Flagell, basallegeme, mastigote og kinetoplast
Trypanosomer har en lang kropp (10-20 µm) med flagell plassert i en lomme foran på kroppen i bevegelsesretningen som en propell og navnet henspiller på korketrekkeraktige kroppsbevegelsen. Trypanosomer har flere ekstracellulære bevegelig stadier med en lang flagell og et intracellulært stadium kalt mastigote som har er n liten som så vidt stikker ut fra lommen som inneholder flagellen. Har kompleks livssyklus som veksler mellom blodsugende insekter og virveldyr.
Morfologisk klassifisering er basert på lengden av og plasseringen av flagellen, basallegemet og kinetoplasten. Kinetoplasten er et mitokondrium som finnes i nær tilknytning til basallegemet ved basis av flagellen og inneholder et område med en kompleks samling med sammenvevde og sammenkoblete (konkatenerte) sirkulære DNA med et tilhørende proteinapparat karakteristisk for kinetoplastider. Kinetoplasten kan være greinet og har diskoide cristae. Kinetoplast-DVA (ktDNA) består av både minisirkler og maksisirkler. Maksisirklene med DNA koder for flere gener og ligner på mitokondrie-DNA. Kinetoplasten gir mørk farge med Giemsa-faring, forskjellig fra cellekjernen. Kinetoplasten inneholder mange kopier med mitokondrie-DNA. Tidligere trodde man at kineoplasten hadde noe med bevegelse å gjøre siden den befant seg ved basis av flagellen Basallegemet er en samling proteiner ved plassert feste av flageller eller cilier hos eukaryoter og er laget fra centriolen. Centriolen er ankerfeste for mikrotubuli i det mikrotubuliorganiserende senter. I flagellen er det en paraksialstav ved siden av aksonme. Tidlig i evolusjonshistorien til trypanosomer skjedde det en symbiose med en grønnalge.
Trypanosomer
Trypanosomer er ikke monofyletiske og en mulighet er å definere klad ut fra vertsorganismen: amfibier, leddyr, reptiler (krypdyr), fisk, fugl, pattedyr og mennesker
Trypanosomene kan deles i to hovedgrupper: Salivaranske (l. saliva – spytt)og stercorarianske (l. stercus – avføring). Hos salivaranske trypanosomer utvikler trypanosomene seg i den fremre tarmen til blodsugende insekter før den går over i spyttkjertelene e.g. tse-tse-flue og blir spredd ved insektbitt Det skjer reduksjonsdeling (meiose) i spyttkjertelen til insektet med mulighet for genetisk rekombinasjon. Salivaranske trypanosomer kan endre antigenegenskapene på overflateproteinene som en beskyttelse mot immunsystemet til vertsdyret. Overflaten ev trypanosomet er dekket av en type proteiner som blir gjenkjent av immunsystemet og starter en immunreaksjon. Imidlertid, hos noen fåtrypanosomene skjer det en rekombinasjon som lager nye overflateproteiner. Disse trypanosomene oppformeres og er i starten utkjente for immunsystemet.
Stercorarianske trypanosomer utvikler seg i baktarmen hos insekter og spres med avføring som avsettes på huden til verten. Stercorarianske trypanosomer infekterer og spres av insekter blant annet blodsugende insekter i slekten Triatoma som sprer trypanosomer som gir Chagas sykdom.
Chagas sykdom (amerikansk trypanosomiasis)
Trypanosoma cruzi , gir Chagas sykdom (amerikansk trypanosomiasis) hos mennesker. Trypanosomer i tre stadier. En delingsaktiv form som epimastigot i midttarmen hos insektvektoren. Et amastigot delingsstadium i pattedyrceller og et tredje trypomastigot stadium i pattdyrblodet, og dette stadium som ikke er delingsaktivt kan infektere alle celletyper i kroppen og også bli overført til insekter.
Afrikansk sovesyke (afrikansk trypanosomiasis)
hvor Trypanosoma brucei gir afrikansk sovesyke (trypanosomiasis) spredd med tsetsefluer Underaten Trypanosoma brucei gambiense utvikler seg sakte og finnes i Vest- og Sentral-Afrika og Trypanosoma brucei rhodesiense er mer akutt og finnes i Øst- og Sør-Afrika. Trse-tse-fluer i slekten Glossinia er store bitende og blodsugende insekter som finnes de fleste steder i tropisk Afrika. Sykdommen har en i starten en akutt fase etterfullt av en symptomfri fase hvor trypansomene sprer seg til muskler og nervevev. Trypanosomene lever av glukose i blodet og kan spre seg fra blodårene til lymfeknuter, sentralnervesystemet og hjerne. Afrika. Når tse-tse-fluen suger blod overfører den metasykliske trypomastigoter. Disse omdannes til trypomastigoter i blodårer, lymeårer og ryggmargsvæske hvor de i kroppsvæskenedeler seg via todeling. Andre tse-tsefluer som suger blod får med seg trypomastigoter . Disse omdannes til prosykliske trypomastigoter og i midttarmen formerer disse seg ved todeling (binær fisjon). Deretter forlater de tarmen og omdannes til epimastigoter som formerer seg i spyttkjertlene og danner metasykliske trypomastigoter som blir overført til neste vert via et blodmåltid. Alle stadiene er ekstracellulære.
Difluorometylornitin blir brukt til behandle det andre stadiet av afrikansk sovesyke. Polyaminene spermin og spermidin blir brukt til pakking av DNA i trypanosomene og lages fra enzymet ornitin dekarboksylase. Ornitin dekarboksylase bruker pyridoksalfosfat (vitamin B6) som kofaktor som danner en schiff-base mellom pyridoksalfosfat og aminosyren og deifluorometylornitin viker som en irreversibel hemmer blokkerer denne reaksjonen.
En hypotese går ut på at soveeffekten skyldes delvis at trypanosomene lager stoffer som påvirker monoamin oksidase som deltar i oreksinsystemet med nevropeptidene oreksin-A og reksin-B (hypokretin1-2) som deltar i oppmerksomhet, opphisselse og appetit, også involvert i narkolepsi
Trypanosoma angeli infekterer mennesker og domestiserte og ville pattedyr i Sør- og Mellom-Amerika.
Trypanosoma equiperdum gir dourin hos hester og andre arter i hestefamilien men spres ikke med insekter, men blir overført seksuelt.
Trypanosoma vivax og Trypanosoma congolense gir sykdommen nagana på husdyr og ville dyr i V-Afrika.
Trypanosoma evansi gir sykdommen surra på domesiserte dyr.
Trypanosoma theileri-gruppen (Trypanosoma theileri, T. melophagium, T. cervi, T. trinaperronei og T. (Megatrypanum)) er trypanosomer som infekterer domestisere dyr og insekter.
Trypanosoma avium ogTrypanosoma cruzi i fugl.
Hjortlusflue (Lipoptena cervii) i familien Hippoboscidae kan inneholde et Megatrypanum trypanosom.
Werszko J, Steiner-Bogdaszewska Ż, Jeżewski W, Szewczyk T, Kuryło G, Wołkowycki M, Wróblewski P, Karbowiak G. Molecular detection of Trypanosoma spp. in Lipoptena cervi and Lipoptena fortisetosa (Diptera: Hippoboscidae) and their potential role in the transmission of pathogens. Parasitology. 2020 Dec;147(14):1629-1635. doi: 10.1017/S0031182020001584.
Kinetoplastider (Kinetoplastida)
Kinetoplastider omfatter en gruppe protozooer med flagell slik som trypanosomer.
Leishmania
Andre eksempler på kineoplastider parasitten Leishmania som spres med blodsugende (hematofage) sandfluer og gir kutan leishmaniasis, mukokutan leishmaniasis eller mer alvorlig visercerl leishmaniasis ellerKala Azar. Sandfluer i slekten Phlebotomus i den nye verden og Lutzomyia i den nye verden Promastigoter finnes i den bakre delen av tarmen, men kommer over i sugemunnen. Arter Leishmania: L. mexicana, L. donovani, L. tropica, L. braziliensis, L. infantum, L. chagasi, L. major
Planteparasitten Phytomonas
Plantepatogenet Phytomonas i Excavata og orden Trypanosomatidae er flagellater som lever i silrørene i silvev (floem) i ledningsvekvet eller latekskanaler spres med indrkyvektorer og gir silvevnekrose på kaffebusken og kan infektere kokosnøttpalmer og oljeplanter.
Litteratur
Wikipedia