsak til fenomener nevnt foran, og man havner lett ut i et diskusjonsmessig  minefelt når man tar opp slike tema. Sosiobiologen er beskyldt for å være mannsdominert og presentert på menns premisser. Kultur kan forsterke egenskaper som er utviklet via naturlig seleksjon, og det kan være av interesse å se på noen av de temaene som evolusjonær atferdsbiologi tar for seg. Gener og arv påvirker atferd studert i fagområdet atferdsgenetikk. 

Barn og tilknytningsteori

Tilknytning og sosial tilhørighet til en liten gruppe individer er fundamentalt i menneskets evolusjon. Den  britiske psykologen og psykiatrikeren John Bowlby (1907-1990) innførte Tilknytningsteorien i trebindsverket Attachment and loss (1969-1982) om foreldre-barn tilknytning. Bowlby var inspirert i arbeidet til atferdsbiologene (etologene) Konrad Lorenz (1903-1989) med pregingen gjess på det første individ de observerer, Nikon Tindbergen (1907-1988) med boka The study of instinct (1951) og studiet av honningbier, samt Robert Hinde (1923-2016) med atferdsstudier av fugler, blant annet redebygging.  Bowlbys tilknytningsteori viderutviklet idéene fra tilknytningsstudiene til Sigmund Freud og datteren Anna Freud, Hermine Hug-Hellmuth (1871-1924) med A young girl’s diary (1921) og Melanie Klein (1882-1960) med psykoanalyse av barn, samt den kanadiske utviklingspsykologen Mary Dinsmore Ainsworth (1913-1999). Sigmund Freuds psykodynamisk teori og Freudiansk teori, Anna Freuds barneanalyse, Kleins objekt relasjonsteori hvor det første objekt er moren har alle ønsket å forklare hva som skjer i binding mellom barn, foreldre, familie og omsorgspersoner, og følgende av et brudd i denne tilknytningen, bl.a. traumer og sorg.  Dagbøker kan fortelle mye om det indre liv hos barn og ungdom. Ainsworth og Bowlby skrev i 1965 boka Child Care and the Growth of Love (Penguin Books).

Den norske psykiatrikeren Nic Waal (1905-1960) var en norsk pionér innen barnepsykologi og åpnet i 1951 Dr. Waals institutt for barn med tilpasningsvanskeligheter, fra 1953 kalt Nic. Waals Institutt. Hun var elev hos både Harald Schjelderup og Wilhelm Reich.

Ekteskap og kjønnkontrakt

    Ekteskapet er en samarbeidsallianse og kjønnskontrakt styrt av religion, lov, og muntlige avtaler som skal ekskludere andre seksualpartnere, og har som mål å lage avkom, fostre opp barn og etablere familiegruppe. Hos mennesket er det en lang periode hvor avkommet er avhengig av begge foreldrene, en situasjon som fremmer monogami. Allikevel er polygyni (flerkoneri)  utbredt i flere kulturer, men polyandri, en kvinne som har flere menn er utålelig. Kvinner har blitt holdt i harem eller som konkubiner i autorative samfunn ledet av despoter og diktatorer, hvor andre menn har blitt hindret tilgang til haremet. Menn som i noen kulturer tillates flerkoneri har ofte mer land og rikdom, større sosial rang og makt, og er ofte verdslige eller religiøse ledere. Første- og favoritthustru behøver nødvendigvis  ikke å være passiv, men kan være overlegen andre kvinner i flerkoneriet. Velkjent er kjøp av hustruer, vurdering av  fertilitet,  og politiske og økonomiske allianser, jfr. kusine- og fetterekteskap. Arrangerte ekteskap skal sikre rikdom, makt, allianser og innflytelse. Sterilitet kan i noen kulturer være skilsmissegrunn. Enkebrenning i India viser hvordan kvinner blir betraktet som mannens eiendom. I mindre utviklete samfunn er kvinnen økonomisk avhengig av mannen. Nå kan mange kvinner kontrollere egen reproduksjon, de har egen lønn og arbeid, og det har gitt dem frihet og likeverd. Kvinner har fått adgang til politikk, arbeidsliv og idrett på lik linje med menn, dog ikke uten en meget hard kamp som fremdeles pågår. Den gamle kjernefamilien er pga. sosial ordninger ikke lenger stabil og nødvendig. De som kontrollerer ressursene lager spillereglene, og det har hittil stort sett vært menn.

Patriarkatet bygger på at menn konkurrerer med hverandre for å få tilgang til reproduktive kvinner, og en kollegial interesse blant menn gjør at dette systemet består og er vanskelig å rokke ved. Det er ikke tilfeldig at gudsbildet blir presentert som en mann i alle verdens religioner.  Menn kontrollerer kvinner som gruppe ved å kontrollere arv av ressurser og eiendom. Før var det den førstefødte som arvet alt, og den gamle ordelsloven ga preferanser for menn. Land har tidligere blitt nedarvet gjennom menn, men det skjer etterhvert en likestilling på dette området. Reproduktiv tjeneste er støttet av lov, religion og sædvaner.  I Norge var det tidligere forbudt å bo sammen hvis man ikke var gift.

    Det er i mange kulturer forskjellig seksualmoral og seksualatferd for kvinner og menn.  Sex før ekteskapet er mer godtatt for menn enn for kvinner, og det er forskjell i seksuell frihet. Menn er mer opptatt av at konen er jomfru enn motsatt. Menn ønsker mer å kontrollere kvinners seksualitet enn omvendt. Menn er konsumenter i prostitusjon, handel av kjønn og bruk av pornografi.  I norsk språk er det en rekke ord som henspiller på trusselen som kvinners seksualitet representer for menn: Skjøge, hore, tøite, kokotte, kurtisane og demimonde, men det finnes også ord om kvinner som skaffet seg utdannelse og var intelektuelt interessert, noe som også representerte en trussel mot menns hegemoni: blåstrømpe, rødstrømpe, bohêmienne og hetære.

Menn foretrekker å gifte seg med yngre kvinner, og kvinner foretrekker menn som er noen år eldre og høyere  enn dem selv. Er det slik at kvinner velger gode finansielle muligheter fremfor utseende ved partnervalget, eller er det myter ? Vil kvinner søke etter støtte for seg selv og barna, og se etter helse, finansielle muligheter, intelligens, sosial status, vennlighet, hjelpsomhet, oppmerksomhet, generøsitet,  jfr. "morgengave" etter bryllupsnatten, og felles interesser ? Er dette for enkelt ? Menns status øker med alderen, men alderen kan slå negativt ut hos kvinner.  Når det gjelder utroskop reagerer menn mer på den fysiske delen, mens kvinner reagerer mer på at mannen blir følelesmessig tiltrukket av en annen kvinne.  Utroskap ved at mannen eller kvinnen deler sine ressurser  med en annen blir ikke tålt. Vanligvis tenker man ikke over hva som er seksuell preferanse og hva som tiltrekker eller ikke, man er ikke bevisst valgene man gjør i denne sammenheng. Allikevel er det ikke unaturlig å tenke seg at det ligger en biologisk forklaringsmodell i valget av seksualpartner.

   I mange kulturer er det forskjellig investering i døtre og sønner når det gjelder utdannelse og muligheter. Det kreves medgift for å gifte bort en datter til en høystatus mann. Noen mener at kvinner predisponert for hus og hjem, og at dette er skrevet i genene for kjønnskoblede gener. Dette er svært lite sannsynlig, men det er slik at kvinner tvinges inn i en tradisjonell rolle knyttet til pleieatferd. Et samfunn med overskudd av unge menn i reproduktiv alder og et tilsvarende kvinneunderskudd skaper sosial utstabilitet Myter blir oppretthold og rettferdiggjort.

"Burdøren er åpen, men genene vil hindre fuglen i å fly sin vei".

Kjønnsforskjellene blir opprettholdt og sementert ved tradisjon, folklore, kultur, og ved at menn og kvinner inntar forskjellige sosiale posisjoner, roller og stillinger i samfunnet. Ser man en vakker kvinne, gift med en gammel ikke akkurat pen mann, vil mange anta at årsaken er at mannen har mye penger og/eller høy status.

Selvsagt er det ikke bare disse stereotypmodellene som presenteres her. F.eks. vil ekteskap mellom homofile eller lesbiske, fungere like godt som mellom heteroseksuelle. Det er stor variasjon innen gruppene, men setter allikevel søkelys på en biologisk fortid. Kvinnene har fullstendig utkonkurrert mennene i alle høyere utdanningsinstitutsjon på universiteter og høyskoler.

Det kan også være statistiske gennomsnitt av tilfeldigheter. Det er forskjeller i kjønnsorganer og hormonnivåer mellom kvinner og menn, men er det også forskjeller i hjernens oppbygning hos kvinner og menn. Mengden testosteron allerede i fosterlivet påvirker grad av språkutvikling, maskulinitet og  valg av lekeobjekter. Det er forskjellig kroppsstyrke, og evne til kaste gjenstander, men det er også meget stor variasjon innen hvert kjønn slik at det kan være vanskelig å finne signifikante forskjeller. Hvis kvinner og menn utdannes og behandles systematisk forskjellig vil de biologiske forskjellene kunne forsterkes.

Hvorfor har mennesket gjennom alle tider foretatt lange reiser ?

Er dette biologisk betinget for å finne nye leveområder med bedre mattilgang og andre parringspartnere? Hvorfor brukes mer krydret mat i noen kulturer ? Kan det skyldes at krydder reduserer harsk lukt, eller at krydder reduserer antall sykdomsfremkallende organismer ?  Hvorfor er idrettskonkurranser hvor det legges vekt på kroppslige ferdigheter så populær underholdning i vår tid ? Kan det ha sin årsak at disse samme ferdighetene i vår biologiske forhistorie har hatt en viktig funksjon i jakten på mat, overlevelse og reproduksjon ?

Idretter med mye maskulinitet som ishockey og  amerikansk fotball med påkledning og verneutstyr som forsterker skulderbredde og rå kroppsstyrke kan virke attraktivt, og noen identifiserer seg med idrettsutøverne. Lagidretter hvor to lag kjemper om å kaste en gjenstand mot et mål minner mye om tidligere tiders jaktatferd hos mennesket.

    Familien har fungert som fundament i den sosiale gruppestrukturen hos mennesker. Det var en arbeidsdeling i jegersamfunnet hvor mannen skaffet protein- og fettrik mat, mens kvinnene ble samlere av karbohydratkilder. Overgang fra jeger- og samlesamfunn, til landbruk-, industri- og postindustrisamfunn har gitt endringer i atferdsmønstere både for menn og kvinner, tilpasset vår tid, men atferden har evolusjonær opprinnelse. Kvinner som har egen bil, jobb, venner, og mye sosial kontakt kan være en trussel for menn som kommer fra en kultur hvor kone og barn har blitt betraktet som mannens private eiendom.

      Hos andre pattedyr skjer kopuleringen bare ved eggløsningen (ovuleringen), men hos kvinner er ovuleringen skjult, og det er ingen ytre signaler om når en kvinne er mest fruktbar. Kvinnens og mannens seksuelle interesser opprettholdes gjensidig hele tiden. Fornøyelsen og gleden ved kopuleringen holder partneren tett emosjonelt tilknyttet. Kopuleringen skjer ofte nok til å hindre at paret  blir interessert i andre. Kosmetikk, attraktive klær, felles ritualer og vektvokting benyttes for å opprettholde gjensidig  interesse og samhold. Kulturell kjønnslemlestelse er en brutal form for kontroll av kvinners seksualitet hvor klitoris, vaginalkjertler og deler av de indre kjønnsleppene fjernes. De ytre kjønnsleppene stenges slik at det bare er en liten åpning for urin. Igjensyingen fjernes etter ekteskap og alt skjer uten anestesi og narkose. Inngrepet er smertefullt, gir urinveissykdommer, og smerte ved fødsel og samleie. Budskapet synes å være at sex skal gi mye smerte og minst mulig glede, ihvertfall for kvinnene.  Hos menn er det et mindre inngrep å fjerne forhuden av religiøse og hygieniske årsaker.  Kjønnssykdommer ble i tidligere tider betraktet som en fortjent gudsstraff for hor og umoral. Kvinner har blitt betraktet som "fristerinner som fremmer urene lyster" hos menn. Her har mennene opplagt et problem, men istedet forlanges det at alle deler av hår og kvinnekroppen skal tildekkes for å kunne være kysk og dydig. Med rette en underlig atferd.   Det blir betraktet som syndig og uanstendig å vise fram en lettkledt eller naken kvinnekropp. Med et slikt utgangspunkt er det ikke rart at det utvikler seg et unaturlig forhold til kropp og nakenhet, som ender med et forkvaklet syn på sex. Allikevel er omtrent alle enormt opptatt og interessert i alt som har med sex å gjøre, selv om mange ikke vil innrømme det. Er bluferdig atferd kulturelt, religiøst eller biologisk betinget, og hvorfor bringer nakenhet slik moralsk indignasjon i vår tid ? Jfr. greske statuer av nakne menn og kvinner. Atferd som er tilknyttet seksualitet , reproduksjon og avkom er meget sterk, siden den danner grunnlaget for artens overlevelse. Det er kort vei fra ynde og skjønnhet til vellyst, attrå, higen, lidenskap og vrede. Alle språk har et meget rikholdig vokabular for betegnelse på de kvinnelige og mannlige kjønnsorganer.

    I naturen er det flere mekanismer som hindrer eller undertrykker innavl. Hos plantene finnes protandri, protogyni, hetererostyli, og selvinkompatibilitet som alle er mekanismer som hindrer selvbefruktning. Kan et kulturelt tabu mot incest ha en biologisk basis, spør sosiobiologen, siden incest øker muligheten for innavl  og homozygoti med økt sannsynlighet for recessive arvelige sykdommer. Er det derfor en medfødt eller iboende aversjon med incest  og blodskam?  Freud mente at det ikke var aversjon mot incest, ødipuskomplekset, hvor sønner hadde utilfredsstilt seksuell interesse for moren i konkurranse med faren. Hos dyr som lever i flokk er det et av kjønnene f.eks. unge hanner eller hunner som vandrer ut fra flokken.

     Stefedre og stemødre har alltid hatt et dårlig rykte jfr. "Askepott" og "Hans og Grete" , og har ikke noe genetisk slektskap til barna i parforholdet. Det kan oppstå konflikt om stefedre versus konas tidligere barn som opptar kvinnens oppmerksomhet. Adoptivforeldre har et helt annet følelsesmessig motiv enn steforeldre. Ønske om barn som man kan utføre foreldrekjærlighet på er en naturlig biologisk opprinnelig følelse.

Finnes det en standard for hva som er et vakkert menneske?

Seksuell seleksjon er kjent fra dyreriket, og det er urimelig å anta at det ikke skulle gjelde oss. Sannsynligvis gjør det det, og blir ofte koblet til ungdom, fysisk tiltrekning, og reproduktive muligheter. Kvinner har gynoid kroppsform, mer  timeglassformet, med gunstig fettplassering rundt hofter og lår. Menn har vanligvis større overkropp enn kvinner, og mer fett i buken. Påkledningsatferd kan fremheve kjønnsforskjellene. Menn kan ha epåletter eller skulderputer som øker bredden på skuldrene, mens kvinnene har påkledning som fremhever brystregion, smalt liv, lår, fyldig bakende og brede hofter. Hva som har blitt sett på som attraktiv kroppstykkelse er avhengig av den generelle mattilgangen i samfunnet.

    Konflikter mellom hanner hos polygyne dyr kan ha dødelig utgang. Sjimpanser kan utføre raid mot naboflokker hvor de dreper dyr.  Når det gjelder å slå er ikke kjønnsforskjellene så store hos mennesker, men menn dreper oftest menn, og det er kjønnsforskjeller i voldssamfunnet. Tilfeldige drap kan skje ved innbrudd uten at tyven kjenner offeret, men ofte kjenner morder og offer hverandre. Utløsende faktorer kan være bagateller som søl av øl, fornærmelser,  "tapt ære", eller blodhevn for tidligere drap. Drap kan skje ved seksuell sjalusi, og mannen kan drepe mannlige rivaler eller den tidligere partneren.  Hannløver kan drepe løveunger, og en tid etter parrer seg med løvinnen.  Syke og deformerte barn har i tidligere tider blitt "satt ut i skogen". I vår tids massemediestyrte verden har på et underlig vis vold blitt mer akseptert, framvises i film, og setter ikke folk i samme harnisk som f.eks. normal seksuell omgang mellom mann og kvinne. Fra evolusjonshistorien viser det seg at det er alltid skepsis til fremmede. Fremmede blir ekskludert og kan bli betraktet som skitne og umoralske, mens de selv mener å besitte den gode moral. Gruppehat kan føre til ekstrem vold. Gruppemedlemskapet forsterkes med samme språk, klesdrakt, symboler, flagg, parader, rituelle program, innvielses- og avskjedssermonier, sang, nasjonallitteratur, nasjonalhelter, nasjonalbragder, rituell spising, folkedans, fokemusikk, gaver, rituell slakting, overgangsriter (i det kristne Europa dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse), etnisk identitet, patriotisme, nasjonalisme, årstidsfester, geografisk og politisk enhet.

Aggresjon og sinne

Alle nasjoner har et militært forsvar mot andre stater. En nasjonal leder kan utnytte nasjonalfølelsen av stolthet og ønske om revansje fra et tidligere tap som grunnlag for å starte krig mot en annen nasjon.  Menn utøver aggresjon mot en annen gruppe menn, og det kan dreie seg om en kamp om ressurser. Fotballpøbler er eksempler på en gruppe som kan utøve brutal vold. Andre eksempler på voldelige grupper er nazister, ekstreme venstreradikale (RAF), ekstreme dyrevernaktivister, islamske terrorister, voldelige grupper av katolikker og protestanter i N-Irland, tutsier og huttuer i Rwanda. Krig har alltid vært menns greie, og har sjelden ført noe positivt med seg, bortsett fra krig mot undertrykkelse.  Føydale samfunn leder før eller seinere til revolusjon og opprør, men noen ganger kan det synes som store deler av at folk utviser en merkverdig underdanig atferd overfor religiøst presteskap som truer med helvete. Det samme gjelder politiske eneherskere og despoter med lakeier som truer med vold, tortur og fengsel for opposisjonelle, men ingen av disse fortjener respekt.   Mange ganger er analfabetisme et grunnlag for religionens makt. Mennesker kan utøve skruppelløs atferd mot slaver, fiender og minoriteter. Det er besnærende å se hvor raskt vi i Norge er villig til å ta i bruk lavlønte slavearbeidere som gjør de ubehagelige lavstatusjobbene.

Mennesket, et dyr med moral

 Mennesket er "et dyr med moral" , den tredje sjimpansen.   Ansvarsfølelse, anstendighet, samvittighet, verdighet, nøkternhet, beskjedenhet, selvbeherskelse, sannferdighet, ikke utsette andre for urett, gripe inn og forsvare andre mot urett,  er deler av moralen. Smakløs, plump og frekk versus åndfull, sjarmerende, omtenksom og elegant.  Er moral medfødt eller ervervet ? Er etiske normer resultat av kultur, og finnes det objektive moralske standarder uavhengig av kultur?   Er det naturlig seleksjon av etikk og moral, og er det en innvendig predisponering for etiske normer ?  Opprinnelsen til moral og sosiale normer er ikke noe gudegitt bestemt av en religion. Det finnes kulturbetingete moralregler og moralske dilemmaer om hva som er rett og galt. Lydigheten blir styrt av straff og ubehageligheter, sanksjonsvirkemidler ved ulydighet.  Fra det egoistiske barnet som er opptatt av egetbehov utvikles det voksne menneske som gjennomgår stadier i moralsk tenking. Respons fra omgivelsene er viktig for den moralske utvikling, og man påvirkes av hva andre gjør, ikke så mye på hva som sies om hva man skal gjøre. Skyldfølelse utvikles i relasjon til moralske standarder. I ettertid som voksen kan man gremmes over sine tidligere handlinger med tilhørende fusk og løgn som ble begått i ungdommelig ubetenksomhet. Stanley Milgram (1933-) gjorde tankevekkende eksperimenter hvor forsøkspersoner var villig til å gi medmennesker strømstøt med stadig økende spenning som straff i en læringstest. Underkastelse og lydighet overfor autoriteter kan gjøre at mennesker er villige til å begå grusomme  og bestialskehandlinger mot medmennesker som avhumaniseres. 

    På arbeidsplasser og andre fora kan enkelte utforde lederen i gruppen ved å være uenig, uenig som prinsipp for å detronisere lederen og skape usikkerhet. Lederen kan velge en konfrontasjon med den obsternasige, hvor en avvæpnende replikk kan gjøre  nytte.

Vi er ikke født tabula rasa, siden alt fra fødselen danner kobling av nervecellene en basis for lagret informasjon om instinktiv atferd og evne til å lære atferd og språk. Samfunnet og foreldrene har  ansvar for oppdragelse etter  moralsystemer og  atferdsnormer på hva som er rett og galt, jfr. Margrete Munthes "Nei, nei gutt, dette må bli slutt" med regler for sømmelig atferd. Vi lærer å akseptere regler og normer. Virkemidlene er sanksjoner basert på straff, skyldfølelse, tap av sosial anseelse og utestengelse fra gruppen ("sendt på gangen", "stengt inne på rommet", skammekroken). Belønning og ros fremmer læringen. Etterhvert finner individene sin plass og lever etter de krav rollen setter. Vi opplæres til å motstå fristelser , og kunne kontrollere  følelser og atferd. Lek og latter er viktige deler av opplæringen i barneårene, og å kile hverandre kan være en del av ritualet.  Ved katastrofer kan det skje sammenbrudd i de moralske standardene.Hvis det ikke finnes noen gud forsvinner da de moralske standarder, eller er det bare sanksjonsvirkemidlene som forsvinner dvs. lovnaden om et eventuelt  himmel/paradis ved god moralsk atferd og trusselen om helvete ved dårlig atferd ? Hvis ikke en gud, politiet eller naboen ser det så gjør vi som vi vil.  Straffen, dommen og trussel om helvete og evig fortapelse ("Du dåre i natt kreves din sjel av deg"), har vært et budskap fra en dogmatisk kirke, og desto mer dogmatisk religiøsitet, desto mer grusom inkvisisjon og tortur tas i bruk. Kirken er ikke spesielt kjent for å forsvare urettferdighet, den lar makteliten beholde sin rikdom, har gjennom tidene vært dyktig til å skaffe seg gods og penger, og har ikke støttet opp om ny naturvitenskapelig erkjennelse.

Religiøsitet er en følelse som alle mennesker har, uansett om man tror på en gud eller ikke, og den må være lokalisert til bestemte deler av hjernen, og kan forklares via neurokommunikasjon (reseptorer, aksjonspotensialer, synapser og neurotransmittorer). Denne religiøsiteten har ikke med noen gud å gjøre, men må under menneskets utvikling og evolusjon ha resultert i en type atferd som har gitt økt overlevelse.

Religionen gir grunnlag for redsel og frykt, og fritenkere blir mislikt av flokken. Selvsagt er det en behagelig forestilling at  vi skulle være udødelige, men det finnes absolutt ingen realitet og sannhetsgehalt i denne udødeligheten og drømmen om å komme til et paradis. Har  slike udødelighetstanker og forestillinger en biologisk funksjon ? Hva er den biokjemiske og cellebiologiske forklaringen på følelsen av jeg, lagret i synapser i hjernen ? Det kan virke trist at man skal dø,  et naturlig og nødvendig resultat av at man fødes, og om noen hundre millioner år vil alt livet på jorden ikke lenger eksistere. Dette siste er dog en kunnskap som det moderne mennesket har tilegnet seg.  Vi kan kontrollere vår skjebne, og individet har det  moralske ansvar for egne handlinger.  Vi kan ikke unnskylde oss med  at  evolusjonen har skapt oss slik at vi handler som vi gjør, og så kan vi ikke anklages for disse handlinger. Ethvert individ har selvsagt selv ansvar for egne handlinger.  Vi er bevisst egne handlinger og når man ser seg i speilet er man klar over egen eksistens, at eksistensen er endelig og døden uunngåelig. Dette bidrar til følelsen av å være alene. Hvert individ har kontroll over eget liv, og er ikke styrt av skjebne, planetkonstellasjoner og stjerner, guder, ånder eller demoner. Hvert individ er unikt, også når det gjelder følelser. Samfunnet består av enkeltindivider, men i noen samfunn er individet satt til side, og fellesskapet, ofte representert ved "Partiet" eller Despoten, er overordnet individene.

    Kvinner fyller nå universiteter og høyskoler i  vestens sekulariserte samfunn hvor religionen har fått mindre makt. Kvinnene gjør det generelt bedre, er flittigere og flinkere enn menn, er mer verbale enn menn.  Samtidig går fødselstallene nedover, når kvinner gis muligheter til noe annet enn å være kontinuerlige fødselsmaskiner, og enn å være mannen til nytte og behag, samt slipper å pleie mannens og egne foreldre når disse blir pleietrengende. Det er flest menn som sitter i abortnemdene. I det moderne samfunn bygget opp etter tradisjonelle kjønnsroller hvor menneskene føler konstant mangel på tid kan den nye kvinnefrigjøringen føre til frustrasjoner, spesielt i forhold den instinktive atferden tilknyttet det å få barn og reprodusere seg. Vestlig kvinnelig frigjøring har ikke skjedd uten kontinuerlig kamp drevet fram av pionerer, og skal verden bli bedre er det viktig at kampen fortsetter for å oppnå like plikter og rettigheter mellom kjønnene. Noen menn frykter feminisering av samfunnet, hvor guttene ikke skal få slåss og krige, og de mener at utdanningssystemet er tilpasset kvinnene, og derfor taper mennene. Mye tyder på at et mer maternalt samfunn blir vel så godt å leve i, både for kvinner og menn. 

Mennesket er en sosial art som lever i grupper basert på slektsskapsbånd, atferd og samhold. Allerede i de første samfunn ble det sannsynligvis etablert regler for ekteskap som også sikret allianser mellom familier, ga økte territoriegrenser, med ordninger som reduserte sjalusi og incest. Det skjedde tidlig en arbeidsdeling avhengig av alder og kjønn med regler for matdeling. Antropologen Lewis Henry Morgan (1818-1881) som studerte irokeser-indianere og skrev Ancient Society (1877) hadde et enkelt evolusjonært syn på utviklingen fra primitive til siviliserte samfunn. I jeger- og samlersamfunn og hos nomader som stadig søkte nye leveområder skjedde det en kulturell utvikling. Man mente det var slektskap mellom mennesker, planter og dyr (totemisme), og indianske treskulpturer (totempæler) inneholdt informasjon om myter, sagn og slektslinjer. De sosiale enhetene var basert på påkledning, mat, redskaper, gruppetilhørighet og seremonier. Fra hierarkiske høvdingesamfunn hvor høvdingen hadde åndelig og religiøs makt og fordelte ressurser, skjedde det en videreutvikling til stammesamfunn. Stammene var basert på familie, slekt og klan, og der hvor stammeleder ikke hadde nok autoritet ble det opprettet eldreråd. Dette betydde også en utvikling fra et egalitært til hierarkisk samfunn. Landbruk, vanningssystemer i elvedaler og oppføring av oldtidsbyggverk krevde en stor arbeidsstokk og dirigering av arbeiderne. Hierarkiet medførte klassesystemer, kaster, skattleggingssystemer, og landsbyer. Makt, rikdom og sosiale goder blir ikke likt fordelt. Klasseskiller og ulikheter dannet grobunn for konflikter. Noen av gruppemedlemmene i samfunnet får ansvar for å utøve makt og ta i bruk tvangsvirkemidler som sikrer lojalitet. Middelalderens føydalsamfunn hadde et hierarki med konge og adel på toppen via lensherrer ned til livegne. Sikring av ressurser og territorier ved erobringer med tilhørende ferdsels- og handelsruter la etter hvert grunnlag for statsdannelse. Kulturantropologen Julian Steward (1902-1972) studerte paiute-indianere og skrev The Economic and Social Basis of Primitive Bands (1936) og Theory of Culture Change (1957). Steward mente at en teknologiutvikling ga tilpasning til naturmiljøet. Selv om utviklingen var kompleks mente Steward at utviklingen av sivilisasjoner i Asia og Amerika var basert på samme faktorer og utviklingslinjer. Etter hvert som samfunnene ble mer komplekse ble naturalhusholdningen erstattet av penger.  Det ble utviklet lover med tilhørende byråkrati som sørget for lydighet og straff. Presteskap fikk ansvar for religiøse ritualer og kontakt mellom gud og mennesker. En hær med soldater sikret grenser, men kunne også føre angrepskrig. Håndverkere ble spesialiserte. Den kinesiske mur ble ferdigbygget 214 f.kr. av keiser Quin Shih Hwandi og ga beskyttelse mot plyndringstokt. Den utilgjengelige inkabyen Machu Picchu i Peru ga også beskyttelse mot plyndringer.

Sosiologi omfatter studiet av forholdet mellom mennesker i et samfunn og tar for seg sosiale skillelinjer, samfunnsstruktur, og samfunnets regel- og normverk. Sterke sosiale bånd, felles verdigrunnlag, atferdsregler og tilhørighet la grunnlag for urbanisering og etter hvert industralisering. Det er straff for avvikere og brudd på sosiale normer. Reglene gir kontroll.  Auguste Comte (1798-1857) mente at det var lover for sosial atferd. Kontroll og styring av samfunnets medlemmer er ikke perfekt. Comte mente også at det var stadier fra det enkle hvor man mente det var ånder og guder som styrte. Derfra skjedde utviklingen  med tro på krefter som etter hvert ender i det positive, det vitenskapelige (positivismen), hvor det ikke ligger noe mystisk og mytisk bak det som sanses. Comte mente at den høyeste form for moral er å "leve for andre" og innførte begrepet altruisme.  Den franske sosiologen Emile Durkheim (1858-1917) bygget videre på Comte og skrev De la division de travail social (1893) som tok for seg den sosiale arbeidsdelingen.  Durkheim men mente at det var en overordnet  sosial karakter som var forskjellig fra den biologiske karakter. Vi fødes inn i en samfunnsstruktur med skrevne og uskrevne kollektive regler og forestillinger. I en sosialiseringsprosess læres normer og "skikk og bruk", og oppdragelsen gjør at man oppfører seg som makthaverne ønsker.

Samfunnet har også et holdningsbudskap med fordommer og forutinntatte meninger som skiller mellom "dem" og "oss".  "Dem" bør man utestenge og holde seg unna, dvs. jøder, homofile, muslimer, korsfarere, negre,  sigøynere, tatere, tiggere, alkoholikere og narkomane, som tillegges stereotype egenskaper. Dette gir diskriminering basert på religion, hudfarge, etnisitet og utseende og gjør det lett å finne syndebukker (isralittene plasserte alle "syndene" på en bukk som ble jaget ut i ørkenen). Mistenksomhet overfor fremmede og at man foretrekker sine egne har en biologisk basis. Fordommene har også gått ut over kvinners rettigheter og kvinner fikk stemmerett ved nasjonalvalg i Norge i 1913, og i mange muslimske land har kvinner fremdeles ikke stemmerett.  I alle nasjoner er det et kastesystem, selv om det ikke er så ekstremt som det indiske høykaste- lavkastesystem med uoverstigelige skillelinjer. Det er en klassebevissthet med kapitalister som har kontroll over eiendom og rikdom og som ønsker bevaring av privat eiendomsrett  versus de eiendomsløse. I det norske samfunn var det tidligere et tydelig klasseskille mellom industrieiere og arbeiderklassen med kroppsarbeidere(de manuelle), og middelklassen med funksjonærer hvor yrket gir autoritet. Klasseskillene lever i beste velgående mellom Østkanten og Vestkanten i Oslo. I små bygdesamfunn var hierarkiet: Gud - presten - doktoren - lensmannen- storbonden - husmannen.

Språk gir også signal om sosial klasse: forfinet-, folkelig-, slang- og ungdomsspråk. Den tyske sosiologen Max Weber (1864-1920) skrev Die Protestantische Ethic und der Geist des Kapitalimus (1904) hvor han mente at kapitalismen har sitt grunnlag og utspring fra protestantisk puritanisme.  Sosialdemokratiet i Norge sørget for utjevning, men markedsliberalisme fører nå til økte klasseskiller og større forskjeller mellom fattig og rik.

Vi lever i en tid med alternative «fakta», kunnskapsforakt og desinformasjon. Som motvekt må kjempe for ytringsfrihet, frihet, kunnskap og  liberalt demokrati med fri presse og kringkasting og et rettsvesen uavhengig av de styrende myndigheter. «Magefølelse» er dårlig styringsverktøy for rasjonell handling. Demokratiet er under press. Lær av nazismens, fascismens og kommunismens oppblomstring i mellomkrigstiden etter Versaillesfreden, tankegodset er der fremdeles.   QAnon (Q-ukjent, anon- anonymous) er en amerikansk politisk høyreekstremistbevegelse fylt med konspirasjonsteorier. Tilsvarende Reichsbürger-bevegelsen i Tyskland, men grupper med samme tankegang finnes i flere vestlige land. Sammensauset med konspirasjonsteoretikere, antifeminister, antiglobalister, innvandringsmotstandere,  har politikerforakt, er for alternativ medisin med sjamanisme og er vaksinemotstandere, er klimaskeptikere, har «den dype staten» –tankegang,  iblandet livsstil (yoga, velvære, helse og mat, selvoppvåkning, identitetsmarkering,) og antisemittisme.

I boka Consilience: The unity of knowledge (1998) forsøker Edward O Wilson å forene "de to kulturer" 

Psykologi og atferd

Det er en nær sammenheng mellom atferdsbiologi, evolusjonspsykologi og tradisjonell psykologi. Studier som Ivan Petrovitsj Pavlov (1849-1936) hadde gjort av spyttsekresjon hos dyr viste at betinget refleks er grunnlaget for læring. Den omstride amerikanske psykologen Burrhus Frederic Skinner (1904-), kjent for "Skinnerboks" og studier av læring hos dyr, mente at det et individ gjør bestemmes av hvordan omgivelsene responderer på det som gjøres. Individet avventer og ser på reaksjonen av en handling, gjør handlinger og får atferd som blir positivt mottatt av medmennesker og unnlater å gjøre handlinger som blir omfattet som negativt. Dette er en slags prøving og feiling, og belønning blir en viktig motivasjonsfaktor. Omgivelsene får stor betydning for utviklingen, kjedsomhet stimulerer ikke, og det kreves stadig nytt for å bli stimulert.

Behaviorisme ble introdusert av den amerikanske psykologen John Broadus Watson (1878-1958). Selv om Watson studerte atferd hos dyr basert på eksperimenter, ble arv, genetikk og individets egenfølelser lite vektlagt, mens miljø og oppdragelse ble tillagt stor betydning. Sigmund Freud (1856-1939) innførte begrepene orale-, anale- og genitiale stadier i i barns utvikling, innførte psykoanalysen og drømmetyding  i studiet av nevroser, samt vektla betydningen av ubevisst sjelsliv og opplevelser i barndommen.  

Alfred Adler (1870-1937) som i en periode samarbeidet med Freud mente at alle har en mindreverdighetsfølelse som har sin opprinnelse i hjelpeløsheten og avhengigheten vi opplevde som barn, og mange forsøker å dekke og skjule denne svakheten ved å opparbeide seg styrke i forskjellige disipliner. En annen av Freuds samarbeidspartnere om psykoanalysen var Carl Gustav Jung (1875-1961). Etter hvert oppstod det et skisma med Freud hvor Jung mente at vellyst, sanselighet og libido ikke bare kunne forklares seksuelt slik som Freud hadde gjort. Jung er også kjent for arbeidet med utadvendte og innadvendte mennesketyper og mente dessuten at alle mennesker har en felles arv i bruk av myter og symboler og det er derfor vi finner fellestrekk i alle religioner og kulturer.