Vekst av planteceller

Turgortrykk og drag i mikrotubuli kan bestemme formen på cellen. Veksten kan skje jevnt over hele veggen eller i spissen som hos rothår og pollenslanger. (spissvekst). Cellulose lages fra cellulase syntase i plasmamembranen. Cellulose syntase ligger som rosetter i membranen og lager cellulose fra UDP-glukose. Genet som koder for cellulose syntase har sekvenslikhet med et gen hos den celluloseproduserende bakterien Acetobacter xylinum. Mikrotubuli som ligger like under plasmamembranen (kortikale mikrotubuli) bestemmer orienteringen av cellulosefibrillene i veggen. Hvordan cellulosefibrillene er organisert og plassert i celleveggen har betydning for celleform og i hvilken retning cellen kan vokse og strekke seg. Sekretoriske vesikler fra trans Golgi nettverket frakter hemicellulose, glykoproteiner, fett og pektin fram til plasmamembranen og celleveggen ved eksocytose.  N- og O-glykosylering av proteiner i Golgi beskytter mot degradering. Glykosyleringen skjer ved at galaktose eller arabinose fester seg til hydroksylgruppen på aminosyrene hydroksyprolin, serin eller threonin. Plasmamembranen er presset ut mot veggen og hvis det det er for mye plasmamembran vil den pga. veggen bule innover og danne en vesikkel som kan avsnøres. Ved endocytose føres overskudd av membranmateriale tilbake til cellen i form av vesikler dekket med proteinet clatrin som gir beskjed om hvor de skal i cellen. Når plantecellene deler seg lages det fragmosomer i en fragmoplast, og disse inneholder deler av endoplasmatisk retikulum (nettverk) som er med og danner primære plasmodesmata som kobler sammen cytoplasma og membraner i to naboceller. Plasmodesmata gjør at hele planten deler en kontinuerlig fase med membraner.  På denne måten blir det meste av cytoplasma i planten en sammenhengende fase. Ved plasmolyse av celler kan man observere at det går tynne cytoplasmatråder (Hechttråder, etter Kurt Hecht som oppdaget disse i 1912)  fra protoplasten ut til veggen hvor plasmodesmata danner porefelter. Mellom eldre celler kan det også lages cytoplasmaforbindelser via sekundære plasmodesmata. Sistnevnte skjer også når man poder en plantedel på en annen. Celler som skal være vanntette eller bli beskyttet mot infeksjon innsettes med kutin eller suberin (polyester fra hydroksyfettsyrer) som danner en tynn hydrofob film. Overhuden (epidermis) på de overjordiske delene av planten er dekket av kutin og voks. Voks er en kompleks blanding av langkjedete estere, alkoholer, aldehyder, ketoner og syrer som beskytter mot uttørking og mot patogene organismer. Cellene i endodermis i røttene og i bladarr etter bladfelling inneholder suberin.

Tilbake til hovedside