STUT-møte 8. mai

1 – Orienteringer ved Knut

Studiedekanen kommer rett fra Roma (med instituttledere og dekanat) der tema bl.a. var saken om opprykk og ansettelser. Det er viktig at menneskene dette angår vet at det skjer noe, f.eks. at en post-doc. som skal søke opprykk vet hvilke kriterier som gjelder.

En annen ting som var tema var finansieringsmodellen, jf. Per Heitmanns framlegg for oss tidligere i vår.

Til høsten er studentene som begynte på BA-programmer i 2017 i sitt femte semester, og de fleste har da utviklingssemester. Fakultetet jobber med en nettside som beskriver de ulike mulighetene som ligger i utviklingssemesteret. Når det gjelder UNIS har vi laget filmer og bedre informasjon om utveksling til UNIS på ny nettside. UiO har brukt UNIS-filmene i promotering til søkere til UiO i kampanje våren 2019. Vi har synliggjort studieløp på bachelor med UNIS-opphold i «oppbygging og gjennomføring» på programsidene til de programmene som naturlig rekrutterer studenter til UNIS.Søkertallene til UNIS har vært økende for UiO. Hva arktisk profil på utdanningen innebærer og hvordan det skal synliggjøres/dokumenteres, er ikke klart. 

Utlysing av prosjektmidler for digital vurdering: LINK vil gjerne at noen tester PeerGrade. Ta kontakt med Bjørn Stensaker (LINK) ved interesse for dette ved instituttene.

Informatikk (digital økonomi og ledelse) har flest søkere per studieplass (på MN) med 4,9. Dette er en nedgang fra i fjor. Det er en nedgang for informatikk, fysikk, matematikk og astronomi. Biovitenskap merker innføringen av R2-krav ved at de opplever en nedgang fra 1,6 til 1 søker per studieplass.

For biologistudier ved NMBU (som trolig ikke har R2-krav) har antall førstevalgssøkere økt med 11,8 % fra i fjor. Nord universitet har for biologi økt søkermengden med 44,4 %. Geografibachelor på Nord har gått ned med ca. 40 %. Ved NTNU har lærerutdanningen gått ned med 16,2 % førstegangssøkere. NTNUs realfags- og kjemistudier har også sett en oppgang i antall førstegangssøkere. Siv.ing.-studiet energi og miljø har økt med over 14 %.

Ved UiB har de en nedgang på 22 % i årsstudiet i informatikk. Ved UiO har vi en økning på tilsvarende og nytt studieum. UiB har et studium i aktuarfag med økning på 50 % fra i fjor, og et bioinformatikkprogram med 23 %. En "snål" trend er at de ved UiB har to geovitenskapstudier: Geovitenskap og fysikk har økt med 40 %, geovitenskap og geologi har minket med 13 %.

Kommentarer: Stein: Geofysikkbiten er knyttet tett opp mot Nansen-senteret, og dette har nok en sammenheng med søkertallene.

Arnt-Inge: En del av disse tallene er ganske små. Ved fysikkrelaterte studier i landet ligger Trondheim foran Oslo, men ser du på sammenligningen av antall folk som søker seg til Oslo og hele landet for øvrig kommer Oslo godt ut. Vi har en stor andel av søkerne på landsbasis.

Hilde Omberg: Det har vært en nedgang i absolutte søkertall. Alle universiteter har en nedgang i antall søkere per studieplass. Dette er 3 272 færre søkere enn i 2018, det vil si en nedgang på 2,3 %. OsloMET har flest førstevalgsssøkere per studieplass, UiO er på andreplass.

Honoursprogrammet v/Hilde Omberg: En tydelig profilering overfor akademisk sterke VGS-elever med idealistiske tanker. Det var en del pressedekning av programmet i forkant, og vi jobbet med saker underveis. Uniforum og Universitas dekket også internt Honours-seminar. Temaet kunstig intelligens virket også å ha en god effekt på rekrutteringen og interessen for Honours-programmet.  Vi visste hvem målgruppen var, og gikk helt ned på (enkelt-)skolenivå i markedsføringen på Facebook (IB-linjer, Elvebakken, Oslo katedralskole, de beste skolene i Oslo-området).

Store ulikheter i andelen unge søkere. MN rekrutterer 38,3 % søkere under 23 år, mens SV har 48 % søkere i samme kategori. De fleste søker seg til hjemstedskommunen sin.

Tallene fra annonseringen ved MN er klar 20. mai.

Hva er det som gjør at enkelte program gjør det så bra? Vi undersøker om disse programmene har gjort spesielle markedsføringstiltak, jobbet med nettsider etc.

Presentasjon

3 – Studieplanarbeid for vårsemesteret 2020 med EpN (emneplanlegging på nett). Dette medfører andre tidsrammer for dem som har en rolle i prosessen. Ved Yvonne Halle

Når vi jobber med emner som skal gå neste semester eller senere har vi til nå gjort dette med emneskjemaer, som har gått fram og tilbake, mellom administrasjon og vitenskapelige og mellom administrasjonene på instituttet og fakultetet. De vitenskapelige har benyttet skjemaene og Vortex, administrasjonen har jobbet i Vortex og FS i tillegg til å benytte skjemaene.

Nå kommer EpN (Emneplanlegging på nett), som henter informasjon fra (Vortex og) FS.  MN skal være pilot for EpN i planleggingen av våren 2020, resten av UiO skal over i EpN fra høsten 2020 eller våren 2021.

Fordel med EpN:

• Reduserer dobbeltarbeid, ved at vi ikke skal registrere det samme i flere forskjellige systemer
• Reduserer risiko for feilregistreringer av samme årsak som over
• Bedre oversikt over prosessen
• Tidsbesparende

Frister endres som følge av dette, og samstemmer bedre med andre parallelle prosesser som undervisnings- og eksamensplanlegging.

Nye emner og endring av emner for våren 2020 må være klare i EpN innen 16. september. Deretter kvalitetssikrer fakultetet inntil overføring fra EpN til FS skjer 1. oktober.

Emner overføres fra (Vortex og) FS til EpN for redigering i midten av juni. Emneansvarlige må inn i EpN senest 26. august for å gjøre planlagte endringer eller opprettinger. Nødvendige emnevedtak i instituttorganer må være klart før 16. september.

Fakultetet har normalt vært "grei" når ting har kommet etter fristen (15. oktober) tidligere. Som regel har vi klart å "hive oss" rundt og opprette emner etter fristen. I framtiden vil ikke det lenger være mulig, og alt det som ikke er klart innen 1. oktober må gjøres rett i FS. Instituttene vil trolig ikke få tilgang til dette, og det er svært tungvint å jobbe rett i FS.

Dette gjelder redigering av emner, både oppretting av nye emner og redigering av eksisterende emner, på det som i dag foregår ved emneskjema altså læringsutbytte, undervisnings- og eksamensform o.l. Det vil si ikke kontaktinformasjon og lærere tilknyttet emnet, pensumlister, detaljert undervisningsplan.

Målet med en emnebeskrivelse er å sikre likebehandling av studenter, og forutsigbarhet og trygghet for studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt ansatte. Dette sikres best når vi greier å jobbe innenfor frister.

Det kommer et opplæringstilbud på EpN fra UiO, 15. mai for studieadministrative på MN. Opplæring av vitenskapelig ansatte vil skje lokalt. Prosjektgruppen for EpN kan bistå i lokal opplæring.

Felles rutiner for masterprogrammene: MN anbefaler at forslaget fra arbeidsgruppen som ble ledet av Jaan Roots iverksettes med noen mindre justeringer.

De nye rutinene gir et tydelig rammeverk med rom for lokale tilpasninger ved instituttene. Derfor er noe beskrevet som "må" og noe som "kan".

Masteropptaket vil bli ganske kategorisk beskrevet med hva som "må" gjøres. "Utdanningsleder avgjør veiledningskapastiteten" endres til "instituttledelsen avgjør veiledningskapasiteten". 

Studiestart er litt "må" og litt "kan".

Utdanningsplan. Innleveringsfrist for søknad om godkjenning av utdanningsplan og avtale for masterstudier er 1. desember for alle institutter.

Revisjon av utdanningsplaner ble diskutert. 

Innlevering av masteroppgave. Info om innlevering og standard forsidemal legges på samme nettside som utdanningsplanen. To faste innleveringsfrister: 15. mai og 15. november og med elektronisk innlevering.

Det mangler et punkt om permisjon og deltidsstudier. Det er opprettet en arbeidsgruppe sentralt, som. Anne-Lise S. Hansen sitter i, som skal ofreslå felles løsninger for  permisjon, deltid og tilrettelegging av studier. Vi synes det er uheldig å legge nye krav inn i denne kategorien inntil vi har fått avklart hvilke rammer UiO legger rundt emnet.

Utgår.