Savannene i Afrika gir grunnlag for store bestander av pattedyr med næringsvandringer. Oppdyrking av prærien i Amerika ga i starten ga erosjon, støve og sandstormer i stor skala, Jfr. Steinbecks "Vredens druer".
Blomstene finnes samlet i småaks. Gras har en grasblomst tilpasset vindpollinering, og inneragna virker som støtteblad for blomsten. Grasblomsten i småaks har fra ytterst til innerst nedre ytteragne, øvre ytteragne, nedre inneragne og øvre inneragne, pollenblad, ulmelegemer (lodiculae) og fruktblad. Småakset har bare to ytteragner (nedre, og øvre), men antall inneragner er avhengig av hvor mange blomster det er i småakset. Ved å telle antall inneragner så finner man hvor mange blomster det er i småakset. Kvein har ein blomst i småakset, rødsvingel to osv. Frukten er en karyopse (skallfrukt). Stengelen, kalt strå, er rund og hul, bortsett fra ved nodiene (kompakte leddknuter med interkalære meristemer). Bladslirene danner stengelen. Mange gras er viktige matplanter (kornslagene) for mennesker, og beitplanter (forgras) for husdyr. Pollen fra gras kan gi allergisk reaksjon (høysnue).
Aksgras har blomstene samlet i en tett sittende, kortstilket, og eller mer glissen kjevle. Kjevlen er myk og tett hos engereverumpe (Alopecurus pratensis) hvor inneragna har et mykt snerp, mens timotei (Phleum pratense) har en stri tett kjevle hvor inneragna har to stive hår.
Oppå Lauvåsen veks det jordbær
fine jordbær, raue jordbær
hele væla er bære jordbær,
finn et strå og træ dom på...
Alf Prøysen Vise for gærne jinter
Engreverumpe (Alupecurus pratensis) i blomstring med hengende pollensekker.
Kveke (Elytrigia repens) med jordstengler har et glissent aks med spredte småaks med flatsiden vendt mot strået, mens raisgras har småakskanten vendt inn mot strået (Lolium perenne).
Toppgras har blomstene samlet i en løsere topp.
En blomst i småakset
Noen arter kvein (Agrostis): Inneragne uten snerp. Rørkvein (Calamagrostis): Snerp på inneragne og lange hår ved basis av inneragne. Huskeregel: "Kvein har ein"
To blomster småakset:
Sølvbunke (Deschampsia caespitosa): Stive, breie og svært rue blad. Smyle (Deschampsia flexuosa) : Smale sammenrullete runde helt glatte blad.
Flere blomster i småakset:
Hundegras (Dactylis glomerata) : Dusker med småaks på lange stilker.
Småaks i åpen topp:
Rapp (Poa): agner med spiss rygg uten snerp (huskeregel: rapp-krapp), kjølformet inneragne.
Svingel (Festuca): agner med rund rygg, uten eller med snerp, inneragne med rund rygg.
Graslignende planter
Halvgras
Graslignende arter (starr, myrull og sivaks) som hører med til halvgrasfamilien. I motsetning til gras er stengelen ikke hul, og den har ikke leddknuter. Stengelen eller strået er vanligvis trekantet, men kan være rundt.
Starrfamilien (Cyperaceae)
Starr (Carex) i starr- eller halvgrasfamilien har enkjønnete separate hann- og hunblomster. Blomstene kan være plassert i ulike aks, hannakset øverst, og hunnaksene nedenfor. Hos starr kan også hann- og hunblomstene være plassert sammen i et felles aks, men hannblomstene er plassert nærmest spissen. Blomsten mangler blomsterdekke, eller er i form av hår, og bak dekkskjell tre pollenblad, fruktgjemmet (frukthylster) nebbformet fra 2-3 fruktblad med utstikkende arr fra spissen. Frukten er en smånøtt.
Både myrull (Eriophorum) og sivaks (Scirpus) har tokjønnete blomster i tette aks, men blomsterdekket er sterkt redusert og finnes i form av mange tynne hår hos myrull, eller en til seks børster hos sivaks.
Sivfamilien (Juncaceae)
Siv i sivfamilien har runde strå, men som ikke er hule. Blomstene følger oppbyggingen 3 + 3 med 6 pollenblad. Blomstene er plassert enkeltvis eller tett sammen i en gruppe. Siv (Juncus) har runde og glattee blad, mens frytler har flate blad med hår langs kanten som hos frytle (Luzula). Hårfrytle (Luzula pilosa) har vintergrønne blad om blomstrer tidlig om våren. Frøene med elaiosom og frøspredning med myrmekori.
Natur og kultur
Grønt Gras – Politisk gruppering og grønn bevegelse ved UiO og i Det Norske Studentersamfundet (DNS) på 1970-tallet i opposisjon til Rød Front med marxist-leninister.
Graset er grønnere på andre siden av gjerdet – Troen på at noe annet enn det man har er gjevere og mer attraktivt, men som det i ettertid ofteviser seg ikke å være. En av årsakene til utroskap, samlivsbrudd og skilsmisse. Henspiller på at når husdyr beiter på egen side av gjerdet blir graset nedbeitet og mindre grønt enn på nabosiden av gjerdet hvor det ikke er slike beitedyr.
Sola skinn' på deg. Så skuggen fell på meg. Men graset er grønt for æille, Fra Alf Prøysens vise Jørgen hattemaker.