Tidligere bloggere - Side 2

Første november er her, og mens løvet faller til bakken hjemme I Norge, mens nettene blir mørke og kulda setter inn… Mens Norge forbereder seg på vinteren, forbereder jeg meg på eksamener. For november er tiden for eksamener her ‘Down Under’, og jeg må si det er ekstra bittert å sitte å lese innendørs mens sola skinner som aldri før utenfor vinduet. Og uten air conditioner på rommet er jeg totalt avhengig av den fattigslige vinden en urgammel vifte har sympati nok å sende ned på mitt slitne hode, og det er dessverre ikke mye… Men nei, man kan ikke gi opp så like før målstreken! Ferien er å skimte i horisonten, og det er tanken på den som holder meg gående. Alle forelesninger er ferdige, alle innleveringer levert, og nå er det altså bare eksamenene igjen.

Phew! Vet det er en stund siden forrige blogginnlegg, for jeg leste nettopp gjennom det og der sto det jeg hadde vært i Australia i to uker sist jeg skrev. Vel, nå har jeg vært i Australia i to måneder! Skulle gjerne ha skrevet tidligere, men sannheten er at jeg ikke har hatt et sekund til overs til å skrive noe som ikke er universitetsrelatert. Assignments, tutorials og midterms har kommet og gått i en endeløs strøm og tiden har rett og slett flydd av sted. Men nå har jeg endelig levert siste assignment før den etterlengtede Spring Break, og jeg tenkte jeg fikk se til å få skrevet litt om hva jeg har gjort de siste månedene. For selv om jeg får det til å høres sånn ut, har det ikke bare vært strev!

Da kan jeg endelig meddele at vi har ankommet Valencia! Og hvem er vi? Jo, jeg heter Kari og går siste året på bachelorprogrammet geomatikk innenfor geofag. Jeg reiste ned til Spania for å studere sammen med Frida som går en annen retning men også innenfor geofag.

Noe av grunnen til at jeg hadde lyst til å dra til Canada var at jeg rett og slett ikke visste noe særlig om landet. Det virker imidlertid ikke som om jeg er alene om dette, for da jeg fortalte folk at jeg skulle til Edmonton var det svært få som hadde hørt om byen, og enda færre som visste hvor den var. De eneste som kunne opplyse meg angående Canada var søskenbarna mine, som visste at penge i Canada er plastikk!

Mens jeg sitter her og skriver dette kan jeg ikke helt tro at det bare har gått litt over to uker siden jeg ankom Townsville og det nye livet mitt her. Når jeg tenker tilbake på sist gang jeg vandret nedover Oslos regntunge gater, kunne jeg sverget på at måneder – ikke uker – har passert. Men det får så være; mens Norges lange, kjølige sommerdager er bak meg, befinner jeg meg i en annen verden, et annet klima, et annet liv. Og hvilket liv! Australia, Townsville og James Cook University har virkelig levert og imponert!

I følge Berlinere har dette vært en dårlig sommer. Med rundt 20 grader hele juni, 25 som regel alle dager i juli, med innslag av hetebølger med temperaturer på 35 grader. Så ser jeg på været det har vært hjemme. Dårlig vær. mhm.

Murphy’s lov sier at alt som kan gå galt, vil gå galt. Om dette stemmer får du gjøre opp din egen mening om, men jeg føler i hvert fall at reisen min fra lille, hjemmekoselige Norge til store, fremmede Australia har vært preget av denne loven.

Hver gang jeg logger på Facebook nå, så ser jeg bare folk som snakker om at de er ferdige med studiene for dette semesteret (og mange jeg kjenner er ferdig med bachelor og greier!). Det er litt rart, for jeg har fortsatt en måned med forelesninger igjen og skal ha siste eksamen 30. juli. Semesteret er virkelig forskjøvet i forhold til hjemme! (Hvilket betyr veldig kort sommerferie på meg; kommer hjem 31. juli og begynner på master to uker senere...) Men foreløpig er jeg altså fortsatt i Berlin, og jeg storkoser meg for tiden.

Da har jeg kommet midt uti den femte studieuken her nede i Berlin. Og har til nå oppdaget at ting fungerer ganske annerledes her nede. Den største forskjellen (for meg i alle fall) er det faktum at forelesningene er utrolig(!) viktige å få meg seg. Hjemme er jeg vant til at dersom jeg ikke kan gå, så bare leser jeg meg opp i pensumboken.. men her nede er det ikke nødvendigvis en gitt pensumbok. (I organisk hadde foreleser laget en liste over 5 bøker om kunne hjelpe oss). Og siden folk ikke har sine egne bøker, så sitter alle på biblioteket og låner bøker derfra.

Jeg er på sistesemsesteret i bacheloren min i biokjemi ved Universietet i Oslo, men har altså valgt å tilbringe dette ved Freie Universität Berlin i stedet for hjemme i gode, gamle Norge. For tre år siden bodde jeg her mens jeg tok språkkurs på fulltid for å lære meg tysk, så det var egentlig et enkelt valg da jeg skulle bestemme meg for hvor jeg ville dra på utveksling!

Ja som tittelen sier så er dette første blogginnlegg.

Jeg skriver det siste innlegget mens jeg sitter på Townsville international airport og venter på flighten min. Det er en bittersøt følelse å forlate Australia.

I lied! Jeg sa det ble en stund til neste gang fordi jeg hadde så SYKT mye gøy å gjøre de neste helgene.

Dette semesteret tilbringer jeg her i Düsseldorf –Tysklands svar på Danmark: Flatt som en pannekake og med masse hyggelige mennesker jeg ikke forstår et kvekk av hva sier. Dette blir spennende!

Det har blitt noen uker siden siste innlegg nå og mye skjer nå som studiehverdagen er godt i gang. Viktigst av alt er at jeg nå begynner å motta pakker i posten!

Det jeg glemte å nevne i den første posten min er at det finnes noen skapninger i Australia som ikke er så hyggelige å møte på.

Da var det min tur til å skrive litt om hvordan det er å snuse på studentlivet utenfor Norges landegrenser. Det er 29 dager siden jeg forlot alle kjente og kjære samt rutinene hjemme i Norge til fordel for fem måneder i tropiske Australia