Til stede: Petter Nielsen (IFI), Erlend F. Wold (MI), Andreas Görgen (FI), Josef Noll (ITS), Ingunn Kathrine Wehus (ITA), Valerie Maupin (IG), Stian Svelle (KI), Anne Krag Brysting (IBV), Lutz Bachmann (NHM), Sofie Hildegard Ryen (kandidatrepresentant, IG), Ole Martin Drevland (kandidatrepresentant, FAI), Sonja Merethe Mork (Naturfagsenteret), Anders Isaksen (kandidatrepresentant, IBV), Bjørn Jamtveit (forskningsdekan), Jean Raphael Martinez (MN), Natalia Utkina (MN), Anniken Birkelund (MN)
Forfall: Cecilie Morland (FAI), Susann Andersen (HR, MN), Hanne Sølna (seksjonssjef studieseksjonen)
Saker fra Fakultetet
1. Orientering fra forskningsdekanen (infosak)
- Det er avklart at Institutt for biovitenskap skal flytte inn i Livsvitenskapsbygget sammen med Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt. Det vil ikke bli en ekte satsning innenfor livsvitenskap, uten biovitenskap.
- Infrastrukturprosessene er i gang. Søknadsfristen til NFR er i november. Søknader skal prioriteres og samkjøres med andre infrastrukturbevilgninger som går parallellt. Det er mange gode søknader og vanskelige prioriteringer som må tas.
2. Nyhetsbrev for yngre forskere
Tidligere Phd & Postdoc Bulletin, nå kalt ECR MN News sendes ut annenhver fredag med formål om å gi våre yngre forskere (phd kandidater, postdocs og forskere) oppdatert informasjon om relevante arrangementer, initiativer, kurs og nyheter. Nyhetsbrevet skal sørge for at disse gruppene har tilgang til nødvendig og nyttig informasjon som kan hjelpe dem i deres utvikling og karriere. Nyhetsbrevet er en kommunikasjonsplattform mellom fakultetet og våre forskere i tidlig fase.
Tidligere ble alle nyansatte phd og postdocs automatisk lagt til som mottakere, dette er ikke lov lengre pga. GDPR regler. Registrer deg som mottaker her.
Nyhetsbrevet er relevant for alle ph.d.-kandidatene og veilederne deres. Vi bør unngå problemstillingen ved å innhente samtykker fra alle kandidater og veilederne deres i opptakssøknaden. Med en gang de har gitt samtykke kan de legges til epostlisten.
Fakultetet oppdaterer søknadsskjema for opptak.
3. Forskerutdanningskonferansen 2023: Etikk i forskerutdanning
Forskerutdanningskonferansen 2023 hadde i år fokus på etikk i forskerutdanning. Flere aktuelle temaer ble drøftet på konferansen, inkludert veilederetikk, publiseringsetikk og hvordan institusjoner, veiledere og stipendiater bør forholde seg til nye verktøy basert på kunstig intelligens.
Petter Nielsen kom med en oppsummering/refleksjon rundt temaene som ble drøftet på konferansen:
- Forskerutdanningskonferansen er en viktig arena der flere faglige og ledere for ph.d.-utdanningen burde delta.
- Det er viktig at veilederne og ledelsen på instituttet er gode rollemodeller i forskningsetikk. Det ligger et stort ansvar på den enkelte forsker, og opplæring i forskningsetikk er viktig.
- Forskningsetikk inkluderer både person- og dyrevern, forskningsintegritet og samfunnsansvar.
- Ved IFI er etikk inkludert i forskerutdanningen gjennom induction conversation, prosjektbeskrivelsen, nettsidene, opplæring av nyansatte førsteamanuenser og oppfordring til å delta på UiOs kurs i forskningsintegritet.
Instituttene ser et behov for holdningsendring. Forskningsetikk bør diskuteres ofte og i plenum, så ledere og veiledere har samme forståelse. Med stor utvikling innenfor KI blir spørsmål rundt forskningsetikk enda viktigere, og det angår flere forskere i større grad.
Oppfølging av periodisk programevaluering
1. Opplæringsdelen
I forrige møte uttrykte ph.d.-programrådet ønske om å motta et nytt utkast for diskusjon, som tar hensyn til innspillene fra det forrige møtet. Fakultetet har derfor besluttet å utarbeide to nye utkast. Det ene utkastet er mer strengt og tradisjonelt (utkast A), mens det andre er mindre restriktivt (utkast B). Medlemmene i ph.d.-programrådet forberedte en kort presentasjon med konkret stilling til utkastene.
Kort oppsummert:
- De fleste (8 av 12) lener seg mer mot utkast A, men flere ønsker små modifikasjoner. Det er spesielt viktig for de fleste at det stilles krav til avsluttende eksamen.
- De som støtter utkast B ønsker i stor grad at opplæringsdelen skal gi fleksibilitet slik at det enkelte prosjekt kan definere den mest relevante opplæringsdelen. Det blir påpekt at vi i stor grad må kunne stole på veileder og kandidat og at vi bør unngå unødvendig begrunnelser og byråkrati. Mange relevante emner/forskerkurs har ikke avsluttende eksamen, men god kvalitet. Kandidatene bør ta emner som de får noe ut av. UiO tilbyr ikke alltid disse.
- Det er stor enighet om at bachelorgradsemner og tverrfaglighet er viktig å åpne opp for. Noen mener det må begrunnes hvorfor.
- Språket bør forenkles. Reglene må være enkle å forstå og følge for kandidatene og veilederne.
- Det blir satt spørsmål ved å benytte seminar som vurderingsform som alternativ til eksamen. Flere kommer med forslag til hvordan vi kan forenkle eller endre praksis. Andre ønsker å holde på ordningen, siden seminaret fører til at kandidaten reflekterer over ny kunnskap og det fører til kunnskapsdeling og inspirasjon for andre kandidater.
- Det blir satt spørsmål ved ordningen med spesialpensum. Noen mener det bør gis en reell mulighet for å kunne avslå søknaden om litteraturen inngår direkte som en del av forskningsarbeidet. Andre kommenterer at vi må ha tillitt til at veileder og kandidat definere den mest relevante opplæringsdelen.
- Det ble påpekt at vi kun skal gjøre endringer i utfyllende regler om det forbedrer løsningen vi har i dag.