Diploide arter som reproduserer seg seksuelt har to alleler (genutgaver) for hvert gen. Et gen koder for et eller flere proteiner. Dominant og recessiv arv blir anvendt for å beskrive sannsynligheten for at et avkom skal arve en spesiell fenotype for et spesielt protein, vist i et Punnett-diagram. Dominante alleler dominerer ikke fysisk for de recessive og for en fenotypeegenskap er det vanligvis mange gener som samvirker.
Allelet for sigdcelleanemi er et recessivt allel som gir sigdformete røde blodceller i stedet for runde tallerkenformete. Sigdcelleallelet koder for et hemoglobin med lange stive fibre som påvirker formen av blodcellene Et individ med to like recessive alleler (ss) får sykdommen og har bare sigdformete røde blodceller og får forkortet levealder Sigdformen gjør at de røde blocellene kan blokkere blodkapillarer, de er dårligere til å frakte oksygen. Dårlig oksygentilførsel gjør at muskelceller og indre organer dør. Heterozygotene med både et dominant og recessivt allel har en blanding av vanlige og sigdcelleformete røde blodceller Imidlertid er både heterozygote (Ss) med et dominant allel og dobbeltrecessive (ss) mindre utsatt for å få parasittsykdommen malaria forårsaket av malariaparasitten Plasmodium som lever i de røde blodcellene. De recessive allelet for sigdcelleanemi har høyere frekvens i sentral-Afrika hvor malaria er utbredt.
Dominante fenotyper behøver nødvendigvis ikke være mer vanlige enn recessive fenotyper. Øyefarge blir stort sett påvirket av to gener begge med to forskjellige alleler. Personer med blå øyne har vanligvis recessive alleler for de to genene, mens de med brune øyne har vanligvis dominante alleler for de to genene. I Skandinavia hor blå bøyne er mer vanlig er det således høyere frekvens (allelfrekvens) av recessive alleler enn dominante alleler for øyefarge.