Wernickes og Brocas område er koblet sammen via nevroner med en bunt aksoner kalt arcuat fasciculus (l. arcuatus – kurvet; fasciculus – liten bunt) med hvit substans bestående av myeliniserte aksoner som kobler sammen perisylviansk område omkring lateral sulcus (l. sulcus – fure, kløft) (sylviansk fissur) med frontale, parietale og temporale lober. Arcuat fasciculus deltar i språkprosessering i venstre hjernehalvdel og synsromlig prosessering i høyre hjernehalvdel, men virker også i sråkforståelse, semantikk og språkprosedyrer. Hjernebjelken (corpus callosum) inneholder et par hundre millioner nervefibre og kobler sammen venstre og høyre hjernehalvdel. I psykiatriens mørketid ble pasienter lobotomert ved å gå inn i øyehulen og kappe av hjernebjelken.
Primær synsbark (synscortex) mottar aksjonspotensialer fra synsnerver i netthinnen. Ord som leses i en bok eller avis blir gjenkjent i et assosiasjonsområde. Syntaks er reglene for rekkefølgen av ord i et språk. Noam Chomsky (f.1928) grunnlegger av fagområdet moderne evolusjonær lingvistikk og syntaktisk teori, mener at struktur for språk og grammatikk er en medfødt egenskap. Men ikke alle er enige i Chomsky. En ting er sikkert: mennesket har evne og potensial til å lære og forstå språk. Bruk av avansert språk, språkforståelse og kapasitet til å erverve språk er en unik evolusjonær utvikling i evolusjonen til mennesket. Det er et ferdig grunnriss fra starten av som ved bruk og erfaring blir videreutviklet og perfeksjonert. Regler for bøying av verb for å bestemme nåtid eller forid finnes nedlagt i hjernen, og skal man bryte med reglene må det skje påminning om å gjøre det annerledes.
Nasjonalspråk er et språk innen landegrenser, mens dialekter er avarter eller variasjoner av språk innen landegrensene. Muntlig språk er vanligvis koblet sammen med et skriftspråk, men ikke nødvendigvis. Svarttrost, måltrost og rødvingetrost har sangdialekter avhengig av hvilket geografisk eller regionalt område de har som revir.
Barn lærer navn på objekter før de kan snakke. De kobler navn mellom objekt, hørt ord og synet av objektet. Før ettårsalder har småbarn liten evne til oppmerksomhet og begrenset hukommelse for koblingen objekt-ord. Frekvensfordelingen av ord foreldrene bruker for å snakke med barnet er svært skjevfordelt hvor noen få ord brukes svært ofte. En av de første lydmalende stavelsene barn kommer med er ma og pa brukt i en-stavelse ot to-stavelse mama og papa som har blitt koblet til mor og far i dikotomier som mamma-pappa, pater-mater, mutter- fatter, moder-fader.
Substantiv deles inn i grupper og en slik inndeling har en biologisk tilknytning i form av hankjønnsord (en), hunkjønnsord (ei) og intetkjønnsord (et). I noen språk er det bare felleskjønn og intetkjønn. Innen biologi bruker man vanligvis hanner om hanndyr og hunner om hunndyr, med to n-er. Det er forskjell på haner og hanner.
Språkprosessering og tolking
Hjernebarken foretar en superrask analyse av et språkutsagn uten å anvende begrepene subjekt, objekt, predikat (predikativ), verb (verbal), modale hjelpeverb og bøyningsformer, adjektiv pronomen og preposisjoner. Språklydene i setningen blir registrert av øret og overført til hjernebarken. Setningsanalysen bestemmer lynraskt om utsagnet gjelder fortid, fremtid eller nåtid, beskriver det virkelighet eller noe abstrakt. Den romlig plassering av sted som omtales, avstand og antall. Hvem er involvert og hva utføres eller gjøres. Er det spørsmål eller bekreftelse. Tid, sted, hvem og hva. Språkutsagnet blir sammenlignet og assosiert med hva som ligger i hukommelsen, registrer referanser og sammenligner med titusenvis av ord som er lagret. I tillegg brukes andre sanser i vurderingen syn, kroppsp og lukt. All denne analysen skjer i løpet av mikrosekunder og hjernen ender i en tolkning av hva som blir sagt, samt starter med å produsere en svarsetning, hvor ordene kommer på rekke og rad. I AI blir ord lagret i datamaskinen som tallkoordinater i n-dimensjonale vektorer i matriser bygget opp omkring nevrale nettverk D et er interessant hvordan «gloseboken» i vår hjerne kan bli lagret som kobling mellom synapser i nerveceller i og hvor raskt ordene kan bli hentet fram og plassert i riktig sammenheng. Noen kan snakke både på innpust og utpust i en kontinuerlig talestrøm, gjerne mye tomsnakk og selvfølgeligheter.
Verb knyttet sammen med –som lager en beskrivelse av personer for eksempel tenke (tenksom), snakke (snakksom), tvile (tvilsom), smitte (smittsom), oppfinne (oppfinnsom) og slik blir språket tilført nye ordkombinasjoner.
Australopithecus afarensis ogskalt Lucy, hadde sannsynligvis et protospråk. Språk er koblet til sosial atferd, kompleks bruk av verktøy og har sannsynligvis utviklet seg igjennom minst 300000 år. kunstneriske uttrykk med hulemalerier, symbolspråk kombinert gravferdsritualer følger utviklingen av «den sosiale hjernen» og språk, hvor den tynne hjernebarken videreutvikles og dekker overstadig større deler storehjernen (cerebrum). Det U- eller hesteskoformete ete hyoidbeinet (gr. hyoeides – Ypsilon-formet) finnes ved basis av tunga i hunderkjevehøyde. Hyoidbeinet med muskler er festet til svelget i tilknytning til stemmeorganet og deltar i produksjon av lyder. Hyoidbeinet har utviklet fra nedre halvdel av den andre gjellebuen hos fisk. Det er indikasjoner på neanderthalere (Homo neanderthalensis) som levde for 300000 - 25000 år hadde hyoidbein. Genet FOXP2 som koder for gaffelboks-transkripsjonsfaktoren FOXP2 har mange funksjoner er blant annet sentral for utvikling for å kunne formulerespråk.
Strupehode og stemmebånd
Larynks (gr. larynx - strupehode) er stemmeorganet (stemmeboks) hos de fleste virveldyr. Hos menneske går den fra tungebasis til starten på luftrøret (trakea). Tilsvarende syninx (gr. syrinx – fløyte) ved basis av trakea hos fugl. På utsiden av larynks er det ni bruskdannelser koblet sammen med muskler og ligamenter, seks parvise brusker og tre uparete. Tyroidbrusk, trikoidbrusk, arytenoidbrusk (gr. arytaina – øse); eidos – form), , corniculatbrusk (l. corniculum – lite horn), cuniformbrusk (l. cuneus – kile) , ligamenter for språklyder og stemmebånd (vokalbånd). Vestibulrfolden gir falske stemmebånd. Tyroidbrusken er størst og kalles adamseple. Strupelokket (epiglottis, gr. epi – på; glõtta - tunge) ved rota av tungen og overgang til larynks er en elastisk brusk festet til tyroidbrusken og skal hindre gjenstander å komme ned i luftrøret. Epitelet som dekker vestibularbånd og stemmebånd er stratifsert plateepitel.
Stemmebåndene vibrerer når luft presses ut av lungene og gir bølger med sammenpresset luft alternerende med mindre sammenpresset luft. Ganetakets utforming, størrelsen på brystkassen og mengde luft som kan bli brukt til å produsere ord (verbalspråk) og tonefall påvirker språklyden
Vibrasjoner som lydbølger. Volumet eller lydstyrken er en funksjon av bølgeamplitude, en høyde målt i decibel (dB). Jo større amplitude desto høyere lyd. Tonehøyden er en funksjon av frekvens, antall bølger per sekund målt i herz (Hz). Høyere frekvens gir høyere tonehøyde. Hørsel hos menneske omfatter frekvensområdet 20 til 20000 Hz, hvorav registrering av de høyeste frekvensene som lyden av gresshopper eller fuglekonge forsvinner med alderen. 125 dB angir et smertepunkt
Talespråk er i frekvensområdet 50-8000 Hz, med et gjennomsnitt ca. 3500 Hz. Hos øyenstikker er vingefrekvensen så lav, ca. 30 Hz, at den er vanskelig å høre.
Strupelokkbrusken (epiglottis) lokker åpningen til larynks slik at maten havner i spiserøret og ikke i luftrøret.
Proteinet FOXP2 («Forkhead box protein 2») er en transkripsjonsfaktor kodet av genet FOXP2. Genet er konservert hos pattedyr og uttrykkes i hjernen og flere andre indre organer i kroppen og er regulert av bl.a. mikro-RNA. Hos mennesket er en av funksjonene til FOXP2 i utvikling av språk i samvirke med andre språkrelaterte gener.Mutasjon i genet kan gi feil i språkutviklingen. Hos fugler deltar FOXP2 i fuglesang og hos flaggermus i ekkolokalisering.
Fonetikk
Fonetikk omhandler språklyder og hvordan de blir produsert i stemmeapparatet og inngår i bioakustikk og biolingvistikk. Språk har også en innebygget musikalitet og gone. Lyd blir laget fra utpust fra lungene, ikke innpust. Luft som passerer stemmebåndene får dem bil å vibrere. Kraften på luften bestemmer amplitude på vibrasjonene og lydstyrken. Jo større amplitude på vibrasjonene desto kraftigere og høyere lyd. Jo mer sammenpresset luft, desto høyere amplitude. Klangfargeresonans eller overtoner til en lyd består ikke av en jevn bølget sinuskurve, men består av flere sinuskurver med forskjellig amplitude og frekvens lagt på hverandre.Øremuslingen (aurikkel) samler lydbølgene og leder dem til den ytre hørselkanalen og trommehinnen.
Grad av spenning og stramming av stemmebåndene avgjør om det blir dyp eller lys stemme. Som på en gitar hvor den tykkeste E-strengen gir dypest lyd, så gir tykke og lange stemmebånd dypere og fyldigere stemme. Tynnere og kortere stemmebånd gir lysere lyd. Trykker man ned på gripebrettet og lager kortere gitar treng får den en lysere tone. Frekvensen på lyden bestemmer tonehøyden. Menn har generelt dypere stemme ca. 100 herz (Hz), mens en kvinnestemme kan være 180 Hz. Høyere frekvens når fremre del av stemmebåndet vibrerer. Lavere tone når hele lengden på stemmebåndet vibrerer. Forflytning av arytnoidbrusken eller via muskler kan endre lengden på stemmebåndene. Snakke eller synge i falsett gir høye toner. Visking er en kontinuerlig svak luftstrøm gjennom stemmebåndene. Effekt stemme 0.001 Watt.
Sammenheng mellom bokstaver i tekst (ortografi) og språklyder (fonologi) og uttale følger en leksikalsk-semantisk rute i hukommelsen. Det skjer en grafem-fonem omkoding. En språklyd kalles fonem) og grafem består av en til flere bokstaver som angir et fonem. Ordstilling og variasjon i ordrekkefølge, ordklasser, bestemmelsesord, tungt eller lett trykk i flerstavelsesord.
Munnhulen virker som akustisk organ hvor tungeplassering, leppeforming, interaksjon mellom tunge, tenner og ganetak danner hulrom for overtoner. Luft som slippes ut gjennom nesen gir i tillegg gir nasale lyder. Vokalene a, e, i, o, har en jevn luftstrøm over tunga, mens alle konsonantene har diverse stopp i luftstrømmen avhengig av plassering av tunge, tenner og lepper. Antall vokaler i et språk varierer. Skarre r ved å have bakre del av tung interagerer med drøvel. Rulle r hvor tunga gjentatte ganger går opp mot ganen. Smattelyd tunga legges bak tennene i overmunnen eller opp i ganen lengst frem gjentatte ganger. Ekornlyd, smatte på hesten for å få den til å gå. Noen blir irritert når noen smatter når de spiser eller andre spiselyder slafsing, spise med åpen munn mens man snakker.
Retrofleks (l. retro – bakover; flexum – bøyd) er en språklyd når tungespissen bøyes bakover og oppover. Palatal er lyden som fremkommer når tunga (gr. glossa – tunge) presses mot den harde ganen i taket på munnhulen (l. palatum – ganetak)
Språk formulerer tanker, mentale bilder, idéer, historier, intriger og advarsler. Vokabulært språk kan kombineres med gestikulering bevegelse av armer, hender og hode (kroppsspråk).
Dialekter
Dialekter er en geografisk lokal variasjon innen et språk.Fuglesang hos rødvingetrost, måltrost og svarttrost har dialekter. Som eksempler fra min egen Oslo-dialekt ispedd litt Romeriksdialekt, uttalt med bredt landsens mål og alltid tjukk l-lyd: Dom eller døm (dem); je (jeg); itte (ikke); klein (syk); skævven (skogen); pottit (potet); huggærn (svimmel); måsan (myra); fævvel (fugl); skåern (vedskjul); atal (lei, ekkel); aue (øye); brok (bukse); kønn (korn); mjøl (mel); okke seg (klage); hæsjen (halsen); haue eller huggu (hode), komme i hau (huske, minnes); dau (død) ; jolbær (jordbær); innante (innenfra); apal (epletre); korpen (ravn); kaldvølig (ekstra kaldt); kjett (kjedelig); ække (er ikke); meddan (middagen); fjelget (pyntet); fjång (fin); stelle (sted); åkken (hvilken); Ssjøl (selv); fyste (første); kæll (kar); heme (hjemme); stutt (kort); lyva (låven); blome (blomst). mennesje (menneske); æinsles (annerledes); kva (hvilken); vekse (vokse), vøri (vært); vara (var); tel (til); gonger (ganger); kømi (komme); følk (folk); spele (spille); veit (vet); løst (lyst); fekk (fått); vaksen (voksen); grån (gran); tebars (tilbake); såmmå (samme); åssen (hvorledes); slek (slik); attom (bak); skåpet (skapet): skoern (skolen); en tå hårt slag (en av hvert slag); attåt (inntil); vekken (hvilken): kjælkete (vrient); hemante (hjemmefra); ærebe (arbeid, arbeide); såmå (samme)
Ordvalg, tonefall og uttale forteller om opprinnelsessted og sosial status.
Hviske
Hviske er å snakke med så lav stemme at ingen andre i omgivelsene kan høre. Hviske og snakke lavt for at man ikke skal bli lagt merke til. Man kan holde hånden for munnen mens man visker for å redusere spredning av lydtrykket. En pekefinger holdt opp foran munnen betyr at man ikke skal si noe og være stille, et hysjsignal.
«Hviskeleken» i bursdagsselskap hvor man sitter i et barneselskap og hvisker noe i øret til den som sitter ved siden av. Vedkommende hvisker videre det man hørt. Slik går det bordet rundt og sistemann sier hva vedkommende hørte, og som sammenlignes med som opprinnelig ble hvisket.
Floskel
Flosklel (ty. nichtsagende – intetsigende) er banale, tanketomme utsagn og talemåter. Eksmepler:«Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig». «Det henger ikke på greipp».«Kalle en spade for en spade». « Snu alle steiner». «Vi er alle i samme båt». «Med respekt å melde».
Hørsel
Hørsel er et samvirke mellom sansereseptorer i ytre øret, midtre øret og indre øret.
Ytre øre
Det ytre øret består av øremuslingen aurikkel (pinna) og ytre hørekanal som ender i trommehinnen (tympanimembranen). Aurikkel består av elastisk bindevev dekket med hud. Formen gjør at den samler lydbølger innen i hørselkanalen fram til den tynne membranen trommehinnen. Den ytre hørselområdet er dekket med hår og ceruminere kjertler. En type hudkjertler som lager et vokslignende sekret cerumen (l. cera- voks), kalt ørevoks, som skal hindre insekter og partikler å komme inn i øret. Med økende alder kan det akkumulere ørevoks som reduserer hørselen.
Tidsforskjellen mellom når lydbølgene treffer hvert sitt øre definerer retningen til lydkilden. Det betyr også at en lydkilde som befinner seg rett foran, rett bak eller rett over (fly) kan være vanskelig å lokalisere, for eksempel signalhornet fra et utrykningskjøretøy.
Midtøre
Midtøret (otitis media, gr. ous- øre) består av et luftfylt hulrom mellom trommehinnen og det indre øret. Midtøret kobler sammen vibrasjoner i trommehinnen med tre ørebein videre til det ovale vindu. Ved midten av trommehinnen er det et luftfylt rom som er med å utligne trykket mellom det runde vindu og det ovale vindu. Det er en luftforbindelse via hørselrøret (Eustachisk rør) med åpning til nesesvelget som utligner lufttrykket mellom midtøret og den ytre luften. Trykket kan utlignes ved å svelge og tygge med lukket munn mens man holder seg for nesen og slippe luft meget forsiktig ut av lungene. Lydbølger treffer trommehinnen (trommemembranen) og får den til å vibrere. Mellomørebeina, hemmeren (malleus), ambolten (incus) og fotplaten i stigbøylen (stapes), overfører vibrasjoner i trommehinnen mekanisk over til det ovale vindu. Tensor tympani er en muskel festet til hammeren sammen med trigerminal nerve V. Stapedius er en muskel festet til stigbøylen sammenvevd med ansiktsnerve VII. Chorda tympani (gr. khordḗ - strek)er en sensorisk nerve og grein av ansiktsnerven (nervus facialis) som passerer gjennom øret.
Håndtaket på hammeren er i kontakt med midten av trommehinnen og gir vibrasjoner i hammeren. Hode på hammeren er festet til ambolten i et synovialledd, som igjen via er synovialledd er festet til stigbøylen som gir vibrasjoner i perilymfen (gr. peri – omkring; l. lympha – vann) i øvre kammer (scala vestibuli) i sneglehuset (cochlea, gr. kochlias - snegle). Lydbølgene blir overført mekanisk til det ovale vindu via øreknoklene. Vibrasjoner i stigbøylen gir vibrasjoner i perilymfen i scala vestibuli. Mer kraft trengs for å gi vibrasjoner i en væske slik som perilymfe, og lydbølgene må derfor forsterkes. Fotplaten til stigbøylen og annularligmentet (l. annular – ringlignende; ligamentum – binding) har mye mindre areal enn trommehinnen, ca. 20 gangers størrelsesforskjell.
Lydattenueringsrefleksen demper og beskytter mot skader av høyenergi lydtrykk. Både ansiktsnerven og stapediusmuskelen deltar i beskyttelsen mot høy lyd. Sammentrekning av stapedius, kroppens minste skjelettmuskel, og tensor tympani er en del av den akustiske refleksen. Trigeminalnerve og tensor tympani respons skjer ved ekstrem høy lyd.
Indre øre
Det indre øret er et sensorisk organ for hørsel og balanse. Hulrom og beinkammere i tinningbeinet (temporalbeinet, os temporale) laget av endosteum (gr. endon – inne i; osteon – bein) kalles beinlabyrint og består av vestibule (forgård) og semisirkulære kanaler (bueganger) som virker som balanseorgan, samt sneglehuset (cochlea) som deltar i hørsel. Plassering av beinlabyrint og membranlabyrint deler cochlea i tre områder: scala vestibuli, scala tympani og cochleakanalen (scala media). Scala (gr. scala – trapp) blir brukt som betegnelse på de tre kanalene i sneglehuset (cochlea): vestibuli (l. vestibulum – hulrom mellom to kanaler), tympani (gr. tympanon – tromme) og media (l. medius – midten). Den øvre scala vestibuli går fra det ovale vindu til helikotrema (gr. helix – spiral; trema – hull), en åpning i spissen av cochlea. Scala tympani går fra helikotrema til membranen i det runde vindu. Veggene i scala tympani er dekket av basillarmembranen. Cochleakanalen (scala media) danner en labyrint av membraner i cochlea fylt med endolymfe. Vibrasjoner perilyme blir overført via den tynne vestibularmembranen og gir vibrasjoner i endolymfen. Vibrasjoner i endolymfen gir forskyvninger i basilarmembranen fra helikotrema til scala tympani. Vibrasjoner i perlyme i scala tympani gir vibrasjoner i det runde vindu. Det runde vindu fjerner trykkbølger i perilymfen.Veggene i i vestibularkanalen er dekket av en veestibularmembran. Veggene i membranlabyrinten som grenser mot vestibuli kalles vestibularmembranen (Reissnermembran). Vestibularmembranen og basilarmembranen danner membranlabyrinten.Veggene i membranlabyrinten i scala tympani kalles basilarmembranen. Mellomrommet mellom beinlabyrinten og membranlabyrinten er fylt med perilymfe med lav konsentrasjon av kalium (K+) og høy konsentrasjon av natrium (Na+). Vibrasjoner i perilymfen får vestibularmembranen i scala vestibuli til å vibrere som deretter gir vibrasjoner i endolymen. Vibrasjoner i endolymfen gir forflytning av basilarmembranen. Hårene i basilarmembranen forflytter seg relativt til tektorialmembranen (l. tectorius – dekke). Vibrasjoner i perilymfen i scala vestibuli blir overført til perilymfe i scala trumpani videreført til det runde vindu hvor de dempes. Kort bølgelengde gir høy tonehøyde og forskyvninger av basilarmembranen nær det ovale vindu. Lang bølgelengde gir lav tonehøyde.
Basilarmembranen er på en side festet til beinspiral lamina som utgår fra sidene til modiolus, beinkjernen i cochlea. På den andre siden er basilarmembranen festet til laterealveggen i beinlabyrinten med spiralligamenter (fortykkelse av endosteum).
Vibrasjoner i basilarmembranen blir registrert av hårceller. Korte bølgelengder med høy tonehøyde registreres nær det ovale vindu, mens lange bølgelengder blir registrert lenger vekk fra det ovale vindu. Nerveender er festet til hårceller med tykke stereocilier i enden.
Tykkelsen på kollagenfibrene i basilarmembranen endrer seg. Nær det ovale vindu er de korte og stive og gir respons på vibrasjoner med høy frekvens. Nær helikotrema vider de seg ut og responderer på lavfrekvente vibrasjoner.
I cochleakanalen er det et spiralorgan (Cortis organ) med sensoriske celler for hørsel. Spiralorganet har støtteepitelceller og hårceller med utvekster med hårlignende cilier i enen (kinociler) med ca. 80 stereovilli (stereocilier), Cortis organ er en stripe med to grupper hårceller med tilhørende støtteceller som hviler på basialarmembranen. En rekke med indre hårceller omtrent 3500 stykker nær spiral lamina og et ytre bånd med omtrent 15000 hårceller. De to gruppene med hårceller er atskilt med et rom med perilymfe (Cortis tunnel). Stereociliene til de hindre hårcellene er ikke festet til tektorialmembranen, men responderer direkte på svingningene i endolymfen. Sterociliene i de ytre hårcellene går inn i den gelatinøse tektorialmembranen. Vibrasjoner i basialarmembranen gir oscillasjoner i hårcellene og tilhørende membranpotensialer.
Hårcellene i spiralorganet er plassert i fire lange rekker gjennom hele cochleakanalen. Hver rad har ca. 4000 hårceller. Indre rad med indre hårceller for hørsel. De indre hårcellene er plassert i koniske hårbunter og lengden på ciliene øker gradvis fra den ene til den andre siden. Spissen av de lengste stereociliene på ytre rad er dekket av tektorialmembranen. De tre ytre radene med hårceller deltar i strekningen av basilarmembranen. Mikrovilli i de indre hårcellene bøyer seg når de beveger seg langs tektorialmembranen. Spissen på hårcellene er omgitt av endolymfe og den basale den er omgitt av perilymfe. En spisskobling kobler sammen to stereocilier og virker som en styrt fjær med mikrotubuli koblet til kalium (K+) ionekanaler. Når stereocilien bøyer seg åpnes kaliumkanalen og gir et signal via syklisk AMP (cAMP). Hårcellene uten aksoner ved basis står i kontakt med sensoriske nevroner. Cellekroppen til afferente nevroner er grupper som et ganglion i cochlea og danner hørselnerven som kobler seg sammen med vestibularnerven (vestibularcochlenerve VIII).
Endolymfen har høy konsentrasjon av kalium (K+) med et potensial ca. +80 mV versus perilymfe. Hårceller i perilymfte har potensial ca. -60 mV. Ladningsforskjellen kalt endocochleært potensial mellom intracellulær hårcelle til endolymfe er ca. -140 mV. Kaliumkanaler åpnes og K+ går inn grunnet det negative membranpotensialet i hårcellene og gir depolarisering i hårcellene. At økt K+-permeabilitet gir depolarisering er egentlig litt uvanlig.
Hørselnerven (nervus cochlearis,) eller den akustiske nerven, en del av vestibulocochlearnerven overfører sanseinformasjon fra cochlea i det indre øret over til primær hørselbark (Heschls gyrus) og bak denne sekundær hørselbark (planum temporale) i den sylvianske firrusen i hjernen. Den vestibulare nerven overfører romlig orientering og informasjon fra de semisirkulære kanalane i balanseorganet i det indre øret. Lillehjernen (cerebellum) som ligger bak og ned i hjernen, bak hjernestammen handterer kroppsinformasjon.
Cochleaimplanteter baserer seg atonotopisk organisering i basilarmembranen.
Småprat, samtale og konversasjon
Småprat og småsnakk er uforpliktende ordveksling om enkle hverdagslige ting, forholdsvis innholdsløse om: Hei, ute og går + Hei, står til ? I dag bar det kjølig. I eldre tider småprat med kundene som venter på betjening ved disken i kolonialforretningen, ved vannposten (Konerne ved vandposten, Knut Hamsun) Ved kopimaskinen eller morgenkaffen på arbeidsplassen, i lunsjen eller i det nå stengte røykerommet. Samtale er å vise at man er interessert og bryr seg om vedkommende. Samtale krever respons fra den andre. Veksle blikk og øyekontakt med jevne mellomrom, ordene går begge veier. Variere mellom små korte pauser og snakk, utveksle signaler om at samtalen er interessant for begge, gestikulere, fylle samtalen med innhold ved nye tema. Småsnakk med seg selv blir betraktet som litt smårart eller koko.
Chat-GPT
Chat-GPT (Generative Pre-Training Transformer) , GPT-3.5, er en digital språkmodell basert på kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, legat av firmaet OpenAI. Språkmodeller baserer seg på en sannsynlighetsfordeling av rekkefølgen av ord i et språk. Språkmodeller anvendes innen datalingvistikk, maskinoversettelse, nevrale nettverkspråkmodeller, naturlig språkgenerering og språkgjenkjenning. Optisk språklesing, håndskriftgjenkjenning, informasjonsinnhenting fra internett og gramatikkmodeller er aspekter ved Chat-GPT. Med maskinlæring er det mulig å trene og forsterke læringen ved å utnytte tilegnet informasjon. Chat-GPT kan bli brukt til digitalt å generere tekst eller brukt i Chat-bot kommunikasjon mellom en person og en datamaskin (jfr. Turing-test).
Bruk av Chat-GPT kan ha store konsekvenser for hvordan man lager tekst blant annet innen skole og universitet. Tema: hjemmeeksamener, feilinformasjon og desinformasjon.
Store internasjonale dataselskap utvikler egne språkmodeller kombinert med kunnskapsmodeller. Googles Pathways Language Model og Laamda med kortversjonen Bard. Microsoft/Nvidia med Megatron-Turing NLG 530, BLOOM (BigScience Large Open-science Open-access Multilingual Language Model), osv. Microsoft Translator. Google Oversetter.
Legg merke til at tekst og stemme generert fra språkmodeller og chat-GPT bruker et svulstig og ordrikt språk, med lite faktisk og konkret innhold, men med mye svada og selvfølgeligheter.
Natur og kultur
Babels tårn
Babels tånr 1. Mosebok 11,1–9 gir en bibelsk forklaring på utvikling av alle verdensspråkene, men den har et vel så viktig budskap om hva skjer når mennesket blir grepet av overmot og hybris og vil bygge noe som «vokser inn i himmelen». Det vil straffe seg, selv om straffen ikke kommer fra guden.
Hele jorden hadde samme språk og samme ord. Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der. De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!» Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!» Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. Bibelselskapet.
Kong Nebukadnesar i Babylon bygget stort trappetårn i murstein festet sammen med bek, og som skulle koble sammen jord og Marduk i himmelen. Dette var et av mange tårn som ble bygget, beskrevet på kileskrifttavler, men da det Babylonske riket forvitret og perserriket overtok raste etter hvert tårnet sammen.
Babelsk forvirring – Forvirring som i skyldes at man snakker forskjellig språk og ikke forstår hverandre.
Bable – snakke uklart og uforståelig.
Romanen Babels hus (1978) skrevet av den svenske legen PC Jersild er en meget fornøyelig og lesverdig beskrivelse av det moderne helsevesen, legemiddelkonsulenter, intriger og maktkamp, med assosiasjon til Babels tårn.
Holde tunga rett i munnen - være konsentert og fokusert. Omskrevet: Holde tunga i rett munn.
Litteratur
Van Putte C, Regan J, Russo A. Seeley R, Stephens T, Tate P, Seeley G: Seeley’s Anatomy and physiology. 12 ed. McGraw Hill Education 2017
Wikipedia