Trykkdrevet transport i silvevet
Silvevet (floemet) er den delen av ledningsvevet i planter som frakter fotosynteseprodukter, men deltar også i intern refordeling av næringsstoffer mellom forskjellige plantedeler dit det er størst behov. I ledningstrengene («bladnervene») ligger silvevet mot undersiden og vedvevet mot oversiden av bladene. Bladlusene, som hører med nebbmunner, sitter derfor på undersiden av blad, fordi dette gir kortest vei for stikkmunnen inn i silevet. Herbivore insekter i i orden nebbmunner (Hemiptera) har utviklet en spesiell stikkmunn som kan trenge gjennom plantevev og cellevegger for å få tak i den næringsrike silvevsaften (floemsaften). Imidlertid må stikkmunnen passere både overhuden (epidermis) og apoplast, før den kommer gjennom plasmamembranen til silrørselementene som danner silrør. Insektet skiller ut et spytt med effektormolekyler og en gel som forsegler stikkmunnen fast til silrøret for å hindre lekkasjer. Transporten i silvevet i planter (floemtransport) er drevet av trykkstrøm slik at det overtrykk slik at bladlusene slipper å suge ut den næringsrike sukkerblandingen, den kommer av seg selv. Nebbmunner kan bidra til å spre plantevirus og fytoplasma. Det foregår et rusningskappløp mellom silvevspsendee insekter og planter. Planten forsvarer seg med P-proteiner, forisomer og kallose som tetter silplatene i silørene og porer i sideveggene, og derved blokkerer transporten av sukkerblandingen og gjør den mindre tilgjengelig. Forsvaret skjer via et patogen-assosiert molekylært mønster (PAMP, elicitorer) som gir immunitet mot insektet. Plantene responderer både på de molekylære signalene og de mekaniske skadene på plantevevet som nebbmunnene forårsaker.
Innholdet i silvevsaften
Hos de fleste planter er disakkardet sukrose hovedbestandelen av karbohydrater i silvevsaften. Hos noen plantarter blir det i stedet fraktet oligosakkarider (raffinose, stakyose, varbaskose) eller sukkeralkoholer (sorbitol og mannitol). Silvevsaften inneholder forskjellige aminosyre blant annet aspartat, glutamat, og de tilhørende amidene asparagin, glutamin, samt nitrogenrik arginin. Silvet inneholder protein, silvevprotein som har til oppgave å tette lekkasjer i transportsystemet, på samme måte som blodproteiner tetter lekkasjer i blodårer. I tillegg finnes organiske syrer, RNA, og flere enzymer i i omsetning av karbohydrater og aminosyrer, protein kinaser, fenol oksidaser, tioredoksiner, og chaperoner. De fleste uorganiske mineralnæringsstoffer, flyttes internt i planten i silvevet og blir derved tilgjengelig for bladlusene. I tillegg finner man nukleinsyrer og plantehormoner.
Ved å kappe av stikkmunnen til bladlus kan plantefysiologer samle opp dråper med silvevssaft for å studere innholdet.
Honningdugg som næring for insekter og sopp
Svart jordmaur (Lasius niger), kalt «sukkermaur», svart tremaur/ oransjemaur (Lasius fuliginosus), og rød skogsmaur (Formica rufa) henter sukker fra honningdugg. Det samme gjør veps (Paravespula sp.), men også andre arter som båndskorpionflue (Panorpa communis). Honningbier kan samle honningdugg som inngår i honningen. Svertesopp er askomyceter blant annet i slektene Alternaria og Cladosporium.
Enkelte år er det spesielt store bladlusangrep på nytte- og prydplanter.