Filosofi om tid og rom
Tid består av en kronologisk endimensjonal tidslinje og flyt fra fortid, via nåtid og til framtid. Har vært, er og skal bli. Fortiden har vart i minst 13.8 milliarder år. Vi sitter hele tiden fast i nåtiden. Tiden som en serie av øyeblikk. Den franske filosofen Henri Bergson (1859-1941) innførte begrepet «la durée réelle» og delte tiden inn i
1) Objektiv tid målt med klokker og angitt på timetabeller og kalendere.
2) Varighet (durée) en subjektiv og «levd tid». Tiden kan noen ganger føles langsom, andre ganger rask. Tiden føles som den skrumper eller utvider seg
Ifølge den greske filosofen Heraklit : Alt flyter (Alt er fluks.. Hva vil det si a tiden flyter ? Heraklit: «Du kan ikke gå ut den samme elven to ganger fordi vannet har endret seg fra første til andre gang».
Hvorfor finnes tid ? Har tid en begynnelse og slutt ? Tid er en nødvendig forutsetning for bevissthet. Minner kan organiseres i en tidsrekkefølge. Ifølge den franske matematikeren Henri Poincaré er ikke tiden en egenskap til virkeligheten, men noe vi har funnet opp til praktisk bruk. Tid i enveisprosesser i naturen og et resultat av entropi. «Kald melk helt opp i ne kopp med svart varm kaffe gir lunken brun kaffe, men du kan aldri røre den lunkne brune kaffen tilbake til kald melk og svart varm kaffe».
Ifølge Einsteins generelle relativitetsteori er gravitasjon krumning av tidrommet. Tiden er tøyelig Klokker som beveger seg går saktere enn klokker som står stille Klokker går saktere nær objekter med stor masse sammenlignet med en klokka lenger unna massen. Tid som den fjerde dimensjon i tillegg til de tre romkoordinatene.
Tiden har bare en retning, men fysikeren Richard Feynman drøftet tanken om at antipartikler kunne bevege seg bakover i tid. Et positron (e+) som beveger seg forover i tid er egentlig et elektron (e-) seg bakover i tid, og ved annhilering blir det sendt ut gammastråling (γ). Ingen har klart å vise at partikler beveger seg bakover i tid, så det ble med tanken, vist på et frimerke.
Biologisk tid
Den tyske biologen Erwin Bünning oppdaget at lys fungere som zeitgeber (tidsmåler, tidsgiver) i synkronisering og stilling av den biologiske klokken som deltar i cirkadiske rytmer. Fotoperiodisitet og måling av natt- og daglengde. Tidsskala for utvikling og evolusjon av livet og organismene på Jorden (astrobiologi).
Geologisk tid
Geologisk tidsskala kronologisk datering av geologiske strata (stratigrafi) brukt av paleontologer og geologer. Studier av geologiske lag relatert til evolusjon av organismene på Jorden og adaptiv radiasjon. Lag av stein representerer forskjellige tidsperioder i Jordens utviklingshistorie.
Evolusjon av Universet og himmellegemer
Alle himmelobjekter i Universet gjennomgår en evolusjon langs en tidsskala. Universet er ca. 14 milliarder år gammelt. Galakser lager stjerner. Vår galakse, den spiral og diskosformete roterende Melkeveien (gr. galaktikos - melkesirkel) innholder omtrent 100-400 milliarder stjerner har en lengde på tvers ca. 170000 -200000 lysår (ly), tykkelse ca. 1000 lysår. 1 lysår (ly)= 299792458 meter per sekund er hvor langt lyset forflytter seg i løpet av et jordår. Melkeveien er det hvitaktige lyse båndet man kan se en klar vinternatt uten Måne og lysforurensning. Stjerner fødes, gjennomgår stadier og dør. Vårt solsystem som befinner seg i Orion-Cygnusarmen er ca. 4.5 milliarder år gammel og Sola kommer til å omsette hydrogen til energi og helium i ytterligere ca. 5 milliarder år før den slukner. Store stjerner kan forbrenne hydrogen raskere enn vår sol og får derved kortere levetid. Stjerner kan være omgitt av planeter. Melkeveien inneholder også ca. 10 milliarder hvite dverger, en milliard nøytronstjerner og noen millioner svarte hull, spesielt i sentrum av galaksen Melkeveien og flere omkringliggende galakser inngår i en galaksehop (Laniakea superklynge) som beveger seg samlet gjennom Universet. Siden Melkeveien roterer må de stjernene som befinner seg ytterst i armene bevege seg raskere enn dem nærmere sentrum, for vårt vedkommende ca. 550 km per sekund, og Jorden forflytter seg rundt Sola med hastighet ca. 30 km per sekund. Hubble-teleskopet gjorde det mulig å se tilbake nesten 10 milliarder år tilbake i tid. James Webb teleskopet sendt opp med en Arianerakett fra Kourou i Fransk Guiana 25. desember 2021 kan kombinert med gravitasjonslinser gjøre det mulig å "se" tilbake til nesten Universets opprinnelse.
Levetid
Hvor lenge en organisme lever fra fødsel gjennom aldring til død. Levetid til gjenstander. Levetid for atomer, molekyler og kjemiske stoffer. Halveringstid for nedbrytning av radioaktive isotoper. Radiologisk datering. Halveringstid for utskillelse av kjemiske stoffer i kroppen.
Kuturell tid
Årstid, måltid, arbeidstid, fritid, alenetid, reisetid, fleksitid, kjernetid, dagtid, kveldstid. Innen idrett rundetid, bestetid og idealtid. Tidsmålere:Timeglass, solur, astrolabium, vannklokke, pendelklokke (Christiaan Huygens 1656), kronometer, mekanisk klokke (lommeur, vekkeklokke, veggur), kvartsklokke, atomklokke (transisjoner mellom spinenergier i 133-cesium), smartur. Tempus fugit (l.) – tiden flyr. Verbtider (tempus): Presens (nåtid), preteritum (fortid), presens perfektum (perfektum), preteritum perfektum (pluskvamperfektum), futurum (framtid). Tidsangivelsen en stund er en fleksibel tidsanegivelse, og er lenger enn e et øyeblikk. Andre tidsangivelser er siden, snart , før og etter.
Tid og navigering
De første oppdagelsesreisende på havet kunne bruke solhøyden (sekstant, Jakobsstav, astrolabier) til å finne breddegraden, men å finne riktig lengdegrad ble først mulig da kronometeret ble utviklet. Geografiske posisjonssystemer (GPS) og kartlegging via satelitter er ikke mulig uten bruk av atomklokker.
Ved navigering på havet kunne breddegraden kunne måles ved å bestemme solhøyden når Solen var på sitt høyeste punkt på himmelen (kulminering) ved hjelp av en sekstant. Men for å finne øst-vest posisjonen og lengdegrad var man avhengig av en klokke, en tidsmåler, kronometer (gr. chronos – tid). Blant de første til å konstruere et kronometer var Christiaan Huygen med pendelklokke og Robert Hook med et kronometer basert på fjærer.
Desimaltid
Tid som en menneskeskapt oppfinnelse er en tidsmåler basert på tolvtallssystemet. Metrisk tid blir målt i SI-enheten sekund (s), for mindre enheter nanosekund (ns), mikrosekund (µs) og millisekund (ms) eller større enheter som kilosekunder (ks), megasekunder (Ms) eller Gigasekunder (Gs). I et desimalminutt er det 60/10= 6 s.
Tanken om desimaltid, en dekadisk tidsmåler med grunntall 10, ble utviklet i Frankrike på slutten av 1700-tallet. En dag delt inn i 10 desimaltimer, hver bestående av 100 desmalminutter, hver inndelt i 100 desimalsekunder. Ved å dividere antall timer etter midnatt på 24 får man en desimalfraksjon av tid. Midnatt blir klokken 0.0 og klokken 12:00 tilsvarer 0.5. Den franske matematikeren Pierre-Simon Laplace var en av dem som anvendte begrepet fraksjonsdag.
Hva er tid ?
Fortid, nåtid til fremtid, tid har bare en retningspil. Tidsmaskiner og reise tilbake i tid, kan foretas med tanken, i litteraturen (The time machine, HG Wells, 1895), men ikke i virkeligheten. Tiden er bøyelig og tøyelig, den går saktere nær store gravitasjonsmasser og ved meget stor hastighet. Store objekter som Sola krummer tidrommet.
Tid har et filosofisk aspekt, jfr. Martin Heideggers Væren og tid (Sein und Zeit), inspirert av eksistensialistene Søren Kierkegaard og Jean Paul Sartre. Noen er fasinert av tanken om udødelighet.
May-Britt Moser og Edvard Moser og medarbeidere ved NTNU har gjort fundamentale oppdagelser av et koordinatsystemet i hjernen for bestemmelse av hvor man befinner seg, og som også er koblet sammen med en tidsmåler. Følelsen av opplevd tid varierer grad av faste rutiner eller nye og varierte opplevelser.
Tid i differens- og differensialligninger
Differensialligninger blir anvendt i modeller som beskriver utvikling av hendelser i tid organisert i tidsrekker, og som viser at omtrent alt på Jorden dreier seg om tid. I differensialligninger som som inngår i modeller som beskriver endring i hendelser over en kontinuerlig tid reduseres hendelses- og tidstrinnene mot null for å kunne trekke en tangent ved derivasjon:
\(\displaystyle\frac{\partial x}{\partial t}\)
Noen har grublet på det å dividere på null, og foretrekker differensligninger til å beskrive endringene hvor tiden i stedet går i diskrete tidstrinn.
\(\displaystyle \frac{\Delta x}{\Delta t}= \frac{x_2-x_1}{t_2-t_1}\)
Logistisk vekst uttrykt som en differensialligning eller differensligning kan gi forskjellig resultat.
Flere har grublet over hva er egentlig tid ? Er tid noe mennesket har funnet opp ? All masse og materie er bygget opp av partikler og bølger. Kan tid også være en partikkel ?
Planck-tid (Max Planck) er den tiden det tar for lyset å passere avstanden en Planck-lengde i vakuum, og er ca. 5.4·10-44 sekund (s). Planck-tid er en fundamental måleenhet for tid. Plancklengde er 1.61625502∙10-35 meter (m). Planckskala omfatter tid, rom og energi.
Alder, Solsystem og Univers
Zirkon er et mineral som blir brukt i aldersbestemmelse (geokronologi) på Jorden med bruk av uranserien til bly. Zirkon inneholder i utgangspunktet ikke noe bly. Zirkon fra V-Australia er datert til 4.2-4.3 milliarder år. Zirkoner er små mineralkorn med stor tetthet og blir laget ved krystallisering og metamorfose av magma og er meget stabile og resistente mot nedbrytning. Zirkonkrystallene kan vokse, men den indre kjernen er uforandret. Siden Zirkonkrystaller har så stor tetthet er det mulig å isolere dem fra gneiss. Zirkon inneholder radioaktivt uran, og halveringstiden for uran-238 er 4.5 milliarder år og uranserien ender med 206-bly, og er derved velegnet for å aldersbestemme de eldste mineralene på Jorden. Andre slike naturlige radioaktve serier er thoriumserien 232-thorium → 208-bly og actiniumserien uran-235 → 207bly. Karbon-14 har halveringstid 5730 år og kan bare aldersbestemme noe som er mindre enn 70000 år gamle. I Apollo-14 måneferden samlet astronaut Alan Shepard månestein bestående av kvarts, feltspat og zirkon , «Big Bertha» som ble aldersbestemt til 4 milliarder år. Meteoritter har vist enda eldre mineraler. I et konglomerat med metamorfosert sandstein fra Jack Hills, Narryer Gneiss Terrain, V-Australia er zirkonkrystaller datert til 4.4 milliarder år gamle. Man antar at vårt Solsystem ble dannet for ca. 4.6 milliarder år siden, Universet for ca. 13.8 milliarder år siden.
Datoformat
Den internasjonale standardseringsorganisasjonen har med ISO8601 laget et system for å unngå misforståelser i internasjonal kommunikasjon. På hverandre følgende år starter på forskjellig dag, månedene har forskjellig antall dager, og det er skuddår i årstall delelig med 4 og 400, som gir en ekstra skuddårsdag i februar. Noen år har et skuddsekund fordi friksjonen av tidevannskreftene forsinker jordrotasjonen slik at Jorden roterer saktere år for år. Vår Gregorianske tidskalender tår tilbake til 1582-10-15. Legg merke til at datoformatet er år-måned-dag, YYYY-MM-DD, atskilt av en bindestrek. Dessverre har Norsk Språkråd anbefalt at vi skal bytte om måned og dag, stikk i strid med internasjonal standardisering. Denne måten å skrive tiden på skal ikke erstatte for eksempel 24. desember 2011 eller den engelske formen January 20, 2012.
AD og BC
Anno domini datering og BC (Before Christ, før Kristus, f.kr.)
Både i den Julianske og Gregorianske kalender er anno domini nostri Jesu Christi (i året til vår herre Jesus kristus (AD) og før kristus (f.kr) brukt Det er ikke noe år null. Anno Domini ble innført i år 525 av munken Dionysius Exiguus (den beskjedne) fra Skytia minor (470-544 AD). Dionysius innførte også computus for beregning av første påskedag.
Vår tidsregning
AD og BC blir erstattet av Commen Era, Vår tidsregning. Før vår tidsregning, og etter vår tidsregning (evt.). 2010 CE og 2010 AD angir samme år. Ty. unsere Zeitrechnung (u.Z). Frankrike er en pionér i utvikling av en stat hvor religion er en privatsak, og ikke et statsanliggende, før vår tid (avant notre ère) og vår tid (notre ère)
UTC
Den koordinerte universaltiden UTC, Coordinated Universal Time, er tiden ved nullmeridianen, som før 1972 ble kalt GMT (Greenwich Mean Time). Denne tidsangivelsen etterfølges i noen tilfeller av en z (zero meridianen), og siden zulu brukes i radiokommunikasjon kalles den zulutid, for eksempel 1 sekund før midnatt 23:59:59z Timer, minutter og sekunder atskilles av kolon (:) hh:mm:ss, hvor hh er antall timer etter midnatt (00-24), mm er minutter (00-60)etter start av en time, ss er sekunder (00-60)., En T kan benyttes for å skille tid fra dato. Man kan angi varighet P som P4Y6M4DT12H30M10S (4år, 6 måneder, 4 dager, 12 timer, 30 minutter og 10 sekunder)
I en 12-timers klokke deles døgnet i to 12-timers perioder hvor a.m (lat. AM - ante meridiem) er før middag (12:00) og p.m. (post meridiem – PM) er etter middag (12:00). Starten på den nye dagen er 00:00 og slutten på dagen er 24:00, men slutten på den forrige dagen og starten på den nye er det samme klokkeslett, den nye dagen begynner samtidig med at den gamle slutter.
Det vanlige middelsoldøgn er 24·60·60=86400 sekunder, men soltiden avhenger av hastigheten på jordrotasjonen.
Jorden roterer stadig saktere grunnet gravitasjonskreftene mellom Jorden og Månen, og jordaksen spinner. For at solen skal stå akkurat i sør ved nullmeridianen klokken 12:00:00 UTC så må man med jevne mellomrom legge til et skuddsekund. Jfr. atomurene (basert på svingninger av cesiumisotopen 133Cs). Skuddsekundet blir lagt til 30. juni eller 31. desember hvor klokken 23:59:00 skifter til 23:59:60 før den går til 00:00:00 UTC. For Norge som ligger +1 tidssone øst for nullmeridianen så vil dette si klokken 01:00:00 1. juli og 1. januar normaltid og klokken 02:00:00 for sommertid. Siden 1972 hvor man begynte med skuddsekunder er det lagt til 24 skuddsekunder, sist gang i 2009, dvs. et av døgnene i året har 86401 sekunder. Det pågår en diskusjon om man i stedet skal legge til flere skuddsekunder hvert hundreår.
I datamaskiner tilkoblet nettet synkroniseres tiden av Network Time Protocol (NTP) basert på Marzullos algoritme (Keith Marzullo) med 32bits sekund og 32 bits brøkdelssekund, dvs. 232 sek, dvs. tar hånd om ca. 136 år.
Den roterende jordkloden er delt inn i sektorer med tidssoner, hvor det i en sone er normaltid (sonetid). Det er 24tidssoner hver på 15o øst-vest (24∙15o=360o) med start fra nullmeridianen. Tidssonene har lokale tilpasninger til landegrenser angitt i tidssonekart. Gjennom døgnet er det alltid en del av jordkloden som er vendt mot Sola og defineres som dag.
Sentraleuropeisk tid (Central European Time,CET), normaltid, er UTC+01:00.
US/Canadian Eastern Standard Time (EST) er UTC-05:00. I tillegg er det dagslysperiodetid bestemt av politikere (sommertid og vintertid). Klokken skrus 1 time fram siste søndag i mars, og en time tilbake siste søndag i oktober. Skifte sommertid og vintertid skjer samtidig for hele Europa 0100UTC. Sommertid hos oss blir UTC+02:00 og kalles sentraleuropeisk sommertid (Central European Summer Time, CEST). Formålet med sommertid, som vi har hatt fast siden 1980, er å gi borgerne mer dagslys, men man glemmer lett at det blir kluss med den biologiske klokken i overgangssonen. Det pågår diskusjon i EU om å avvikle skifte mellom sommertid og vintertid.
Østeuropeisk tid (Eastern Europe Time, EET) er UTC+02:00, og østeuropeisk sommertid EEST blir UTC+03:00. Moskvatid er UTC+03:00. Det ligger også politiske, økonomiske og geografiske begrunnelser for tilpasninger av tidssoner.
Ukene har nummer 01-53, og en uke starter på en mandag og slutter på en søndag. Man definerer uke 01 som den uken som inneholder årets første torsdag. Uke 01 er også den første uken med ≥ 4 dager, det er den uken som starter med en mandag i perioden 29.desember til 4. januar. Den første uken i det nye år inneholder flest dager fra det nye år, men kan også inneholde dager fra det forrige år. År 2011 og ukenummer 6 kan skrives som 2011-W06.
Atomklokker som er nødvendig i satelittnavigasjon og GPS bruker isotoper av alkalimetallene, cesium (133Cs) eller rubidium (87Rb), og baserer seg på mikrobølgesignalet som et elektron sender ut når det skifter energinivå (elektrontransisjon). Atomklokkene gir internasjonal atomtid (International Atomic Time, TAI), men den avviker fra koordinert universaltid (Coordinated Universal Time, UTC) som er relatert til soltid og blir justert med tillegg av skuddsekunder, den første januar 01-01 01:00:00 CET" eller frøste juli 07-01 01:00:00 CEST"
Almanakk
En almanakk er en liten bok med årskalender med tidspunkter for soloppgang og solnedgang, tidevannstabeller for høyvann og lavvann, astronomiske oversikt stjernekonstellasjoner på himmelen, sol- og måneformørkelser (eklipser) samt tidspunkter for høytider og annet. Almanakk for Norge har sin opprinnelse tilbake til 1643, utgitt fast hvert år fra 1804.
En «syvende sans» er en liten bok med månedskalender hvor man kan notere hendelser eller avtaler man har gjennom året.
UNIX fødselsdag
UNIX tid eller POSIX-tid er antall sekunder siden klokken 00:00:00 UTC 1. januar 1970, UNIX fødselsdag, og øker med 86400 per døgn. UNIX-tid tar ikke hensyn til skuddsekunder og blir derfor ikke nøyaktig UTC-tid.
Ifølge romerske myter var Janus guden for begynnelse, endringer og overganger. Måneden januar er oppkalt etter Janus. Janus hadde to hoder vendt i hver sin retning, janusansikt, og var gud for dørvoktere.
UNIX-tiden passerte 1 milliard sekunder 2001-09-09T01:46:40z
Natur og kultur om tid
Jeg er barn av min tid,
jeg er viljeløs træl av min tid,
har ikke frihet og har ikke fred
vaander mig under dens rastløse strid.
Vaagner om natten: hvad er det den vil,
ja hvad vil vel tiden bruke mig til,
kan ikke sove, den kalder og lokker,
ringer og kimer med stormveirsklokker.
Nils Collett Vogt (1887)
Fugit irreparabile tempus – tiden går ugjenkallelig (Vergil)
Gaudeamus igitur, juvenes dum sumus – La oss være glade mens vi er unge. Studentersang
Den folkekjære danske dikteren Benny Andersen (1929-2018) er skrevet et morsomt dikt om tiden
Tiden
Vi har tolv ur i huset
alligevel slår tiden ikke til
Man går ud i sit køkken
henter kakaomælk til sin spinkle søn
men når man vender tilbage
er han blevet for gammel til kakaomælk
krøver øl piger revolution.
Man må udnytte tiden mens man har den
....forts.
«Men det er jo få ting som varer længe, tiden tar det, tiden tar alt og alle», Knut Hamsun: På gjengrodde stier.
«Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!» Til ungdommen. Nordal Grieg.
«Tiden er en stor og god lærer, men uheldigvis dreper den alle sine elever». Hector Berlioz.
Å spørre om hva som var før «Big bang» er som å spørre om hva er nord for nordpolen» Stephen Hawking.
En tid for alt (2004). Roman av Karl Ove Knausgård.
«Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen». Forkynneren 3:1-8
Marcel Proust (1871-1922) med storverket 15 bind På sporet av den tape tid (1913-1927).
Filosofi (visdomslære) er en forberedelse for døden. Stoikerne Lucius Annæus Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius grublet og tumlet med de samme moralfilosofiske og naturhistoriske spørsmålene som vi strever med i dag.
Hos Seneca i Moralske brev til Lucilius, omsette frå latin av Eiliv Skard, Det Norske Samlaget 1941 side s.19 skrev Seneca om tid:
«Rett så, kjære Lucilius ! Gjer deg til din eigen herre! Samla og ta vare på den tid som før har vorti stolen frå deg eller arra frå deg, eller som har glidi bort mellom hendene på deg ! Vær viss på at eg har rett når eg seier: av den tid vi har, blir ein del rana frå oss, ein annan del narra frå oss, og ein tredje del flyt bort for oss utan at vi merkar det. Verste tapet er den tida vi sumlar bort. Tenk deg om, så skal du sjå vi let største delen av livet gå med til å gjera dårlege ting, ein stor del til å gjera ingen ting – og heile livet til å gjera uvedkomande ting.
Kan du vise meg eit einaste menneske som set den rette pris på tida ? som verdset kvar dagen ? som forstår at vi dagleg døyr ? Vi narrar oss nemleg ved det at vi trur døden berre ligg i framtida: saka er at ein stor del av døden alt ligg attom oss, heile den tida vi har gjennomlevd, har døden gløypt.
Difor, kjære Lucilius – gjer slik som du skriv at du gjer: hald fast på kvar time! Dersom du gjer det beste ut av dagen i dag, vil du ikkje vera så bunden av morgondagen. Livet flyt bort for di vi set ut å leva !
Ingen ting eig vi, kjære Lucilius, anna enn nettopp tida; berre denne eine tingen, som er så flyktig, gjev naturen oss til eige, og kven som berre vil, kan stela tid frå oss. Og så tåpelege er folk: dei kjenner seg takksame når dei får småting, verdlause ting som i alle fall lett kan bøtast, men ingen synest han skyldar oss noko for di om han har stoli tid frå oss. Og likevel er tida den einaste gåva som ingen kan gje noko vederlag for om han aldri så gjerne ville det . ..» Gløype - sluke
«Lykken er å leve i samsvar med naturen». Seneca
«Det er for seint å spara nåe in er komen til botnen». Seneca
Litteratur
Wikipedia