De forskjellige gruppene fenoler er:
1) Enkle fenoler (C6) f.eks. hydrokinon og catechol.
2) Hydroksybenzoater (C6-C1 f.eks. 4-hydroksybenzosyre som finnes i celleveggen.
3) Acetofenoner og fenylacetater (C6-C1).
4) Hydroksycinnamater, fenylpropener, koumariner og chromoner (C6-C3).
5) Naftokinoner (C6-C4).
6) Xanthoner (C6-C1-C6).
7) Stilbener og anthrakinoner (C6-C2-C6).
8) Flavonoider (C6-C3-C6).
9) Lignaner ((C6-C3)2).
10) Biflavonoider ((C6-C3-C6)2).
11) Lignin ((C6-C3)n).
12) Hydrolyserbare tanniner (garvestoffer)((C6-C1)n-glukose).
13) Kondenserte tanniner (garvestoffer)((C6-C3-C6)n).
Flere vanlige forekommende hydroksycinnamater lages fra cinnamat i en rekke hydroksyleringsreaksjoner katalysert av monooksygenaser og metyleringsreaksjoner med S- adenosylmethionin som metyldonor: 4-coumarat, caffeat, ferulat og sinapat. Hydroksycinnamatene aktiveres til CoA-derivater før de brukes til biosyntesen av fenylpropanoider. Hydroksycinnamater kan også konjugeres til karbohydrater, aminosyrer, karboksylsyrer, protein og lipider. Fenolene har flere funksjoner i planten. Fenoler og garvestoffer kan skremme vekk insekter og herbivore dyr. Anthocyaniner, flavonoler og flavoner er fargestoffer i frukt og blomster og har til oppgave å lokke til seg insekter og andre som kan pollinere blomstene og spre frø. Flavonoider i epidermiscellene beskytter plantene mot UV-stråling.
Fytoaleksiner og hydroksycoumariner gir beskyttelse ved sykdomangrep. Flere fenoler virker allelopatisk på andre planter, f.eks. juglon (5- hydroksynaftokinon) fra arter av hvalnøtt (Juglans sp.) er giftig for andre planter. Flavonoider virker også som gjenkjennelsesmolekyler i reaksjon mellom bakterier og planter. F.eks. vil flavonoider utskilt fra erteplanter indusere noduleringsgener hos den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium som lager rotknoller på røttene. Fenoler og garvestoffer er viktige bestanddeler i te, vin og medisinske urter.
