Spytt
Spytt blir produsert i store mengder fra ørespyttkjertler, kinnspyttkjertler, ørespyttkjertler og tungespyttkjertler med lange utførselsganger til munnhulen.
Spytt er en av kroppsvæskene et tyntflytende proteinrikt slim med enzymer og salter iblant annet i form av fosfat (H2PO4-), bikarbonat (HCO3-), natrium (Na+) og kalium (K+).
Spytt fjerner matrester og holder munnhulen noenlunde ren vasket med spytt og hindrer uttørking (xerostomia, gr. xeros – tørr; stoma - munn). Spyttet dekker til sårskader, stimulerer sårheling og beskytter tennene mot demineralisering. Noen legemidler har en bivirkning ved å redusere spyttproduksjon, og hos eldre som får mange medisiner kan dette bidra til å ødelegge tennene.
Spytt inneholder lysozym som bidrar til å hydrolysere bakterier og reduserer vekst av bakterier i munnen. Spyttsekresjonen minsker under søvn og ved stresstilstander hvor man blir «tørr i munnen». Jernbærere (sideroforer) i spyttet kan virke antimikrobielt ved å gjøre jern utilgjengelig for bakterier.
Spyttet fukter og smører maten og frigir og frakter smakskoomponenter til smaksløkene på tunga. Spytt inneholder er en kompleks blanding av enzymer løst i vann som deltar i fordøyelse av mat ved å spalte stivelse, proteiner, og fett, og er med å frigir stoffer registrert av smaksreseptorer. . Spytt inneholder lipase, peptidaser, amylase og diverse hydrolaser Smøring med spytt lager en rund klebrig matklump (bolus, gr. bolos - klump) som er lett å selge.
Enzymet alfa-amylase i spyttet løser raskt opp stivelsen og lager den semiflytende sensorisk signal og søtlig smak. Spyttamylaser finnes hos alle altetere (omnivore), men sjeldent hos grasetere (herbivore). Kjøttetere (karnivore) har ikke αamylaser i spyttet.
Det glatte og viskøse spyttet har en viktig funksjon når man slikker med tunga.
I gammel medisin mente man at spytt og blod hadde samme opprinnelse i kroppen var søsken og at spyttet kunne bli brukt til sykdomsdiagnose.
Spytt og virus
I munnhulen er det et mikrobiom med bakterier og et tilsvarende virom med mulige virus. Det går helt greit å kysse og utveksle spytt så lenge som man er frisk og ikke syk. Eksempler på virus som kan forekomme i i munnviromet er norovirus, rotavirus, humant papillomavirus, herpes simplex virus 1 og 2, Epstein-Barr-virus (mononukleose, «kyssesyke»), cyetomegaloivius, heptatitt C-virus, HIV, rabiesvirus og influensavirus. Smitte kan skje ved utveksling av spytt.
Bukspytt og amylase
.α-amylase blir laget i spyttkjertlene og bukspyttkjertel (pankreas) kodet av genene henholdsvis AMY1 og AMY2.
Natur og kultur
Sikle – munnen renner over med spytt. Sikkel som spyttsekresjon fra betinget refleks (Pavlos hunder) som signal på mat.
Sikle etter noe – sugen på noe eller ønsker seg noe.
Slikkerier – Generell betegnelse på søtsaker, godterier som man kan slikke på. Slikke på kjærlighet på pinne.
Slikke sine sår - har det vist seg at spytt bidrar til raskere å lege sår. Overført betydning trekke seg tilbake, samle krefter for å komme seg raskere etter tap eller nederlag.
Slikke seg på eller omkring leppene kan være et sensuelt signal, men generelt gir slikking av leppene uttørking og tørre lepper.
Slikke ren tallerken – noe man vanlgvis ikke gjør i samvær med andre av høflighetsgrunner, men utnytter matvarene maksimalt. Spyttet som blir værende igjen på tallerken bidrar til å bryte ned matrestene på tallerken slik at det blir lettere å skylle av dem. Slikke tallerken er atferd anvendt i friluftsliv og teltliv
Spytt ut – fortell sannheten sd det som det er. Spytt ut hos tannlegen.
Spyttbakke var brholfrt i hjrmmry i tidligere yifrt brukt til å spytte i når man tygget skråtobakk. Forsvant også av hygieniske grunner
Spytte på - er et symbol å vise forakt, fornedre og nedverdige, ikke særlig hygienisk, høflig eller morsalsk høyverdig.
Litteratur
Wikipedia