Parabasallegeme er et kinetosom eller modisert centriol ved basis av flagell eller cilium (eukaryot undulipodium). Basallegeme er ankringssted for mikrotubuli. Trichomonadene er protozooer som lever symbiotisk eller parasittisk på dyr. I tarmen hos termitter kan trichomonader leve i symbiose med bakterier som kan omsette cellulose. Trichomonadene mangler mitokondrier men har i stedet hydrogenosomer eller mitosomer.
Trichomonas vaginalis
Trichomonas vaginalis leve som trofozoitt i kjønnsorganer hos mennesker og overføres seksuelt. Trichomonas vaginalis er en anaerob zooflagellat som beveger seg med flageller som overføres via seksuelt samkvem og kan gi vaginitt hos kvinner. Lever bare som trofozoitt oglager ikke cyster slik som Giardia. Den Infekterer vagina og nedre del av urinveissystemet ho hos kvinner og urinrør og prostata hos menn. Vanlig i industrialiserte land og underdiagnostisert, smitter ved direkte seksuell kontakt. Skiller ut cytotoksiske proteiner som ødelegger slimhinner gir illeluktende gul eller gulgrønn utflod fra vagina. Dråpe med kalilut (KOH) på utfloden gir fiskeaktig lukt. Menn kan ha færre symptomer, men Trichomonas vaginalisr leve urinveier prostata og epididymis som kan resultere uretritt, prostatiitt (prostatitits) eller epididymitt.
Trichomonas vaginalis fem flageller lassert omkring en cellemunn (cytostom). Fire av flagellene er vendt forover og den femte flagellen går bakover langs kroppen liggende i en fure og stikker ut fra bakkroppen. Ved basis har flagellene et basallegeme (kinetosom) som står i kontakt med fiberformete parabasallegemer og med en aksostyle. Trichomonas vaginalis har en undulerende flagrende eller bølgende protoplasmamembran går fra framende til bakende. en samling av fibre i cytoskjelettet, kalt costa (kosta), i finnes i tilknytning til den undulerende membranen.
Den undulerende fremstikkende membranen fra forende til bakenden bidrar med bølgebevegelser å frakte næringspartikler mot cellemunnen. Trichomonas kan leve i ca. 1 døgn utenfor kroppen. Trichomonas vaginalis har ikke mitokondrier, tar opp næring via cellemembranen og fagocytose som omsettes via oksidativ fosforylering. Glykolysen omsetter glukose til glycerol og succinat og det skjer videre omdanning fra pyuvat og malat til acetat og hydrogen i hydrogenosomer. Trichomonadene var en av de første gruppene av fakultative anaerobe eukaryoter som dannet en evolusjonslinje fra prokaryotene. De avanserte eukaryotene har mitokondrier og peroksisomer.
I behandling mot Trichomonas vaginalis benyttes metronidazol, eller nitroimidazol, men man må ikke drikke etanol siden disse legemidlene virker som antabus med samme effekt som disulfiram. Generelt er legemidler og etanol en dårlig kombinasjon siden lever og nyrer har nok arbeid med å omsette legemidlene. Blir også anvendt i behandling av Giardia lamblia og Entamoeba histolytica.
Trichomonas gallinae
Trichomonas gallinae er en trichomonade som gir betennelse i den fremre delen av fordøyelsessystemet hos fugler og og vises som små ule flekker i slimhinnen. Trichomonas gallinae bevegelige trofozoitter, har et ubevegelig stadium som pseudocyste og deler seg ved todeling. Fugler som blir særlig rammet er grønnfink (Carduelis chloris), duer og rovfugl. Parasitten kan bli spedd når infekterte foreldre mater fuglunger, fra duemelk hos duer eller via drikkevann. Rovfugl blir infektert via fugl som har Trichomonas. Et utbrudd av trichomoniasis startet i Frankrike i 2017 blant annet på grønnfink og har resultert i nedgang i bestanden for denne arten.
Histomonas melagridis
Histomonas melagridis infekterer fugler, også kylling, kalkun og fasan hvor den kan leve i blindtarmen eller lever. Har både et amøboid og flagellert stadium. Histomonas trofozoitter kan bli overført med nematoden Heterakis gallinarum.
Dientamoeba fragilis
Dientamoeba fragilis kan leve som kommensal i mage-tarmsystemet hos primater og gris.
Trichomonader og taksonomi
Trichomonader er er zooflagellater i gruppen protozoer (Protozoa) som tilhører rekke metamonader (Metamonada), orden Trichomonadida og familie Trichomonadidae. Encellete zooflagellater (Mastigophora) har en til flere flageller og de fleste er kommensaler, symbionter eller parasitter på artropoder (leddyr) eller vertebrater (virveldyr).
Metamonader er en omfattende gruppe mikroskopiske encellete zooflagellater med flageller, men som ikke har mitokondrier og er således obligat eller fakultativt anaerobe. Ved basis av flagellen (undulipodium) er det et basallegeme (kinetosom) som er et modofisert centriol. I stedet for mitokondrier har zooflagellater mitosomer eller hydrogenosomer. Mmetamonader mfatter diplomonader, retortamonader, og muligens parabasalider. Flere av disse har blitt taksonomisk plassert i supergruppen Excavata omfatte diplomonader og retortamonader (Retortamonada), og disse mangler eller har atypiske mitokondrier. De har ikke aerob respirasjon, men bruker glykolyse. Retortamonader er nær beslektet med diplomonader og har ikke mitokondrier, Golgiapparat og peroksysomer. Retortamonader lever som kommensaler eller parasitter i tarmen til virveldyr blant annet Retortamonas intestinalis og Chilomastix mesnili hos mennesker, men noen er frittlevende
Parabasalider ( Parabasalia) i supergruppen Excavata har inneholder blant annet en en flagrende og viftende membranen (undulium) som stikker ut fra kroppen. Noen parabasalider har et mikrobiom med bakterier som kan bryte ned cellulose, mens andre er parasitter Parabasildene omfatter orden Trichomonadida, sammen med orden Cristamonadida (med arten Mixotricha paradoxa som lever i tarmen hos termitter i Australia), orden Spirotrichonymphida med hypermastigote med mange flageller) som lever i bakre del av tarmsystemet hos termitter), samt orden Trichonymphida med arter som en del av mikrobiomet i termitter og kakerlakker som lever i skog. Parabasalider og oksymonader (Oxymonadia) lever i tarmen hos termitter og trespisende biller og har enzymer med evne til å utnytte glukose og cellubiose fra nedbrytning av cellulose
Orden hypermastigider (Hypermastigia). Trichomonas har ikke meiose, men var sannsynligvis vanlig i evolusjonen av parabasalider.
. Loukozoa (gr. loukos – spalte) et foreslått takson forelslåt avCavalier-Smith (2003), som omfatter rekkene Metamonada og Malawimonadea (hvorav Ancyromonadida (Planomonadida) står nær sistnevnte. Malawimonadea omfatter zooflageallter med to flageller, en rettet forover, den andre bakover som lever i jord eller vann og er og spiser bakterier (bakteriofage).
Gruppen Sarcodina (gr. sarcos – kjøtt)omfatter blant annet amøber, hvor Entamoeba histolytica som spiser kjøtt og blod og gir amøbedysenteri. Amøbehjernehinnebetennelse kan forårsakes av Naegleria fowleri som lever i ferskvann og kan komme inn i hjerne via neseforlappen hvor den fortærer hjernevev
Litteratur
Wikipedia