Trevirke fra gran blir brukt som råmateriale i produksjon av cellulose til papir, samt lignin og andre stoffer som kan utvinnes eller omdannes fra veden. Trevirke fra løvtrær, løvtrevirke, eller baretrevirke brukes i konstruksjonstrevirke som byggemateriale (trelast), ytterpanel eller innerpanel, gulvplanker, møbler, husholdningsredskaper i tre. Andre trelastmaterialer limtre, massivtre, sponplater, finerplater, trefiberplater, samt trekull brukt til grilling. Når trevirke tørker så vil det krympe, krymper mest på tvers i forhold til langs. Når tørt trevirke tar opp vann vil det trutne og utvide seg. Celleveggene i ledningsvevet har høyt innhold av cellulose som virker hygroskopisk og trekker til seg vann. Unntatt for trevirke brukt til fyringsved regnes vanligvis ikke barken med til trevirke.
Trevirke fra løvtrær gir løvtrevirke, eller fra bartrær baretrevirke. Bartrær har harpikskanaler i veden, og veden består bare av trakeider og sklerenkymfibre. Løvtrevirke har ved bestående av både trakeider og vedrørselementer som danner vedrør (kar) og sklerenkymfibre. Løvtrevirke kan være spredtporet eller ringporet. Den indre kjerneveden er ikke lenger aktiv i transport, til forskjell fra yteveden eller splint. Kjerneveden kan ofte ha en mørkere farge grunnet fenolforbindelser som også bidrar til økt styrke og gjør veden mindre utsatt for råte og råtesopp. Reaksjonsved i form av tennarved i gran, og strekkved i løvtre.
Opptil 50 % av friskvekten av trevirke skyldes vann. Planker og bjelker utskjært fra veden må tørkes før bruk. Den tørre veden består av cellulose (40-50%), hemicellulose (20-30%), lignin 15-25%, mineraler (askestoff, 0.2-1%), garvestoffer, fenoler og harpiks (kvae): 2%, samt noe stivelse hvis hugget vinter eller tidlig vår Vanninnholdet og garvestoffinnholdet avgjør om veden råtner raskt eller ikke. Eik inneholder mye garvestoff i veden og er motstandsyktig mot råte. Det samme gjelder saktevokst furu med høyt harpiksinnhold.
Brukt utendørs må trevirke vanligvis overflatebehandles eller impregneres , saltimpregnering, kobber, tidligere ble det også brukt arsen til impregnering, og blymønje som maling. Impregnert trevirke er innsatt med kreosot i telefonstolper og gamle jernbanesviller.
Hickory og ask ble tidliger brukt til å lage treski. Valbjørk brukt til knivskaft, og kåter brukt til å lage treboller og trekopper.
Tettheten av trevirke angis i vekt per volum. Siden ved inneholder mye luft er den spesifikke vekten vanligvis mindre enn 1. Det varierer fra balsa med sp. vekt 0.12 til den sydamerikanske jernved og lignum vitae fra Vest-indiske trær har sp. vekt 1.25. Spesifikk vekt mindre enn 0.5 angis som lett ved.
Mekaniske egenskaper til trevirke
Trevirke har også forskjellige mekaniske egenskaper avhengig av tresort og vekstbetingelser. Tensjon, bruddstyrke, strekningsstyrke, sammentrykning, kløyving og virkning av lateralt press på en kant er avgjørende for bruksområde til trevirke.
Radialskjært versus tangentialskjært tømmerstokk
Tømmerstokken kan kutten på langs (longitudinelt) på to måter, enten radialt eller tangensialt. Radialt kutt hvor man skjærer ut en fjerdedel av stammen og lager radialt snitt med planker som viser årringene sett fra siden som longitudinelle streker og med margstrålene på tvers. Dette gir de mest eksklusive plankene. Det blir bare få bord av denne typen som kan lages fra en stokk og blir derfor kostbare. Bord som kuttes tangensialt i rett vinkel på strålene er vanligst. På disse sees årringene som irregulære bånd med lyse og mørke alternerdne streker og felter med endene av xylemstrålene (margstrålene) synlig som trangere og mindre iøyenfallende vertikale streker. Bord med runde sider på utsiden av stokken kan brukes til tremasse eller til brensel.
Bakon kalles den hvis også barken sitter på. Hvorvidt xylemcellene ligger i parallell med lengdeaksen eller er plassert i irregulært mønster som spiral eller bånd som går i forskjellige retninger, vil vise seg som mønster i trevirke. Kvister i veden er basis av tapte greiner som etterhvert dekkes av nye årringer med ved. De finnes i større antall i den gamle delen av stammen og mot sentrum. Greinene dør ofte her pga. mangel på lys.
Finér lages ved å skrelle av veden på en roterende stamme. Finérfolie limes i lag med alternerende rett vinkel på lengderetningen. Trevirke kan også limes sammen til større dimensjoner (limtre).
Trevirke kan også bøyes og formes ved oppvarming i fuktig atmosfære. Innlagte finerstykker i treverk på møbler kalles marquetri (fr. marqueter - variegere).
Limtre
Limtre er laminert, limt sammen flere bord Bordene med tykkelse ca. 3-5 cm limt sammen, skjøtt med fingerskjøter, alle lengdefibrene går i samme retning. Planker produsert i sagbruk blir i limtrefabrikker limt, fuget, presset sammen til større limtredragere (limtrebjelker). Trevirke har evene til å motta og avgi fuktighet, og bidrar til å skape et bedre innemiljø. Dessuten virker ubehandlet treverk innendørs beroligende på sinnet. Trykkimpregnert limtre brukes utendørs. Limtre gir en positiv gevinst i CO2-regnskapet, siden biomasse bygget opp vesentlig av CO2 ikke kommer tilbake til det globale karbonkretsløpet før trebygningen rives ned og råtner eller brennes. Når større trekonstruksjoner begynner å brenne kan det dannes et ytre beskyttende brent lag som beskytter mot brann videre innover. Jfr. furustammer med et ytre brent lag, men hvor treet har overlevd tidligere skogbranner.
Massivtre
Krysslimt tre (KL-tre) kalles massivtre, KL-tre består av planker limt på kryss og tvers, krysslimt tre, 3 plankelag eller flere. Kan brukes til å lage store treplater brukt i bygninger.
Not og fjær
«Not og fjær» er en mekanisk løsning for sammenkobling og sammenføying av panel i veggpanel eller gulvplanker parkett på gulv. For gulvplanker og parkett er det langs både langside og kortside en fordypning kalt fjær slås som kan slås inn i den utstikkende noten. For høvlete panelplanker er det på den ene siden en frest ut fordypning og på motsatt langside en utstikkende del midt på planken kalt fjær. Fjæren passer inn i noten på naboplanken og lager en glatt overflate etter sammenføyningen.
Tverrtre
Tverrtre er trevirke som ligger på tvers. Tverrstilte korte lektere i bringebærhekk. Tverrstilt stokk eller bjelke i mønsås eller takstol. Tverrgående tresville, drager. Tverrstilt trevirke på i et glassvindu.
Listverk
Lister er lange lekter med utskårete og høvlete profiler langs i overgang mellom gulv og vegg (gulvlister) og gulv og tak (taklister) og langs dørkarmer og vegg (dørlister) og vinduer (vinduslister) eller i hjørner (hjørnelister). Nederst kan vindu ha en bredere planke i som lager en vinduskarm (karmlister). Listverk skal tette den spalten som blir etter montering av vegger laget av panel, trefiberplater, eller gipsplater. Brannmurlist mellom brannmur og vegg. Feielist nederst langs gulvlist. Spiler er mange lekter stilt på høykant loddrett med kort mellomrom i et rom for å skape bedre akustikk, men er også et motefenomen. Spileveggen kan være i forskjellig trevirke: gran, furu, eik, bøk eller ask. Spilene kan være flate eller firkantete.
Lekter brukt til utforing og utlufting av veggkledning. Lekter, rekker og sløyfer på tak for feste av takstein eller takplater. Den største bredden på en lekt er 48 mm. Den kortest siden kan ha dimensjoner 11,19, 23, 30, 36 ,48 millimeter, kalt firkantlekt hvis begge sider er like brede.
Treski
Ski laget av trevirke var den opprinnelige typen ski. Hickoryski. Splitkeinski.
Litteratur
Wikipedia