Vitamin A
Vitamin A (retinol) trengs ikke av plantene, men lages hos mennesker fra karotenoider for eksempel beta-karoten, kalt provitamin A, og som finnes i membranene i plastider: kloroplaster i grønne blad eller kromoplaster, for eksempel i gulrot.
Vitamin B
Plantene bruker vitamin B-komplekset bestående av thiamin, riboflavin, biotin, nikotinamid, lipoinsyre og folinsyre. Plantene trenger ikke vitamin B12 (cyanokobalamin) som inneholder kobolt, men ved nitrogenfiksering trenger de nitrogenfikserende bakteriene vitamin B12 som de lager selv. Bakterier bruker vitamin B12 (kobolamin) til overføring av enkarbon forbindelser og ved syntese av deoksyribose.
Thiamin (vitamin B1) er et koenzym for alfa-ketosyredekarboksylaser og oksidaser, samt transketolaser.
Riboflavin (vitamin B2) inngår i koenzymet flavin mononukleotid (FMN) og flavin adenin dinukleotid (FAD) og brukes av flavoproteiner som katalyserer redoksreaksjoner.
Pyridoksal (vitamin B6) i finnes i formene pyridoxal, pyridoxin og pyridoxamin og inngår i form av pyridoxalfosfat i en rekke enzymkatalyserte reaksjoner som transaminering, dekarboksylering og racemering. Pyridoksalfosfat danner Schiff-base med aminosyrer.
Nikotinamid (niacin) som er en del av koenzymene nikotinamid adenin dinukleotid (NAD +) nikotinamid adenin dinukleotidfosfat (NAD(P)+) og brukes av dehydrogenaser og reduktaser.
Lipoinsyre som inneholder svovel trengs av enzymer som overfører acyl-grupper og metylamin for overføring av en-karbon-grupper og deltar i elektrontransport.
Folinsyre i form av tetrahydrofolinsyre brukes for å overføre en-karbon (C1) eller format (maursyre).
Biotin inneholder svovel og brukes til å overføre karboksylgrupper i karboksylaser og transkarboksylaser. Biotin kan bindes kovalent til lysin i proteiner. Mennesker kan ikke lage biotin og må ha det tilført gjennom kosten. Biotin brukes også i molekylærbiologisk sammenheng siden det kan bindes avidin eller streptavidin merket med en fluorescerende markør.
Vitamin C
Vitamin C (askorbinsyre) er vannløselig og finnes i store mengder i alle deler av planten og beskytter mot oksidative skader og radikaler gjennom bl.a. askorbat-glutathion-syklus.
Skjørbuksurt (Cochlearia officinalis) i korsblomstfamilien var et av midlene som ble brukt for å hindre skjørbuk ved mangel på vitamin C. Skjørbuk var et problem på lange reiser med seilskip, inntil man oppdaget årsaken. Skjørbuksurt vokser i rikelige mengder ved fuglefjell, og kanskje skjørbuks er effektiv til å utnytte urinsyre fra avføringen som N-kilde ?
Vitamin D
Planten trenger ikke vitamin D, men inneholder ergosterol som kan omdannes til vitamin D2 hos mennesker ved solstråling.
Vitamin E
I plantenes membraner finnes store mengder vitamin E (a-tokoferol) som beskytter mot oksidative skader.
Vitamin K
Vitamin K1 (en stereoisomer av fyllokinon) er et naftokinon i planter med en sidekjede av isopren og som deltar i transport av elektroner og protoner i fotosyntesen tilknyttet fotosystem I. Vitamin K1 (fytomenadion) er fettløselig finnes i alle grønne plantedeler som utfører fotosyntese. Vitamin K finnes i en rekke undertyper avhengig av hvor mange isopren-enheter (n) som inngår i sidekjeden, MK-n hvor n varierer fra 1-7. Vitamin K2 blir laget av bakterier i tykktarmen, og bakteriene kan omdanne K1 til K2. Vitamin K ble oppdaget av den danske biokjemikeren Carl Peter Henrik Dam (1895-1976) og Edward A. Doisy (1893-1986) som fikk nobelprisen i fysiologi og medisin i 1943 for denne oppdagelsen. Vitamin K er en kofaktor som deltar i dannelsen av proteiner i blodkoagulering og binding av kalsium hos dyr og mennesker.