Møte i ph.d.-programrådet 17.04.2023

Til stede: Petter Nielsen (IFI), Erlend F. Wold (MI), Cecilie Morland (FAI), Andreas Görgen (FI), Josef Noll (ITS), Valerie Maupin (GEO), Stian Svelle (KI), Anders Isaksen (kandidatrepresentant, IBV), Julie Johanne Uv (kandidatrepresentant, IFI), Sonja Merethe Mork (Naturfagsenteret), Bjørn Jamtveit (forskningsdekan), Anne Krag Brysting (IBV), Jean Raphael Martinez (MN), Natalia Utkina (MN), Anniken Birkelund (MN),


Forfall: Hanne Sølna (seksjonssjef studieseksjonen), Torsten Hugo Struck (NHM), Ingunn Kathrine Wehus (ITA)

 

Referat fra forrige møte

Saker fra Fakultetet

 

Orientering fra forskningsdekanen

  1. Forskningsrådets infrastrukturprogram har innspillsfrist allerede 21. juni 2023. Det blir kort tid til å koordinere nasjonalt og få en god prosess, men arbeidet er satt igang. 
  2. Senteret NCMM er en av UiOs satsninger, med finansiering fra UiO, NFR og Helse Sør-Øst. Finansieringen fra NFR stopper nå opp, og UiO vurderer om de vil forlenge, stoppe eller endre satsningen. Vurderingen må sees i sammenheng med Livsvitenskapsbygningen. 
  3. Bærekraftsseminaret arrangeres i mai 2023 for ca 80 deltakere. Seminaret skal være en plattform for aktørene i bærekraftsatsningen. Aktørene består bl.a. av 15 % av KD-stillingene ved fakultetet. 
  4. Equinor ønsker å videreføre kontrakten de har med UiO og andre universiteter. Det blir en diskusjon med rektoratet om kontrakten ønskes videreført fra UiOs side og hva som eventuelt burde stå i kontrakten. Det vil være naturlig å presisere fokus på bærekraft. 

Oppfølging av periodisk programevaluering

1. Utkast til §8.1.1 Opplæringsdelens omfang, sammensetning og innhold

Basert på seminaret og  periodisk programevaluering har fakultetet utarbeidet et utkast til §8.1.1 Opplæringsdelens omfang, sammensetning og innhold , samt §§ 8.1.2 Forskerkurs og spesialpensum. I utkastet er begge paragrafer slått sammen, og opplæringsdelen består av både en obligatorisk og en valgfri del.

Innspill fra programrådet:

  • Sette en tydeligere ramme for hva et spesialpensum skal være og inneholde i beskrivelsen, som det gjøres for spesialpensum på masternivå. Tillate spesialpensum som en del av den valgfrie delen av opplæringsdelen. 
  • Endre punktene under hva som kan inkluderes av emner i den obligatoriske delen. Ingen masteremner og forbedre formuleringen angående forskerkurs, så det ikke kan misforstås hva som kan inkluderes.
  • Det er uenighet rundt om vi skal kreve et seminar for forskerkurs uten avsluttende eksamen og hvilke krav man skal ha til godkjenning av disse. Det bør vurderes om mindre enn 2 studiepoeng får fritak fra en ekstra vurdering. 

Utkastet:    

8.1.1 Opplæringsdelens omfang, sammensetning og innhold

Opplæringsdelen skal være på mellom 30 og 40 studiepoeng. Innholdet av opplæringsdelen må være slik at det sammen med arbeidet med avhandlingen gir faglig bredde og fordypning. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i tråd med ph.d.-programmets læringsutbyttebeskrivelser.

Det forutsettes at emner/kurs som inngår i opplæringsdelen ikke samtidig er del av opptaksgrunnlaget eller inngår i tidligere avsluttede utdanningsenheter.

Alle emner som skal inngå i opplæringsdelen, må ha avsluttende eksamen med karakterfastsettelse. For å få godkjent et forskerkurs uten avsluttende eksamen, må kandidaten holde et seminar ved grunnenheten innen seks måneder etter at kurset er gjennomført. Seminaret skal evalueres av en komité godkjent av ph.d.-utvalget og protokollføres.

Opplæringsdelen må være fullført og bestått i sin helhet før ph.d.-kandidaten kan søke fakultetet om å få avhandlingen bedømt.

Opplæringsdelen består av en obligatorisk del og av en valgfri del.

Kraven til den obligatoriske opplæringsdelen er:

- minst 5 studiepoeng innen et emne i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode

- minst 10 studiepoeng i avanserte faglige/vitenskapelige emner som bidrar til at kandidaten er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og metoder. Elementer som kan inngå er:

  • ph.d.-emner og forskerkurs med avsluttende eksamen som organiseres helt eller delvis av MN/NHM.
  • mastergradsemner med karakter A eller B.
  • forskerkurs arrangert utenfor MN/NHM

Elementer som kan inngå i den valgfrie opplæringsdelen er i tillegg:

  • spesialpensum i form av litteratur og metodiske studier
  • bachelorgradsemner inntil 10 studiepoeng med karakter A eller B. Bachelorgradsemner kan inkluderes for å understøtte tverrfaglighet og oppnåelse av forventet læringsutbytte etter søknad fra hovedveilederen.
  • emner i generiske ferdigheter
  • metodeemner

Andre saker fra fakultetet

1. Krav til kompetanse i engelsk

I forbindelse med årets kampanje om ansettelse av stipendiater har fakultetet blitt spurt om det er mulig å dispensere fra kravet om engelskkunnskaper for enkelte søkere. Fastsatte retningslinjer for ansettelse av stipendiater fastslår at det ikke kan gjøres unntak fra kravet om engelskkunnskaper. Vi ønsker å diskutere dette kravet spesielt i lys av den siste oppdateringen fra 2020 som inkluderer krav om delresultater. Vi kan også diskutere andre krav, spesielt med tanke på at kandidater som får dispensasjon fra karakterkrav ikke kan prioriteres foran andre kvalifiserte søkere som oppfyller alle opptakskrav.

Det er enighet i å gå tilbake til et lavere krav om engelskkunnskaper med kun totalsummen og ikke enkeltkrav. I tillegg til engelskkravet, vil ansettelseskomiteene ha et stort ansvar for å kontrollere engelskkunnskapen under intervjuet. 

2. Tema/spørsmål til årets dialogsmøter i mai/juni blir:

1. Fakultetet ønsker å få tilbakemelding på hvordan de nye maler har fungert for fremdriftsrapportering.

2. Basert på statistikker fra årets fremdriftsrapportering ønsker vi å vite om:
       a) Hva er andelen av deres kandidater som er forsinket, og hvilke grunner oppgir de selv? Hva sier veilederne om forsinkelser?
        b) Hvordan opplever kandidatene veiledningen de får, og hvor ofte får de veiledning?
        c) Hvor fornøyde er PhD-kandidatene med programmet, og hvor godt er de integrert i fagmiljøer eller forskningsgrupper? Opplever PhD-kandidatene god sosial integrasjon på arbeidsplassen deres?
        d) Hvor tilfredse er veilederne med PhD-kandidatenes arbeid?
        e) Føler PhD-kandidatene som har ekstern arbeidsplass seg godt integrert ved instituttet?
        f) Hva er de generelle behovene for endringer ved instituttet, for eksempel lokal opplæring, utvidet kurskatalog, osv.?
        g) Hva er de generelle behovene for endring av ph.d.-programmet på fakultetsnivå, for eksempel behov for bedre veilederopplæring, osv.?

3. Programseminar for nye ph.d.-kandidater

  • Arrangeres 12.-13. oktober 2023 for nye kandidater som startet på programmet i 2023 og 2022. 

  • Seminaret vil i tillegg til workshops og fokus på nettverking og psykisk helse, ha noen faglige foredrag (2 * 40 minutter). Innspill til tema er

    • Kunstig intelligens, Arnoldo Frigessi (SFF Integreat)

    • Bærekraft/kjernekraft, Sunniva Rose

    • Ph.d.-alumni fra ITS

Saker fra ph.d.-utvalgsledere

Det var ikke fremmet noen saker.

Saker fra ph.d.-representanter

Det var ikke fremmet noen saker.

Eventuelt

Det var ikke fremmet noen saker.

 

Publisert 20. mars 2023 11:02 - Sist endra 17. apr. 2023 16:27