Oppmerksomheten er påvirket av hvor opptatt og interessert man er i objektet. Hjernen mottar flere signaler gjennom sanseapparatet enn den klarer å behandle og den foretar derfor utvalg. Fokus retter seg mot det sentrale og i mindre grad om det som periferien selv om man har et sideblikk også for ytterkanten. Som et rampelys eller zoom-linse i et fotoapparat gir innsnevret synsvinkel. Oppmerksomhet vil si å fokusere og i mindre grad la seg distrahere av forstyrrelser. Fugler og pattedyr i åpne lokaliteter er årvåkne og hele tiden oppmerksom på mulige farer og predatorer. En bilsjåfør i en by med ukjente gater i et komplekst trafikkbilde bestående av biler, fotgjengere, syklister, sparkesykler, trafikklys, trafikkskilt og fotgjengerfelt mottar store mengder sanseinformasjon som bevisstheten må omsette i handlinger og muskelbevegelser. Er man uoppmerksom, snakker med sidepassasjeren eller i telefonen, tenker på eller er opptatt av andre ting enn bilkjøring så skjer det lett ulykker. «Være på alerten».
Det er en egen digital global oppmerksomhetsindustri som konkurrerer om oppmerksomheten din. Facebook, Instagram, Google, YouTube, Snapchat og kinesiske TikTok (Kinesiske produkter burde ethvert tenkende menneske boikotte av prinsipp, en autokratisk bærmenasjon som det er korttenkt å gjøre seg avhengig av. I samme bærme som Russland, Iran og Belarus) som er tidstyver, en visuell strøm som stjeler livet ditt og anvender deg som en nyttig idiot til sitt kommersielle prosjekt. Baserer seg på behovet ditt for sosial oppmerksomhet og sosial belønning, at du er nysgjerrig og lar deg distrahere av stadige meldinger på mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin, og resulterer i avbrytelser, konsentrasjonsvansker og redusert fokus på arbeidsoppgavene.
Årvåkenhet og bevissthet minsker ved trøtthet, for lite søvn, smerter og ved påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler.
Studier av fleretypehandlinger som samtidig å lese, skrive, lytte til musikk, ha mobiltelefonen i nærheten og lære samtidig viser at hjernen har begrenset kapasitet og velger mellom bevissthetsregistrering av simultane hendelser. Det er individuelle forskjeller i hvilken grad man effektivt kan foreta flertypehandlinger hvor alle får nødvendig oppmerksomhet. Øyebevegelser skjer enten på refleks for eksempel hvis det skjer en endring i synsfeltet eller øyebevegelsen kan være kontrollert og rettet styrt av frontallappen etter et raskt sveip over synsfeltet med sakkadiske raske øyebevegelser (sakkade).
Superior colliculus er parvise strukturer med forskjellige cellelag i taket over midthjernen hos pattedyrsom mottar sanseinntrykk (syn, hørsel, somatosensorisk) fra omgivelsene og er med å styrer muskelbevegelser av hode og øyne, som gir skifte blikk- og synsretning avhengig av hva som krever oppmerksomhet. Synsområde V4 deltar i oppmerksomhet og objektgjenkjenning.
Det er en reaksjonstid fra øynene registrerer, hjernen har tolket hendelse til muskelrespons via muskelnevroner. En retningspil eller spesielle fargekombinasjoner kan gjøre at øynene og oppmerksomheten rettes i en spesiell retning.
Sensoriske og følelesmessige distraksjonersom forstyrrer oppmerksomheten. Perseptuell blindhet hvor sensorisk informasjons ikke blir registrert av hjernen. Forandringsblindhet hvor man ikke legger merke til endringer. Oppmerksomhet er også tilknyttet orienteringssans. Oppmerksomhet ved lokalisering av lydkilder. Jeg lytter tyh, eller ty, hysj være stille. Vanskelighet med oppmerksomhet i et eksperiment med odetelefon med to forskjellige lydstrømmer på høyre og venstre øre. Aktivering av det stigende retikulære aktiverende system (ARAS) i hjernen er med å regulere årvåkenhet og overgang fra søvn til våken. Hjerneområder som detlar i oppmerksomhet superior temporal gyrus med hørselassosiasjon, fronto-parietalt nettverk for vigilanse og oppmerksomhet, inferior frontal gyrus for språkprosessering (språk er nødvendig for å kunne beskrive det vi observerer), og intraparietal sulcus i synspersepsjon og korttidshukommelse. Gammabølger målt elektroencefalografi (EEG) er oscillasjoner med frekvens 40-60 Hz ved oppmerksomhet og spesielle handlinger tilknyttet nettverk i hjernen og kognitiv virksomhet med bruk av arbeidshukommelsen. Imiderltid er det omdiskutert hva gammabølgene egentlig betyr og er.
Forskjellige typer oppmerksomhet
En enorm mengde informasjon mottas via syn og hørsel, men det er en begrenset del av den som bevisstheten registrerer. Musikk i bakgrunnen mens vi arbeider med noe annet blir registrert og motatt selv om ikke er oppmerksom på det. Mye informasjon og tanker blir lagret i form av bilder. Når man har lest en god bok er det bildene som blir produsert av teksten som man husker, ikke bokstavene. Har man pugget et dikt eller annen tekst ser man ikke bokstavene eller setningene, men kan resitere uten at det er koblet til en eneste bokstav. Oppmerksomhet er å vite. Ser man på den optiske illusjonen ved å stirre på en Neckerkube (navn etter den sveitsiske krystallografen Louis Albert Necker) eller en «umulig kube» så svitsjer hjernen med å se to tredimensjonale former, aldri begge to samtidig. Hjernen leter i erfaringen og foretar et valg hva den vil observere.
Fenomenologi (gr. phainómenon - vise seg) er en retning innen filosofi grunnlagt av den tyske filosofen Edmund Gustav Albrecht Husserl (1859-1938). Fenomenologi tar for seg studiet av oppmerksomhet og persepsjon. Oppmerksomhet ble først diskutert av filosofen John Locke i: Essay concerning human understanding (1690). Locke definerte persepsjon som «hva som passerer et menneskes eget sinn».
I denne informasjonsflommen kan oppmerksomheten rettes og fokuseres mot en spesiell lyd, hendelse, tanke eller synsinntrykk. En av forklaringene på hvorfor vi har bevissthet for å kunne foreta valg og respons i en kompleks væren. Det er forskjellige grader av bevissthet slik at noen typer informasjon går en hus forbi hvis man er i et sløvt og halvsøvnig bevissthetsstadium. Oøppmerksomhet kan i noen tilfeller resultere i en illusjon og spørsmålet melder seg: Hva er virkelighet ? I en flokk kan det være en kollektiv bevissthet. Tenker i form av bilder, lagermentaler biler og symboler som kan danne basis for fantasi og drømmer. Vi tenker ikke i form av ord og setnnger og betyr at vi tenke uten å ha et språk.
Selektiv oppmerksomhet rettet mot spesielle objekter eller personer. Refleksjon, nysgjerrighet og utforskertrang. Nydødte og småbarn starter med å rette oppmerksomheten mot kjente lyder, lukter og personer.
Seksuell oppmerksomhet rettet mot et bestemt kjønn, en type selektiv oppmerksomhet hvor man ser etter egenskaper tilknyttet reproduktive former, kroppsbeherskelse og symmetri som signaliserer sunnhet.
Fokusert oppmerksomhet og varig konsentrasjon ved lesing av en bok, eller utføre komplekst håndarbeid eller verktøyoperasjoner. Den ungarske psykologen Mihály Csíkszentmihályi (1934-2021) introduserte i 1975 begrepet flyt eller flyttilstand om en mentaltilstand med intens, oppslukende og fokusert konsentrasjon, en forening og sammensmelting av årvåkenhet og handling som gir en behagelig kreativ lykkefølelse hvor tiden forsvinner. Flyt er en meditativ tilstand, en drømmetilstand, men hvor det også kan komme «forbudte tanker» på utkanten av oppmerksomheten ned i dypet av sinnet, noe som dannet basis for Freuds psykoanalyse .I boka Flow: The psychology of optimal xxperience (1990) viste Csíkszentmihályi til at folk føler seg lykkeligst hvis de er i en flyttilstand eller flytsone.
Geografiisk oppmerksomhet om hvor man befinner seg, plassering i et tredimensjonalt koordinatsystem, hvor man kommer fra og skal til. En stedsans. Hjernen inneholder mentale kart om rommene i huset man bor i, arbeidsplassens lokaler eller veier og stier man pleier å gå. Det å finne tilbake til boplassen teltet eller hjemmet etter å ha vært på vandring i skog, fjell og villmark er en livsnødvendig ferdighet. Mentale kart over gåruter assosiert og kombinert med tall eller gjenstander eller kan bli brukt som memoreringsteknikk. Et av symptomene på Alzheimers sykdom er at man mister den geografiske stedssansen.
Underholdsningsoppmerksomhet rettet mot en film, teaterstykke, musikk, konsert, dataspill, kortspill, sjakkspill, eller brettspill i en sosial kontekst.
Mobiltelefonoppmerksomhet er et mer eller mindre permanent fokus på smarttelefoner med tilhørende «æpper» og sosiale medier. Mobiltelefonen liggende på et bord tiltrekker seg oppmerksomhet og kan ødelegge for sosial samtale. På offentlige kommunikasjonsmidler sitter de fleste opptatt med mobiltelefon, noen med plugg i øret slik at oppmerksomheten er rettet mot noe annet enn omgivelsene. Mobiltelefoner kan avlyttes.
Vigilant oppmerksomhet og årvåkenhet om farer. og mulige trussler. Kan resultere i angst og fastlåste tanker om at alt kan gå galt, men vilen har evne til å endre tankemønster.
Alternerende oppmerksomhet skifter blikket mellom flere typer og fenomener i omgivelsene
Sosial oppmerksomhet i en sammen med enkeltpersoner, en liten gruppe forsamling og selskap, mulige samtalepartnere, om det er noen kjente eller ukjente tilstede. Registrering av kroppsspråk hos den eller de andre. Alle blir glade for å bli invitert inn i en samtale og bli lagt merke til.
Romlig oppmerksomhet hvor man observerer kanter, hjørner og former på et objekt, kontraster og farger og fra denne punktinformasjonen via synskorteks blir tolket og sammenlignet med lagret informasjon.
Sensorisk oppmerksomhet om lukt, lukt som advarse om farer, lukt som tiltrekning og noe man oppsøker, lukt av mugg og lukt-smakssignal om mat man ikke bør spise. Lyd og farge.
Tidsavhengig oppmerksomhet rettet mot endring i synsinntrykk eller lyd. For eksempel man hører når viteanlegget på arbeidsplassen stopper på kveldstid, men som egentlig har vært der hele tiden. En fugl som plutselig kommer inn i syns- eller lydbildet, og som ikke var der før. Over lenger tidsrom er det imidlertid endringsblindhet, man legger e.g. ikke merke til de dramatiske endringer i naturen som skjer over gjennom lengre tidsperioder som år.
Lydoppmerksomhet – lytte etter naturens lyder, fra fugler, løv som rasler i vinden, bølger mot stand bølgeskvulp eller rislende vann, et lydlandskap. I en storby eller urbane strøk blir lydbildet stort, komplekst i en kakofoni hvor det blir vanskelig å skille ut enkeltlyder. I lydoppmerksomhet kan det være søken etter velklingende lydmønster i sangen svarttrost, måltrost, løvsanger eller rødstrupe. Det samme gjelder iørefallende. musikk hørt i radio, CD, plate, radio konsert, opera eller korsang. Lyder som skaper god følelse fester seg i hjernen og gir vellyst.
Luktoppmerksomhet – fra parfyme i kjøluftstripen når man passer en person, svettelukt, matlukt eller lukt fra jord, landbruk, kloakk, eksos, røyk og fyring.
Fargeoppmerksomhet hvor man begynner å registrere farger i et fargelandskap i naturen eller urbant. For eksempel hvor irrgrønt et mosedekke i en mørk skog kan være.
Bevegelseoppmerksomhet hvor man flytter blikket mot noe som beveger seg i et ellers statisk synsbilde.
Sjåføroppmerksomhet i bil eller på sykkel fokusert på et komplekst trafikkbilde i et veikryss hvor det skjer selektiv oppmerksomhet på trafikklys, fotgjengere, barn, andre biler og syklister, sparkesykler og hastighetsberegninger. Synsbildet kan værer så komplekst at noe av informasjonen blir undertrykket, det kan være vanskelig å holde oppmerksomheten over tid og kan resultere i manglende oppmerksomhet. Berøringsskjerm som styringspanel, musikk, mobiltelefon og medpassasjerer kan bidra til å forstyrre fokus og oppmerksomhet. Uoppmerksomhet resulterer i mange trafikkulykker.
Selvoppmerksomhet (innoveroppmerksomhet. introspeksjon) er studiet av egne tanker, tankestrømmer, følelser og sinnebilder. Selvbevissthet, oppmerksom på egen eksistens. Drwin mente at mennesket har spesielle evner som selvbevissthet, evne til abstraksjon, skjønnhetssanse, takknemlighet, moral og samvittighet.Den indre følelsen av hva vi observerer og hva vi gjør. Tanker du har kan du gjøre noe med, de kan styres av viljen (tankekraft), hvis du vil. Tenk på noe annet, ikke begrav deg i selvmedlidenhet. Konsentrer deg om virkeligheten. Ikke skyld på andre for tingenes tilstand. Ikke teoretiske: «Dersomatte, hvisomatte katta hadde hatt vinger så ville a flydd». Du er et resultat av en ufattelig samling av tilfeldigheter. Foran ligger en en like store mengde tilfeldigheter som resulterer i flaks eller uflaks. Ikke vær naiv og tro på rettferdighet. Du får aldri svar på: «Hvorfor skulle dette skje meg ?» Unngå selvflaggelering. René Descartes dualisme kropp-sinn, Cogito ergo sum. Selvoppmerksomeht hvor dyr kan gjenkjenne seg selv, kognitiv selvoppmerksomhet.
Den amerikanske psykologen Gordon G Gallup jt. utviklet på 1970-tallet speiltesten (selvgjenkjenningstesten rødflekktesten). Hhvor dyret er merket med en rød prikk på hodet o eventuelt peker på eller prøver å få vekk flekken. Brukt til å studere om dyr har visuell selvoppmerksomhet ved å plassere dem foran et speil. Menneskeapene, hval, delfin, elefant og fuglen skjære (Pica pica) har i speiltesten vist at de er oppmerksom på egen eksistens. Selvgjenkjennelse lokalisert il neocortex, et område av hjernen som man bare finner os pattedyr, men at man finner selverkjennelse hos skjære kan være et eksempel på konvrgent evolusjon.
Tilstedeværelseoppmerksomhet også kalt «mindfullness». Oppmerksomht rettet innover i kroppen om egen pust, pust- og hjerterytme, peristaltikk i mage-tarmsystemet, følelser og tanker. En type selvbevisthet, om at man er tilstede, erkjenner egen eksistens og forstår seg selv. Kan være kombinert med yoga, meditasjon eller stubbe-, skog-, sjø-, fjell- eller naturterapi. Overdose av slik selvsentrert innoverrettet oppmerksomhet mot egen kropp og hele tiden kjenne etter hvordan man føler seg er lite gunstig i det lange løp, og man bør kanskje heller rette blikket utover en selv, til naturen, livet, medmennesker og verden omkring.
Uregistrert oppmerksomhet hvor man selv ikke registrerer at man er oppmerk, men hvor det er en «underbevissthet» som arbeider i det skjulte med problemer og problemløsing. Virker blant annet ved nattesøvn. Det kan finnes objekter i omgivelsene som hjernen via synssans og hørselsans har registrert, men beskjeden er ikke sendt til oppmerksomhetssenteret.
Uønsket oppmerksomhet blant annet seksualisert uønsket. Noen man ikke ønsker å treffe eller snakke med, og vender seg vekk eventuelt snur.
Cocktailparty-effekten
Cocktailparty-effekten ble introdusert i 1953 av britiske Edward Colin Cherry (1914-1979)). Omhandler hjernens evne til å fokusere og rette hørsel og oppmerksomhet mot en bestemt samtale i et rom hvor det foregår mange samtaler og talestrømmer samtidig. En form for selektiv hørsel til forskjell fra, coctailparty-døvhet hvor alle samtaler drukner i et støyende tale- og kaklekor. Oppmerksomhet og evne til å skille lyder fra bakgrunnen, kjønnet på den som snakker, retningen lyden kommer fra, tonehøyde og hvor fort vedkommende snakker.
Er bevissthet det samme som oppmerksomhet ?
Bevissthet er årvåkenhet, og oppmerksomhet om at man eksisterer med tanker og idéer og er tilstede. Ved narkose / anestesi, søvn eller epilepsianfall er man ikke bevisst. Bevissthet = oppmerksomhet= årvåkenhet gjør det mulig å vurdere, abstrahere og velge mellom muligheter og responsstrategier ut fra sensoriske signaler mottatt fra omgivelse og sammenlgnet i assosiasjonsomårder ut fra tidligere erfaring og væren. Forskjellig fra instinktiv handling fra opprinnelige instinkter som morskjærlighet, kjønnsdrift og selvoppholdelsesdrift. Så viser det seg at mennesket allikevel ikke oppfører seg rasjonelt, intelligent og smart med evne til kompleks problemstilling og fornuftig handling. I stedet overtar emosjoner og følelser, Kahnemans system 1 tenking. Selvbeherskelse, selvoppofrelse, medfølelse, lidenskap, kjrlighet, omtanke, vidd, ironi, håp, hjelpsomhet skjønnhetssans, takknemlighet, samvittighet, moral eller hevnlyst påvirker responsen. skjønnhetssans, takknemlighet, samvittighet og moral. Søke etter mening, hvor det kanskje ikke er noen mening. Væren og gjøren henger sammen med verbene å være som har spesielle bøyningsformer på mange språk og å gjøre.
Det er mange teorier om hvordan bevissthet oppstår fra aktivitet i hjernen.
Globalt arbeidsromteori ble i 1983 foreslått av Bernaard J Baars hvor det finnes spesialiserte områder for eksempel synskorteks som omsetter og tolker informasjon lokalt og uten bevissthet. Bevisstheten oppstår når alle slike spredte og distribuerte spesialområder samles sentralt i «globalt arbeidsrom» med spesielle nervenettverk.
Integrert informasjonsteori representerer en matematisk tilnærming bygget opp av aksiomer om innebygget og integrert informasjon i systemet.
Høyere ordens teori omfatter selvorganisering hvor bevissthet av høyere orden oppstår fra lavere ordens bevissthet.
Reinngangsteori (prediktiv prosesseringstilnærming) at vi lar oss narre til å tro at vi vet hva vi bevisst på. Persepsjon av bevissthet. Vi vet ikke hva vi er bevisst om.
Adaptiv resonansteori utviklet av Stephen Grossberg og Gail Carpenter i 1987 tar for seg dilemmaet mellom stabilitet og plastisitet hvor hjernen lærer raskt uten å glemme hva den allerede har lært. Satt sammen av bevissthet, læring, forventning, oppmerksomhet, resonans og synkrone prosesser. Hjernen foretar den beste gjetning ut fra tilgjengelig informasjon.
Operasjonell sannsynlighetsteori
Vigialant oppmerksomhet hos dyr
Et hjortedyr har hele tiden oppmerksomheten rettet mot omgivelsene og mulige farger. Ørene vendes i forskjellige retninger for å rette oppmerksomheten mot lydkilder. Hos byttedyr er øynene plassert på siden av hodet, til forskjell fra rovdyrene som har øynene rettet forover. Fugler retter kontinuerlig oppmerksomheten mot mulige predatorer som kan komme ovenfra (rovfugl) eller fra siden (katter, mårdyr, rev). Oppmerksomhet er bevissthet og dyr har en form for bevissthet, og det kommer stadig ny informasjon som viser at denne er mye mer avansert enn vi tidligere antroposentrisk trodde.